Søk

– Et nytt langt skritt i riktig retning

Sverre Bromander, leder for Juristforbundet – Stat, sier at det lønnssystemet Akademikerne arbeider for ikke er et eksperiment. – Dette er system som virker i privat sektor og som for femten år siden ble innført i kommunen, og som har vist at det ivaretar kompetanse på en langt bedre måte enn det staten har klart til nå (Foto: Thomas Haugersveen)

Leder av Juristforbundet-Stat gleder seg over utviklingen av et nytt lønnssystem i staten. – Vi ser jo at vi er på riktig vei når vi ser hvilke propagandaapparat som settes i gang mot den avtalen Akademikerne inngikk fjor, og som forsøker å snakke ned avtalen, og det tilsvarende kan vi nok forvente oss i år.

Akademikerne har kommet til enighet med staten i det som i år er et mellomoppgjør. I fjor ble Akademikerne enige med staten om at lønnsutviklingen for Akademikernes medlemmer, og dermed for Juristforbundets medlemmer i staten, skal bestemmes lokalt i den enkelte virksomhet. Årets oppgjør har vært en oppfølging av det partene ble enige om i fjor: 

Rammen for oppgjøret er på linje med arbeidslivet for øvrig, og all lønn forhandles lokalt. 

Lønnstabellen med lønnstrinn fjernes, og lønn oppgis i kroner. Partene lokalt står fritt til å heve lønningene med et hvilket som helst beløp. 

Lokalt har man mulighet til å opprette arbeidstitler, noe som åpner opp for en større bruk av titler knyttet til arbeidsoppgaver og profesjon. 

Lokalt kan man benytte alle virkemidler: Generelle tillegg til alle medlemmer, individuelle tillegg og eventuelt heving enkeltgrupper. 

Akademikerne har over mange år jobbet for lokale forhandlinger. 

– Dette oppgjøret er et nytt langt skritt i riktig retning. Høy utdanning skal lønne seg, og det har det ikke gjort i staten så langt. Staten som arbeidsgiver må bli langt flinkere til å ivareta de med høy utdanning. Med lokale forhandlinger baseres lønnsutvikling for den enkelte i større grad på utdanning, kompetanse, ansvar, innsats og resultater – et ønske fra organisasjoner som representerer ansatte med høyere akademisk utdanning gjennom mange år. For arbeidsgiver er det viktig å kunne bruke lønn som virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg riktig og høy kompetanse, sier Sverre Bromander, leder for Juristforbundet – Stat. 

Han mener det har vært helt avgjørende å få gjort noe med lønnsfastsettelsen i staten. 

– I årevis har akademikere i staten vært lønnstaperne. Det skyldes at det gamle systemet, sjelden eller aldri har verdsatt og ivaretatt de med høy utdanning. 

Bromander sier det nye systemet gir resultater. 

– I staten så vi allerede i fjor at overgangen til lokale forhandlinger ga våre medlemmer en gjennomsnittlig bedre lønnsutvikling enn andre statsansatte. – De sentraliserte oppgjørene vi hadde frem til i fjor hadde en klar lavtlønnsprofil, der Akademikerne var med å subsidiere andre gruppers lønnsøkning. Tilleggene på lønnstabellen ble fordelt slik at de lavere lønnstrinnene fikk en prosentvis høyere lønnsutvikling enn de høyere trinnene. Nå er den såkalte A-tabellen fjernet. Det betyr at vi ikke lenger skal snakke om lønnstrinn. Lønnstrinn eksisterer ikke lenger. Med egen avtale vil pengene til lokale forhandlinger beregnes av vår egen lønnsmasse. Fordi Akademikernes medlemmer har en gjennomsnittlig høyere lønn enn de øvrige ansatte – blir det mer penger å fordele på våre medlemmer gitt samme økonomiske ramme. 

Når det gjelder hva konkret det økonomiske resultatet betyr i år, skriver Akademikerne: «Rammen for årets oppgjør er på linje med frontfaget og arbeidslivet for øvrig. Hele den disponible rammen på 0,85 prosent av Akademikernes lønnsmasse per 1. oktober 2017 går til lokale forhandlinger. Akademikernes gode oppgjør i 2016 er årsaken til at det er noe mindre friske midler til fordeling i år. Vi fikk høye tillegg i fjor, og tar med denne mergevinsten inn i 2017 som et såkalt overheng i årets oppgjør.»

Sverre Bromander sier Akademikerne nå går foran i en nødvendig utvikling. 

– Vi viser vei til hvordan vi kan utvikle et nytt lønnssystem i staten hvor vi ivaretar alle, også jurister og andre akademikere med høy kompetanse innenfor sine fagfelt. Det går ikke bare utover akademikerne som jobber i staten at staten som arbeidsgiver ikke klarer å ivareta disse arbeidstakerne. 

Han sier dette går ut over alle brukerne av statens tjenester. 

– Staten forvaltning blir forringet at vi ikke klarer å ivareta og beholde alle de med høy utdanning som slutter og går over i bedre betalte jobber. Staten må i en helt annen grad i dag vurdere markedsverdien på kompetansen som arbeidstakerne har, og belønne den tilsvarende, slik at vi ikke opplever at det private markedet fortsetter å være så mye mer attraktivt for akademikere i staten. Det innebærer rett og slett å begynne å betale jurister og andre akademikere det de er verdt. Det er den eneste måten vi kan opprettholde en god og solid statlig sektor i Norge. 

Han understreker at det lønnssystemet Akademikerne arbeider for ikke er et eksperiment. 

– Dette er system som virker i privat sektor og som for femten år siden ble innført i kommunen, og som har vist at det ivaretar akademisk kompetanse eller høy kompetanse på en helt annen og langt bedre måte enn det staten har klart til nå. 

Bromander viser til at lokale forhandlinger har gitt gode resultater for Akademikernes medlemmer i kommunesektoren. 

– Siden innføringen av lokale forhandlinger i kommunene i 2002, har gjennomsnittslønnen for ansatte med høyere akademisk utdanning økt med om lag 100 000 kroner mer enn for tilsvarende utdanningsgrupper som har sentral lønnsdannelse. Dette er en sentral årsak til at jurister ansatt i kommunen har gått forbi jurister ansatt i staten lønnsmessig, sier han. 

– Vi ser jo at vi er på riktig vei når vi ser hvilke propagandaapparat som settes i gang mot den avtalen Akademikerne inngikk fjor, og som forsøker å snakke ned avtalen, og det tilsvarende kan vi nok forvente oss i år. Det er et tydelig tegn på at noen forstår at høy utdanning på sikt kanskje vil lønne seg også i staten, og at akademikere med nytt avtalesystemet forhåpentligvis i fremtiden større grad kan fremstå som lønnsvinnere enn lønnstaper, sier lederen for Juristforbundet – Stat.

Del & skriv ut: