Søk

DA uten oversikt over salærutbetalingstid 

Juristforbundet har spurt om en oversikt over gjennomsnittlig salærutbetalingstid. Det har ikke DA, men sier at økt bruk av elektroniske salærkrav vil redusere utbetalingstiden. (Foto: Hampus Lundgren) 

DA svarer etter at Juristforbundet etterspør praksis når utbetaling av salærkrav skjer etter fristen.  

I fjor høst gikk Forum for næringsdrivende i Juristforbundet ut i Juristkontakt med et hjertesukk; advokater og rettshjelpere er lei av å måtte purre på utbetaling av salærkrav. Salær skal vanligvis betales innen 30 dager etter at salæroppgaven er sendt inn. Men selv om det ikke er noen mangler ved salæroppgaven, kan det ta mer tid enn inntil 30 dager, erfarer Forum for næringsdrivende. 

– Advokater og rettshjelpere som har påtatt seg oppdrag som dekkes etter ordningen med fri rettshjelp, må vente i opptil flere uker på oppgjør. Hva er bakgrunnen for uvanen med sein utbetaling?, spurte de og mente det ser ut som utbetalinger i flere tilfeller skjer når domstolen eller fylkesnemndene har tid. 

De minnet om at beløpene kan utgjøre en stor del av inntjeningen som skal dekke driftsutgifter, forskuddsskatt, merverdiavgift og lønn. 

– Når advokater og andre etterlyser salæret, kan vi få svar som at det er så mye å gjøre i domstolen eller fylkesnemnda det gjelder, eller at saksbehandleren, nemndslederen eller dommeren har ferie, fortalte advokatene og rettshjelperne. 

I et brev til Domstoladministrasjonen (DA) fra Juristforbundet etterspørres praksis for utbetaling av salær. 

”Det får ingen konsekvenser for utbetalende instans hvorvidt tidsfristene overholdes etter dagens ordning. Erfaring tilsier at selv om det ikke hefter mangler ved oppgavene, tar det ofte langt over 30 dager (...) Vi minner om at advokatene må betale merverdiavgift i forhold til når beløpet er fakturert, og ikke når beløpet er kommet inn. På denne måten må advokaten forskuttere innbetaling av merverdiavgift på beløp som ikke er mottatt fra staten” skriver Juristforbundet i brevet til DA. 

DA svarer i et brev fra januar i år at de er kjenner til problemet med sen utbetaling. 

”DA er kjent med at det av ulike årsaker forekommer tilfeller hvor utbetaling skjer etter 30 dager. Blant annet i saker med flere aktører, hvor retten vil vurdere alle salærkravene samlet, men aktørene ikke leverer salærkravet samtidig (..) Salærkrav som dommer vurderer å endre medfører også økt saksbehandlingstid”, svarer DA. 

Juristforbundet spør også om å få en oversikt over gjennomsnittlig salærutbetalingstid. Det kan ikke DA oppgi. 

”Salærkrav sendes først til retten for salærfastsettelse, deretter sender retten salærkravet til utbetaling via domstolenes system for inngående faktura. Denne praksisen, samt at salærkravene i hovedsak leveres på papir medfører at DA ikke kan oppgi gjennomsnittlig salærutbetalingstid”, skriver DA. 

Og videre: 

”Det er varierende praksis blant advokater om de sender papirfaktura med salærkravet. Det varierer også om faktura har samme dato som salærkravet, eller om de setter fakturadato frem i tid. Salærkrav som mottas i domstolen blir påført innkommet dato. Innkommet dato blir ikke registrert i domstolenes fakturasystem. Salærkravets dato eller fakturadato blir registrert. Dette medfører usikkerhet knyttet til «dato-behandling», derfor er det ikke mulig å foreta nøyaktige tidsanalyser knyttet til salærbehandling”. 

DA minner i brevet om at det er anledning til å klage på lang saksbehandlingstid, også ved sen behandling av salærkrav: 

”Dersom forsinkelsen er knyttet til en dommeroppgave, er Tilsynsutvalget for dommere rett instans. Ligger forsinkelsen på saksbehandlernivå, er det mulig å henvende seg til domstollederen i den aktuelle domstolen.” 

Når det gjelder til tak for å redusere salærutbetalingstiden, svarer DA at man tilbyr en løsning for å levere salærkrav elektronisk via Aktørportalen på domstol.no. 

”Per dags dato er andelen elektroniske salærkrav om lag 15 % av totalt antall salærkrav (om lag 90.000 per år). Økt bruk av elektroniske salærkrav vil redusere utbetalingstiden, og vil sikre at datofelt blir anvendbare til analyseformål”, skriver DA.   

Del & skriv ut: