Søk

Uenighet om blindsensur ved karakterklager 

– Blindsensur er helt grunnleggende for å sørge for at besvarelser får så riktig karakter som mulig. Dersom den påklagede sensuren skal danne det sentrale grunnlaget for sensuren i andre instans, så forsvinner langt på vei formålet med klageordningen, sier Lars Sørensen, leder av Juristforbundet-Student.

Bør ordningen med blindsensur ved klage på karakter endres tilbake til det gamle systemet? Ja, mener universitets- og høyskolejuristene. Jusstudentene er helt uenig. 

Hvis en student klager på eksamenskarakter, får den nye sensoren i dag kun selve eksamensbesvarelsen til vurdering. Såkalt ”blind klagesensur” ble innført i 2014, etter ønske fra blant andre Norsk studentorganisasjon. Bakgrunnen var et ønske om en ordning som var lik for alle institusjoner og som sikret en mest mulig nøytral vurdering. 

Sensor får ikke få vite hva opprinnelig karakter er, begrunnelse for karakter eller kandidatens begrunnelse for klage. 

Tidligere fikk ny sensor tilgang på opprinnelig karakter, begrunnelse og studentens klage.  

I forbindelse med forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven har spørsmålet om blind klagesensur kommet opp til debatt i høringsrunden. Kunnskapsdepartementets foreslår en ny ordning som skal gjelde der vurderingen av en besvarelse endres med to karakterer eller mer etter ny sensur på grunn av klage. 

Om bakgrunnen for forslaget skriver departementet i et høringsnotat: ”Det har i den senere tid vært oppmerksomhet rundt forskjeller mellom førstegangssensur og klagesensur. Det har skjedd flere ganger at en vurdering av en besvarelse har resultert i en forskjell på to karakterer eller mer etter ny sensur på grunn av klage.” 

”I ettertid har det vist seg at det kan forekomme store avvik mellom første og andre gangs sensur når sensuren er "blind". Innvendingene som fremmes mot blind sensur er at sensuren oppleves å være tilfeldig og urettferdig”, skriver departementet. 

Departementet ønsker ikke å avvikle den blinde klagesensuren for å bøte på problemene, men mener at ordningen heller avdekker et underliggende problem. 

Det foreslås derfor tiltak for å bøte på dette. Det foreslås krav til økt sensorveilledning og dessuten at ”hvis karakteren ved ny sensur endres med to eller flere karakterer, uavhengig av om karakteren har endret seg til det bedre eller det dårligere, skal utdanningsinstitusjonen i henhold til fvl. § 35 foreta en vurdering av om det siste sensurvedtaket bør omgjøres.” 

”Det er utdanningsinstitusjonen som har det faglige ansvaret for gjennomføring av eksamen og sensur, og departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å finne gode ordninger for de unntaksvise tilfellene der det er så stort sprik i karakter at det må vurderes om et sensurvedtak skal omgjøres(...)Departementet mener at institusjonene alltid bør foreta en slik vurdering hvis det er et avvik på to karakterer eller mer”, skriver departementet. 

Juristforbundets universitets- og høyskoleforening ønsker imidlertid å fjerne hele ordningen med blindsensur. Foreningen organiserer rundt 340 jurister i undervisnings- og forskerstillinger eller i teknisk administrative stillinger på de fleste universiteter og høyskoler. 

”Som et hovedsynspunkt vil vi framheve at innføringen fra høsten 2014 av blindsensur som eneste tillatte klagesensurordning har forsterket svakhetene ved sensurordningen i UH-sektoren”, skriver de og foreslår å ”vende tilbake til en tradisjonell klagesensur”. 

”Blind klagesensur bør avskaffes og tradisjonell klagesensur gjeninnføres som eneste lovlige klagesensurordning(...)Vi har ikke noe positivt å melde om forslaget i høringsnotatet om botemidler mot vesentlige karakteravvik under den gjeldende ordning med blind klagesensur.” 

”Innføringen av blind klagesensur (omsensur) fra høsten 2014 har medført en tragisk, og stundom parodisk, utvikling av sensurpraksis i UH-sektoren(...)Det er vårt syn at det blir et bedre sensurresultat dersom klagesensorene istedenfor å jobbe uten innsyn i begrunnelsen for den opprinnelige karakterfastsettelsen og studentens begrunnelse for å påklage denne, bokstavelig står på skuldrene til de opprinnelige sensorene, og på fritt grunnlag kan foreta en ny vurdering av en besvarelse basert på studentens egen kritikk av den opprinnelige sensuren, og dens begrunnelse”, heter det i høringssvaret som er undertegnet av universitets- og høyskoleforeningens leder Jens Petter Berg. 

Juristforbundet – Student har et annet syn på saken. 

– Blindsensur er helt grunnleggende for å sørge for at besvarelser får så riktig karakter som mulig. Dersom den påklagede sensur skal danne det sentrale grunnlaget for sensur i andre instans, så forsvinner langt på vei formålet med klageordningen. Store sprik i karakter mellom første- og andreinstans er ingen begrunnelse for å ofre studentenes rettssikkerhet, sier Lars Sørensen, leder av JF-Student, til Juristkontakt. 

Juristforbundet-Student mener at problemet ligger i ordningene hos studiestedene, og mener at andre tiltak må motvirke karaktersprik i klageadgangen. 

– I høringsnotatet fremheves det at innvendinger mot ordningen med blind klagesensur er «tilfeldig og urettferdig karaktersetting». Innvendingene faller etter vårt syn på sin egen urimelighet. Dersom ordningen med blind sensur medfører «tilfeldig karaktersetting», er det utelukkende et argument for at sensorene ikke har den nødvendige kunnskap for å sette en riktig karakter. Det bør man ordne på andre måter enn ved å redusere studentenes rettssikkerhet, sier Sørensen. 

– Dersom karaktersprik i seg selv er noe man vil unngå, og fjerning av blindsensur skal løse problemet, så ligger det etter vårt syn implisitt i dette at klagesensor vil føle seg bundet av den opprinnelige sensuren. Klagesensoren får vite at studenten opprinnelig fikk f.eks. karakter C, og mener karaktersprik bør unngås. Hvilken karakter studenten i så fall bør ha, blir dermed uten betydning. 

– Dersom opprinnelig sensor, f.eks. ved en feil, har satt en alt for god eller alt for dårlig karakter på en oppgave, så bør klageadgangen og påfølgende klagesensur være egnet til å rette opp i feilen. Det skjer ikke idet den opprinnelige sensuren blir styrende for klagesensuren. Vi mener at karaktersprik kan motvirkes ved tiltak som ivaretar en riktig karaktersetting, blant annet ved at sensorveiledningene blir bedre, og at man får bedre verktøy for "scoring" av besvarelsenes ulike styrker og svakheter, sier Sørensen. 

Del & skriv ut: