Søk

– Betryggende at det foregår en kvalitetssikring i rettspsykiatrien

Randi Rosenqvist har lenge etterlyst bedre organisering av rettspsykiatrien i Norge. Her under ankesaken Anders Behring Breivik anla mot staten. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)

En av landets psykiatere med lengst erfaring innen rettspsykiatri, Randi Rosenqvist, har i årevis etterlyst bedre organisering.

– Jeg veldig positiv til rapporten om prøveprosjektet. Den sekretariatsfunksjonen som man har opprettet i Trondheim fungerer svært bra og bør utvides til å gjelde hele landet. I og med at all kommunikasjon foregår per telefon eller elektronisk, er det ingen grunn til å lage flere slike sekretariater. Dette er en funksjon som brukere av rettspsykiatriske tjenester i alle år har ønsket seg, og det er betryggende at det foregår en kvalitetssikring av de privatpraktiserende sakkyndiges formelle kompetanse, skriver Rosenqvist i en epost til Juristkontakt.

Hun sier at hun mange år har beklaget at hverken Justisdepartementet eller Helsedepartementet har sett at de har hatt et ansvar når det gjelder å organisere og produsere rettspsykiatriske tjenester. 

– Dette i motsetning til rettspatologi, rettstoksikologi og rettsgenetikk som er offentlig forankret, understreker Rosenqvist som fortsetter: 

– Når det gjelder opprettelsen av rettspsykiatrisk institutt, så er dette mer komplisert. Vi har hatt kompetansesentra for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri (SIFER) i Oslo, Bergen og Trondheim i noe over 20 – 25 år. Ingen av disse enhetene har imidlertid fokusert mye på rettspsykiatri, sentrene har hatt mange oppgaver og få med rettspsykiatrisk kompetanse. Det er positivt om man klarer å utvikle et «rettspsykiatrisk institutt» ved at de rettspsykiatriske kreftene ved disse tre stedene samarbeider ytterligere. Men dersom man virkelig vil ha en akademisk rettspsykiatri, må det nok friske penger inn. For å få et akademisk miljø er det ikke tilstrekkelig med en til to fagpersoner hvert sted, påpeker Rosenqvist.

LES OM NY ORGANISERING AV RETTSPSYKIATRIEN HER

Riksadvokatens mann i prøveprosjektets styringsgruppe, førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter, mener rettspsykiatrien samlet sett vil få en bedre struktur og er glad for at domstoler, påtalejurister og forsvarere nå får et system hvor sakkyndiges kompetanse er kvalitetssikret, slik at observasjonene av siktede holder et høyt nivå. 

– De fleste observasjonene holdt sikkert et helt ok nivå også tidligere, men det gjennomgående for observasjonene var at de bar preg av forskjellighet og tilfeldigheter og det var kanskje litt for lite kontroll på kompetansen, sier Soknes til Juristkontakt.

Soknes har et langt liv innen strafferetten bak seg, og sett mange ulike judisielle observasjoner av ulik art som utøvende aktor i retten, og som sjef for statsadvokatembetet i Trøndelag. Blant forslagene som nå er lagt fram, er mer bruk av tvangsinnleggelser for å kunne gi mer treffsikre judisielle observasjoner. 

– Dette er særlig viktig i saker med personer som er preget av en kombinasjon av både rus og psykiatri, som vi ser mer av. Dette er personer det kan være vanskelig å gjøre en god vurdering av uten at de blir innlagt på institusjoner for å bli rusfrie før det gjennomføres en judisiell observasjon, sier Soknes. 

Prøveprosjektet har sikret et system hvor det føres en liste over personer med tilgjengelig kompetanse innenfor rettspsykiatri og psykologi. Når statsadvokatene ser at det kan være nødvendig med judisielle observasjoner av siktede og tar kontakt med Brøset, får de forslag på fire navn på rettspsykiatere med på forhånd godkjente kvalifikasjoner. 

– Aktor og forsvarer plukker da ut til sammen to av dem vi ønsker, og vi kan ta det for gitt at de sakkyndige har den nødvendige kompetansen. Vi kombinerer gjerne også psykiater og psykolog, sier Soknes som forteller at prosessen med å finne rettspsykiatrisk sakkyndige, i motsetning til tidligere, nå går mye raskere. 

– Dette er en ordning som går på tredje året i vår del av landet. At det nå foreslås å bli landsdekkende ser vi på som veldig positivt. Vi som har vært med på prøveprosjektet kan i hvert fall si at vi ikke vil tilbake til det som var, sier Soknes. 

Førstestatsadvokaten mener forslag om en styrket akademisk forankring er positivt og håper utviklingen videre vil kunne føre til en mest mulig korrekt formidling av undersøkelser, resultater og metoder inn til domstolen. 

– Det er her to fag som møtes – jussen på den ene siden og psykiatrien og psykologien på den andre, og det er mye som må forklares. Gjennom mer kursing, som rapporten også omtaler, såkalte b-kurs, og c-kurs, er det et håp om at man også bedre kan klare å skrive og å formidle de sakkyndiges konklusjoner inn til de som skal være med på å avgjøre saken, noe som jo er uhyre viktig for å få et riktigst mulig utfall for alle parter, sier Soknes.

LES REPORTASJE FRA PRØVEPROSJEKTET I JURISTKONTAKT 2/15 

Juristkontakt har bedt både Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om en kommentar til rapporten og forslagene. Direktoratet og Helsedepartementet meldte tilbake at Justisdepartementet skulle påta seg å kommentere, og vi har fått følgende kommentar fra departementet via senior kommunikasjonsrådgiver, Andreas Bjørklund. 

«Pilotprosjektet i rettspsykiatri prøves ut ved Kompetansesenteret for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim. Prosjektet startet opp i 2014, i utgangspunktet for to år. Prosjektet videreføres i sin nåværende form i 2017. Det er foretatt en evaluering som viser at prosjektet har gode resultater og som anbefaler en landsdekkende organisering av rettspsykiatrien etter modell av pilotprosjektet. Det overordnede målet med modellen er å bedre domstolenes og påtalemyndighetens tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet. En effekt er blant annet at oppnevningsprosessen er både raskere og enklere for rekvirentene. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet mottok prosjektets sluttrapport 8. desember 2016. Departementene samarbeider om oppfølgingen av prosjektet og er i dialog om nasjonal implementering av modellen.»

LES HELSEDIREKTORATETS FORSLAG OG ANBEFALINGER HER


Del & skriv ut: