Søk

Fem års fengsel for å ødelegge kulturminner  

Økning av strafferammen i svalbardmiljøloven vil innebære at den som begår grov kriminalitet mot kulturminner på Svalbard vil kunne straffes med inntil fem års fengsel - mer enn dobbelt så mye som om lovbruddet var begått på fastlands-Norge. 

Økende turisme og mer ferdsel på Svalbard krever økt vern av miljø og fredede kulturminner, mener Klima- og miljødepartementet. Nå foreslås det å øke strafferammen fra tre til fem års fengsel for den som begår grov kriminalitet mot miljø og kulturminner på øya. 

Som følge av en aldri så liten lovkuriositet vil dermed grove forbrytelser rettet mot kulturminner kunne straffes langt hardere på Svalbard etter svalbardmiljøloven enn tilsvarende kriminalitet begått på fastlands-Norge etter kulturminneloven, dersom lovforslaget vedtas. 

“En streng generell strafferamme vil kunne virke allmennpreventivt i forhold til uheldige aktiviteter, bl.a. som følge av stadig økende turisme og ferdsel generelt, og bidra til økt bevissthet om Svalbard-kulturminnenes spesielle og sårbare karakter”, skriver Miljødirektoratet i høringsnotatet som ble sendt ut 19. januar i år. 

Forslaget om å utvide strafferammen i svalbardmiljøloven kom etter at regjeringen i desember i fjor sendte på høring et forslag om å innføre overtredelsesgebyr og å heve strafferammene i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven, der det blant annet er foreslått å heve strafferammen i naturmangfoldloven fra 3 til 5 års fengsel for grove overtredelser. Forslaget til økt strafferamme i de nevnte lovene på fastlands-Norge innebærer imidlertid ikke endringer i kulturminneloven, som har to års strafferamme dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. 

Svalbard har sin egen ”Lov om miljøvern på Svalbard” (svalbardmiljøloven) som er en samlet regulering av natur- og kulturmiljøet på øya og dekker rettsområder som på fastlandet i hovedsak er regulert i forurensningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Økning av strafferammen i svalbardmiljøloven innebærer derfor at den som begår grov kriminalitet mot kulturminner på Svalbard vil kunne straffes med inntil fem års fengsel - mer enn dobbelt så mye som om lovbruddet var begått på fastlands-Norge. 

I forslaget til endringer i strafferammen i naturmangfoldloven begrunner Klima- og miljødepartementet økningen blant annet med at det vil sikre en bedre etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser. 

”I tillegg vises det til at rettspraksis gir uttrykk for at man av allmennpreventive grunner bør reagere strengt i saker om miljøkriminalitet, samtidig som straffeloven § 240 ikke dekker viktige former for svært alvorlig miljøkriminalitet”, skriver Miljødirektoratet. 

Forslaget til endring av lovene på fastlands-Norge gjør at Klima- og miljødepartementet mener det er nødvendig å endre loven på Svalbard. Den foreslåtte endringen i naturmangfoldloven § 75 medfører etter Miljødirektoratets vurdering behov for å endre straffebestemmelsen i svalbardmiljøloven tilsvarende, på̊ grunn av prinsippet om at miljøregelverket skal være minst like strengt på̊ Svalbard som på̊ fastlandet, skriver Miljødirektoratet. 

Direktoratet peker blant annet på at departementet i forarbeidene til svalbardmiljøloven ( (Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) viste til at strafferammen for overtredelser av miljøforskrifter gitt med hjemmel i § 4 i svalbardloven av 1925 til dels var lavere enn strafferammene i miljøregelverket på̊ fastlandet, og uttalte: 

"Departementet mener at dette ikke er tilfredsstillende, sett på̊ bakgrunn av de unike miljøverdier som finnes på̊ øygruppen, og på̊ bakgrunn av at miljøregelverket bør være minst like strengt på̊ Svalbard som på̊ fastlandet". 

I forarbeidene vises det også̊ til at de særskilte forholdene på̊ Svalbard med store avstander og folketomme områder gjør at det kan være tilfeldig om en overtredelse blir oppdaget og møtt med straffereaksjoner. Det er derfor av desto større allmennpreventiv betydning at reaksjonen er merkbar, skriver Miljødirektoratet. 

I høringsforslaget heter det videre: “ Miljødirektoratet mener at disse hensynene tilsier at strafferammen i svalbardmiljøloven ikke kan bli liggende etter rettsutviklingen på̊ fastlandet. Straffebestemmelsen i svalbardmiljøloven er basert på̊ en modell der det gjelder den samme strafferammen for alle former for miljøkriminalitet. Denne modellen videreføres med forslaget, slik at det ikke differensieres mellom de ulike formene for miljøkriminalitet. Man fører dermed også̊ videre systemet med at man på̊ noen områder har en strengere strafferamme på̊ Svalbard enn det som er tilfelle for tilsvarende felt på̊ fastlandet. Dette gjelder f.eks. fredede kulturminner. Svalbard-kulturminnenes karakter og klimatiske forhold gjør at både faste kulturminner, og særlig løse kulturminner ute i terrenget, er ekstremt sårbare i forhold til menneskelige aktiviteter”, skriver Miljødirektoratet i høringsnotatet som det har sendt ut på vegne av Klima- og miljødepartementet. 

Både høringsforslaget om utvidet strafferamme i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven – og det siste forslaget om å øke strafferammen i svalbardloven – har høringsfrist 5. mars. 

Og det er ikke bare Klima- og miljødepartementet som er bekymret for at uvurderlige kulturminner skal forsvinne på Svalbard, blant annet som følge av en sterkt økende turisme. Forskere har igangsatt overvåking av kulturminner på øya ved hjelp av droner, skriver forskning.no 

I den sist tilgjengelige årsrapporten fra Sysselmannen, fra 2016, beskrives økningen i antall turister: 

Volumet på antall tilreisende til Svalbard i forbindelse med reiselivsaktiviteter viser en stabil vekst. Det var i 2016 en økning på ca.10 % i antall gjestedøgn på Svalbard, fra 131.000 gjestedøgn i 2015 til 144.000 gjestedøgn i 2016. En satsning på markedsføring i siste kvartal med fokus på nordlys og polarnatt kan forklare noe av økningen. 36 oversjøiske cruiseskip hadde anløp i Longyearbyen sommeren 2016. Totalt brakte de med seg i overkant av 41.000 cruisepassasjerer, noe som tilsvarer en økning på ca.10 % i forhold til året før. 

Høyesterett avsa i juni i fjor en dom mot en mann som gjennom en årrekke hadde gjort funn av gjenstander fra oldtiden, uten å melde fra til myndighetene, og gikk der gjennom betydningen av straff i slike saker.   

Del & skriv ut: