Søk

Samtykkekompetanse til Høyesterett 

Fire ganger har Frostating lagmannsrett avsagt dommer som har konkludert med at vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Det er Frostatings siste dom som nå er anket inn for Høyesterett (Foto: Thomas Haugersveen)

En kvinne som er erklært ikke-samtykkekompetent og underlagt tvungent psykisk helsevern får nå helsevesenets avgjørelser vurdert av landets øverste domstol.  

Kvinnens ankesak er sluppet inn til behandling i Høyesterett. 

Hun krever seg «utskrevet» etter å ha vært underlagt tvungent psykisk helsevern i over seks år, men helsevesenet, tingrett og lagmannsrett mener det ikke er bra for 61-åringen, på tross av at hun har egen bolig, arbeid, anses som velfungerende og har oppdrag som støttekontakt. Høyesterett skal vurdere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, herunder om pasienten har samtykkekompetanse. 

Juristkontakt har i tidligere reportasjer satt søkelyset på saker hvor personer er blitt fratatt råderetten over eget liv som følge av at de er blitt erklært «ikke-samtykkekompetente». 

Justisdepartementets lovavdeling har også kommet med en tolkingsuttalelse av §§ 20 og 33 - Vergemålsloven §§ 20 og 33 – samtykkekompetanse. 

En tolkning som organisasjonen Norsk Forbund for Utviklingshemmede har karakterisert som forvirrende

Når Høyesterett behandler kvinnens sak vil rettskildene på området komme i fokus. 

Den 61 år gamle kvinnen bor for seg selv i en mellomstor norsk by. Hun har hatt kontakt med den psykiatriske helsetjenesten siden 1998, og har vært innlagt i det psykiske helsevesenet flere ganger, både frivillig og under tvungent psykisk helsevern. Hun fikk diagnosen schizoaffektiv lidelse, som regnes som en alvorlig sinnslidelse, i 2009. 

Helsemyndighetene har erklært henne ikke-samtykkekompetent. 

Kvinnen ble innlagt på sykehus til tvungen observasjon på sykehus i desember 2011, og ble da overført til tvungent psykisk helsevern som hun siden har vært underlagt. Siden mars 2014 har hun bodd i egen leilighet, hvor hun jevnlig får besøk av et oppsøkende behandlingsteam fra byens sykehus. 

Hun har begjært seg utskrevet fra tvungent psykisk helsevern flere ganger, men kontrollkommisjonen har ikke tatt begjæringene til følge, og kvinnen har krevd overprøving av vedtakene flere ganger. 

Fire ganger, sist i mai i år, har Frostating lagmannsrett avsagt dommer som har konkludert med at vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. 

Det er Frostatings siste dom som nå er anket inn for Høyesterett. Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. 

En av lagdommerne fant at det ikke er stor sannsynlighet for at kvinnen får sin helsetilstand vesentlig forverret i meget nær fremtid dersom det tvungne vernet opphører. Den dissenterende lagdommeren pekte også på at en overlege ved sykehuset i byen hvor kvinnen bor mener at hun fyller diagnosen diagnosen for Posttraumatisk Stresssyndrom (PTSD) og påpeker at hun ikke er blitt utredet for dette. PTSD er klassifisert som en alvorlig angstlidelse. 

Kvinnen, og hennes prosessfullmektige, advokat Elisabeth Helene Aasen og advokat Tarjei Otto Aasen, fremholdt i lagmannsretten at 61-åringen ikke har noen alvorlig sinnslidelse, og at grunnvilkåret for tvungent psykisk helsevern derfor ikke er oppfylt etter psykisk helsevernloven § 3-3 nr. 3. 

61-åringen mener hun lider av PTSD etter å ha levd i et ekteskap hvor hun var utsatt for vold og etter å ha blitt seksuelt misbrukt. Kvinnens advokater mener at heller ikke noen av tilleggsvilkårene etter psykisk helsevernloven er oppfylt, og at det ikke er stor sannsynlighet for at 61-åringen får sin tilstand vesentlig forverret i meget nær framtid hvis vernet opphører. 

Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet, ved advokat Ida Hjort Kraby og advokatfullmektig Lisa-Mari Moen Jünge, hevdet i Frostating lagmannsrett at kvinnen lider av en alvorlig sinnslidelse og at grunnvilkåret for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, så også tilleggsvilkåret. 

Flertallet i Frostating lagmannsrett, tre lagdommere, kom til at det er stor sannsynlighet for at kvinnen får sin tilstand vesentlig forverret i meget nær fremtid dersom det tvungne vernet opphører, og forkastet anken over tingrettens dom – som gir medhold i fortsatt bruk av tvungent psykisk helsevern. 

Den dissenterende lagdommeren argumenterte blant annet med at ”hun etter 6 års tvungent psykisk helsevern bør få anledning til å teste ut om hun kan makte de utfordringene et liv uten tvangsmedisinering vil innebære.» 

Ankesaken i Høyesterett er foreløpig ikke endelig berammet. 

Del & skriv ut: