Søk

Tre av 32 klager endte med kritikk 

I én av sakene som endte med kritikk i 2017, ville to av de fem medlemmene av utvalget som behandlet saken, gi advarsel mot en tingrettsdommer. Flertallet fant at det måtte holde med at dommeren fikk kritikk. 

Av 32 klager på norske dommere i fjor endte tre med kritikk. I de øvrige 29 sakene konkluderte tilsynsutvalget med at det ikke var grunnlag for disiplinærtiltak.  

Det viser en gjennomgang Juristkontakt har gjort av avgjørelsene til Tilsynsutvalget for dommere, som behandler klager på, og vurderer disiplinærtiltak, mot dommere. 

To av klagene som endte med kritikk gjaldt dommernes oppførsel i retten, og ble påklaget av aktører i de aktuelle rettssakene. I begge sakene konkluderte utvalget med at dommerne hadde vært unødig nedlatende overfor klagerne, som parter i saken. 

En viktig rettesnor for tilsynsutvalgets vurdering av dommeradferd er om det er påvist forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene og dommerne, herunder om det foreligger brudd på de etiske prinsippene for dommeratferd. Tilsynsutvalget har to tilgjengelige disiplinærtiltak det kan bruke, kritikk eller advarsel, avhengig av sakens alvorlighetsgrad. Advarsel gis svært sjeldent, viser statistikken. 

Men i én av sakene som endte med kritikk i 2017, ville to av de fem medlemmene av utvalget som behandlet saken, gi advarsel mot en tingrettsdommer. Flertallet fant at det måtte holde med at dommeren fikk kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk. Utvalgets avgjørelse er anonymisert. 

Les hele avgjørelsen her   

Den aktuelle saken gjaldt forhold som tingrettsdommeren hadde gjort på sin fritid, utenfor tjeneste. Han ble i 2016 kontaktet av en kvinne som var i en samlivskonflikt med sin samboer, og bestemte seg for å hjelpe henne, uten betaling. Selv om forholdene skjedde på fritiden fant tilsynsutvalget dommerens overtramp som så grove at det var nødvendig med en reaksjon. 

I følge utvalgets vedtak har dommeren blant annet brukt ”krenkende og truende uttalelser” overfor kvinnens samboer og en kvinne som samboeren angivelig hadde et forhold til. ”Disse ble utsatt for press for å gå tilbake på det de sa, gjøre innrømmelser og komme med en bestemt forklaring. Han har vært pågående og klar i sin mening om at begge snakket usant, og har fremsatt utsagn sterkt farget av tilknytningen til den ene siden”, heter det blant annet i tilsynsutvalgets begrunnelse for vedtaket. 

Det heter videre: ”Dette er en type opptreden som ikke forventes av en dommer, som berører dommerrollen, som utfordrer domstolenes verdighet, og som skader respekten og tilliten til dommerne. Det passerte er ikke forenlig med dommeretiske krav, uavhengig av om det skjer i eller utenfor tjeneste. Etiske prinsipper for dommeratferd punkt 13 første og tredje ledd er brutt.” 

Dommeren nekter for at han hadde brutt disse etiske prinsippene, viste til at han hadde vært nøye på å ikke opptre som dommer, og hevdet selv at han bare gjorde det alle og enhver burde gjøre når noen som trenger det, ber en om hjelp. 

I sitt vedtak siterer utvalget omfattende fra brev og e-poster og skriver: ”Tilsynsutvalget har funnet grunnet til å sitere så vidt omfattende fra dommer As henvendelser til vitnet G for å eksemplifisere fremgangsmåten og hva det dreier seg om. For Tilsynsutvalget er dette tilstrekkelig til å avgjøre disiplinærsaken.” 

Saken kom til Tilsynsutvalget for dommere først ved at en advokat tok kontakt med sorenskriveren i tingretten hvor dommeren jobber. Sorenskriveren fant grunn til å orientere tilsynsutvalget om de påståtte forholdene, og utvalget fant grunnlag til å ta saken til behandling av eget tiltak. Om dommerens engasjement som rådgiver – og også prosessfullmektig – skriver utvalget at det ikke er noe forbud mot et slikt engasjement, men at det avgjørende for vurderingen blir om dommeren har utvist nødvendig forsiktighet i sin rådgivning og engasjement. 

Utvalget skriver også:

Terskelen for kritikk for dommerens forhold utenfor tjenesten er høy. Det er i forarbeidene til domstolloven § 237 presisert at kritikk for slike forhold skal "være forbeholdt de ekstraordinære situasjoner og at det må utvises tilbørlig respekt for den enkelte dommers privatliv". Dette følger av at kjerneområdet for Tilsynsutvalgets disiplinærmyndighet er dommerens opptreden i tjenesten, spesielt arbeidet med rettssakene. Når utvalget også er gitt mulighet til å reagere med disiplinærtiltak på forhold utenfor tjenesten, er det derfor et utgangspunkt at denne muligheten er snevrere enn for tjenesterelaterte forhold, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) side 110. Behovet for å reagere er størst dersom forholdet har betydning for dommergjerningen, mens det bør utvises større varsomhet dersom forholdet er av privat eller sensitiv karakter. Denne saken gjelder ikke direkte sammenblanding av roller, men den gjelder eget utadrettet engasjement i [...] rettstvister og således i kjerneområdet for dommer As virke. Det gjelder ikke private forhold på en annen arena. Tilsynsutvalget legger derfor som utgangspunkt for vurderingen til grunn at forholdet har betydning for dommergjerningen. 

Del & skriv ut: