Søk

Lyd- og bildeopptak kan bli innført i 2019-2020 

– En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen (Foto: DA) 

– Generell innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene bør kunne skje i 2019-2020 dersom vi får bevilgninger til de økte kostnadene.  

Dette sier direktør i Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke til Juristkontakt, etter at Solberg II-regjeringen i sin politiske plattform lover å ”trappe opp arbeidet med å innføre lyd- og bildeopptak i norske domstoler.” 

Norge er fortsatt ett av få land i Europa hvor en tiltalt, et vitne eller andre av rettens aktører kan si én ting under rettsforhandlingene og senere hevde han eller hun sa noe annet, uten å risikere å bli konfrontert med udiskutabel dokumentasjon på hva som ble sagt, i form av et lydopptak. Det er mangel på sikring av parter og vitners forklaringer i domstolene til tross for at både dommere, advokater og sentrale justispolitikere gjennom en årrekke, og gjennom ulike regjeringer, har påpekt at lydopptak vil være et viktig rettssikkerhetstiltak. 

I dokumentet ”Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre” lover de tre regjeringspartiene nå skjerpet innsats på innføring av dette etterlengtede rettssikkerhetstiltaket i sin regjeringsperiode fram til 2021. Dermed kan det bli den nye justis-, beredskaps- og innvandringsministeren, Sylvi Listhaug som endelig sikrer at forklaringer som gjøres i norske rettssaler blir tatt opp og lagret for ettertiden. 

Direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Svein Marius Urke reagerer positivt på regjeringspartienes løfte om skjerpet satsing på dette området. 

– Vi er kjempefornøyde med at regjeringen ønsker å trappe opp arbeidet med å innføre lyd- og bildeopptak i domstolene. Norge er et av få land som ikke dokumenterer innholdet i parts- og vitneforklaringer rettsmøter. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. I tillegg gir lyd- og bildeopptak i tingretten en del muligheter for å forenkle ankeprosessen. En slik ordning er forutsatt i tvisteloven, men ikke finansiert. Nå er det også forutsatt i forslaget til ny straffeprosesslov, sier Urke til Juristkontakt. 

Prøveprosjekt i gang Urke viser også til at Domstoladministrasjonen siden 2016 har vært i gang med et prøveprosjekt i Tromsø tinghus. Da prøveprosjektet ble innført skrev DA følgende på sin nettside: ”Mandag 10. oktober 2016 var en merkedag i norsk rettshistorie. Da startet utprøvingen for lyd- og bildeopptak av parts- og vitneforklaringer i Nord-Troms tingrett og en sak i Hålogaland lagmannsrett. Begge domstolene holder til i Tromsø tinghus.” 

Ved å installere opptaksutstyr i fem av tinghusets elleve rettssaler har prosjektet blant annet hatt som formål å se på arbeidsflyten mellom tingretten og lagmannsretten ved ankebehandling. Det har i lang tid vært antatt at innføring av opptak fra rettsforhandlingene vil kunne være med på å spare betydelig tid i denne prosessen og sikre en bedre kvalitet i rettsvesenet. 

– Det har vist seg å være verdifullt for å få erfaring, se hva som fungerer best og hvilke behov der er. Det er fortsatt behov for å prøve ut noen deler i andre instans. For at vi skal kunne prøve ut dette må vi ha på plass lovhjemmel og vi forventer at lovforslaget kommer til Stortinget i vår. Da vil vi kunne prøve ut i lagmannsretten i løpet av første halvår 2018 og i 2019. I 2019-2020 bør prosjektet gå over til generell innføring i domstolene. Det er dog avhengig av bevilgninger for de økte kostnadene. Endelig beløp for dette avhenger av valg av løsning. For 2018 er utprøvingsprosjektet underfinanseiret med to millioner og må vesentlig styrkes i 2019 dersom innføringen skal forseres. Domstoladministrasjonen skal sørge for at tiltaket kan gjennomføres raskt dersom vi får på plass nødvendig lovhjemmel og finansiering, sier Urke til Juristkontakt. 

Del & skriv ut: