Søk

”Legitime meninger om menneskerettighetene bør ikke forbeholdes et særlig lærd presteskap eller elite” 

F.v. Asle Toje, Marius Emberland og Ole Gjems-Onstad diskuterte blant annet debattklimaet på menneskerettighetsfeltet under boklanseringen. 

Professor Ole Gjems-Onstad ønsker med en ny bok å få mer kritisk debatt om menneskerettighetsjussen. 

– Jeg håper vi kan åpne opp diskusjonen og utvide hva som kan drøftes, sier Ole Gjems-Onstad om ny bok. 

Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap på Handelshøyskolen BI, er ute med boka ”Menneskerettigheter – en verden uten helvete”, der han tar et kritisk blikk på hvordan rettighetene har utviklet seg, menneskerettighetsbevegelsen og juristenes rolle. 

Menneskerettsorganisasjoner og aktivister inflaterer og trivialiserer menneskerettighetene – og menneskerettighetsbrudd er i Norge for ofte blitt en tom frase, skriver han. Boka tar opp problemstillinger som overpolitisering der alt blir menneskerettigheter, absolutte fortolkninger der rettigheter ikke balanseres opp mot hverandre og rettigheter uten tanke på budsjettbegrensninger. 

Den tar også for seg debattklimaet innen menneskerettighetsjuss. 

– Disse diskusjonene blir fort veldig intense og emosjonelle. Jeg håper vi kan åpne opp diskusjonen og utvide hva som kan drøftes, sa Gjems-Onstad da boka ble presentert under et frokostmøte 9. mai. 

I boka skriver han: ”I en debatt om menneskerettigheter kan det bli ekstra intenst ut fra en slags kvasi-religiøs holdning. I mange deler av verden fyller menneskerettighetene et religiøst vakuum. I Norge kan de også inngå i en misjonstradisjon der et moralsk selvbevisst lite folk i nord skal frelse mer primitive land inn i et etisk riktig perspektiv. Alternative synspunkter som undergraver den selvbevissthet misjonen forutsetter, kan derfor irritere ekstra mye”. 

– Jeg mener vi i debatt om dette må kunne enes om at vi er enige om prinsippene i menneskerettighetene - selv om vi ikke alltid er enig i tolkningen, sa Gjems-Onstad ved lanseringen. 

”Menneskerettighetene bør ikke få et religiøst anstrøk som pretenderer å være altomfattende og allvitende. Legitime meninger om menneskerettighetene bør ikke forbeholdes et særlig lærd ”presteskap” eller elite”, heter det i boka. 

Han etterlyser mer kritisk debatt om temaet. 

– I norsk menneskerettighetslitteratur er det vanskelig å finne noen kritiske perspektiver. Det finnes derimot i internasjonal litteratur om emnet. Jeg tror man fra menneskerettighetsmiljøet ville tjent saken bedre ved å være litt mer nyansert og mer kritisk, spesielt i forhold til FN. 

I boka tar han for seg flere dommer og tolkninger av rettigheter og han kommer også med forslag til alternative tilnærminger og hva han mener kan gjøres annerledes. 

Til lanseringen var også Asle Toje, medlem av Nobelkomiteen, og Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten invitert for å kommentere boka. Toje mente temaet i boka treffer godt i et internasjonalt perspektiv. 

– Boka er i spydspissen på det som er en internasjonal diskusjon om menneskerettigheter. Boka er ikke en anti-menneskerettighetsbok, men også dette feltet må utsettes for kritikk. I domstolene utøves det makt på dette området som må granskes og kritiseres på linje med annen makt. 

– Det er en viktig debatt fordi menneskerettighetene har malt seg inn i et hjørne. Det har vært en tanke om at menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidige. Men menneskerettighetene er ikke universelle og rettigheter kommer i konflikt med hverandre, sa Toje. 

Også han mener rettighetene eser ut og det går inflasjon i dem. 

– Dette er et problem som ikke kommer til å løse seg selv. Vi ser at dommerne i realiteten blir lovgivere. De som tolker lovtekstene tar seg til rette og flere eksempler viser at dommere i internasjonale domstoler griper inn i det som burde være politiske prosesser. Det kan brukes som et brekkjern for en viss politisk oppfatning. 

Toje bruker innvandringsdebatt i Danmark som eksempel. 

– Da daværende statsminister i Danmark, Anders Fogh Rasmussen, i 2001 strammet inn regelverket på innvandringsområdet sa landets menneskerettighetsmiljø at det som ble satt i verk ikke var lovlig. Betyr det at Danmark har brutt menneskerettighetene siden 2001? Vi ser at mange i dette systemet eller i denne bevegelsen ikke ønsker debatt om menneskerettighetene, men i stedet antyder at de som mener noe annet har moralske eller intellektuelle mangler, sa Toje. 

Marius Emberland, som har ansvar for menneskerettigheter hos Regjeringsadvokaten, ville ikke stille seg bak mange av analysene og forslagene i boka, men var enig i at debatt er nødvendig. 

– Det er ofte vanskelig å enes om hva man snakker om når man sier menneskerettigheter, fordi rettighetene kommer til utrykk i tekster som er overordnet formulert. Og selv om man som jurister er enig om spillereglene for tolkning av tekster kommer man likevel til ganske ulike resultater påvirket av politiske eller filosofiske holdninger. I en slik debatt snakker man enten forbi hverandre eller ikke med hverandre i det hele tatt. Det er et felt der man finner islett av sterke politiske og ideologiske føringer. 

Når det gjelder forskning på dette feltet, mente han at forskningen og ”menneskerettsbevegelsen” er nært forbundet. 

– Hovedinntrykket er at forsker og forskningsobjekt er veldig enige og har samme utgangspunkt. Det er vanskelig å finne juridisk litteratur på dette området som er spørrende. Jeg opplever heller ikke at mange går menneskerettighetsbevegelsen etter i sømmene. Det er heller ikke mye forskning på dommenes bruk av normene i menneskerettighetene selv om det ligger dommermakt i utlegning av menneskerettighetene. Her må akademia gå i seg selv og se på om det er tydelig kritisk distanse mellom forskning og forskningsobjekt. Hvis ikke, blir det ikke særlig vitenskapelig, sa Emberland.   

Del & skriv ut: