Søk

Kritisk til særdomstolsutvalgets forslag 

– Særdomstolsutvalget har flere forslag som etter min mening vil bidra til å svekke domstolenes behandling av saker som gjelder barn om de skulle bli fulgt opp, sier lagdommer Wiggo Storhaug Larssen (Foto: Ole-Martin Gangnes) 

Den nye lederen av Dommerforeningen er opptatt av behandling av saker som gjelder barn i domstolene. 

Wiggo Storhaug Larssen tok 11. juni over som leder av Den norske Dommerforening etter Ingjerd Thune. Wiggo Storhaug Larssen er lagdommer i Gulating lagmannsrett og har sittet i styret i Dommerforeningen i åtte år, de fire siste som nestleder. 

– Engasjementet har sin bakgrunn i en generell interesse for at domstolene og dommernes interesser blir ivaretatt på en god måte. Jeg har sett at foreningen, som har hatt et høyt aktivitetsnivå, kan gjøre en forskjell, sier han. 

– Hva blir viktig å jobbe for fremover? Hvilke utfordringer står dommerne og domstolene overfor?   

– Oppfølging av det viktige arbeidet som nå foregår i Domstolkommisjon. Et viktig fokus for min del er på mandatet; spørsmål som gjelder formell sikring av uavhengigheten, finansiering av domstolene og utnevning av dommere og fremtidig domstolstruktur. Jeg er spesielt glad for at arbeidet med domstolstruktur blir fremskyndet, og kommer som en delinnstilling høsten 2019. 

– Jeg er også opptatt av behandling av saker som gjelder barn i domstolene. Særdomstolsutvalget har flere forslag som etter min mening vil bidra til å svekke domstolenes behandling av saker som gjelder barn om de skulle bli fulgt opp. Etter min mening er det naturlig at Domstolkommisjonen også får mandat til å se på flere av de spørsmålene som ble behandlet i den innstillingen, i et bredere perspektiv. Deler av særdomstolsutvalgets innstilling berører også domstolstruktur og kostnader ved drift av domstolene, sier Larssen. 

– Det blir også viktig å videreføre en konstruktiv dialog med Domstoladministrasjonen og også med Justisdepartementet og Stortingets justiskomite. 

– Ivaretakelse av dommernes lønns og arbeidsvilkår vil alltid stå høyt på agendaen. Særlig er det viktig at dommernes arbeidshverdag ivaretas på en god møte ved den pågående digitaliseringen i domstolene. 

Larssen sier digitaliseringen innebærer en helt ny arbeidshverdag for norske dommere, og representerer langt mer enn et ikt-prosjekt. 

– Dette er et viktig og nødvendig prosjekt, men det er viktig at domstolene ivaretas slik at tilliten opprettholdes og at dommernes arbeidspress ikke blir urimelig høyt. 

Han mener det også er viktig at dommerne har et internasjonalt perspektiv. 

– Jeg har over mange år deltatt i viktig arbeid med uavhengighetsspørsmål i European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ) og det gjøres viktig arbeid i den internasjonale og europeiske dommerforeningen. Det samme gjelder Europarådets rådgivende komite, CCJE. 

Han peker også på oppfølgingen av arbeid for dommerne i Tyrkia og Polen og oppfølging av arbeid i Guatemala. 

– Dommerne i Norden arbeider godt sammen, og til ledermøtet i de nordiske dommerforeningene i høst har vi invitert den polske dommerforeningen Ijustitia, for å gi støtte og oppfølging, sier Larssen. 

Dommerforeningen diskuterte dommernes uavhengighet under et seminar i tilknytning til sitt årsmøte og temaet har lenge stått på agendaen for Dommerforeningen. 

– Domstolenes og dommernes uavhengighet er ikke truet i Norge nå, men det er viktig å legge til rette også for regnværsdager. De har kommet i andre land, for eksempel i Polen, og da er det avgjørende å sikre formelle garantier for uavhengigheten. Det gjøres nå et viktig arbeid rundt dette i Domstolkommisjonen, og det er naturlig for meg å ha fokus på dette arbeidet, og gi innspill til kommisjonen, sier den nyvalgte lederen av Dommerforeningen.      

Del & skriv ut: