Søk

Ansettelser i lederstillinger kan rokke ved særalderspensjon  

Oslo politidistrikt, og de andre politidistriktene landet rundt, fikk i oktober beskjed om å avvente rekrutteringsprosesser på ledernivå fordi Politidirektoratet vil ha oversikt over blant annet hvor mange lederstillinger som har særaldersgrense (Foto: Chell Hill)

Mange politifolk kan miste muligheten til å gå av ved fylte 57 år som følge av endrede stillinger i bemanningsprosessen under den nye politireformen.  

Statens pensjonskasse ønsker kartlegging av stillinger med særaldersgrense 

Problemstillingen er utløst etter at politijuristene ble utestengt fra å søke enkelte lederstillinger i politiet 

Polititjenestemenn med lang nok tjenestetid i etaten har, på bestemte vilkår, rett til å gå av med full pensjon ved fylte 57. Spørsmålet nå er om tjenestemennene oppfyller vilkåret til særaldersgrense dersom de går inn i lederstillinger eller sivile stillinger i politiet under politireformens nye ansettelseskabal. 

I et brev til Politidirektoratet har Statens Pensjonskasse (SPK) stilt spørsmål ved hvordan særaldersordningen i politiet praktiseres. Etter dette har POD i et brev til alle landets politidistrikter og særorganer bedt om at ansettelsesprosessene stilles i bero inntil direktoratet har fått fullstendig oversikt og avklaring. 

Juristkontakt har fått innsyn i brevet via offentlige journaler. I brevet ber POD hvert enkelt av landets politidistrikter og særorganer rapportere tilbake en oversikt over eksisterende og fremtidige lederstillinger som har eller vil få stillingskode med særaldersgrense. POD vil også vite hvor mange ansatte som har stillingskode med særaldersgrense og utfører sivile oppgaver. 

Politidirektoratet anser det så vesentlig å få avklart spørsmålet før lederstillingene besettes at det ber om stans i ansettelsene inntil videre. I brevet fra POD heter det: 

«For tiden gjennomføres flere rekrutteringsprosesser hvor det er uenighet mellom arbeidsgiver og organisasjoner rundt stillingenes kvalifikasjonskrav. Vi har stor forståelse for distriktenes ønske og behov for å få lederne raskt på̊ plass. Imidlertid må vi be om at videre gjennomføring av disse prosessene avventes inntil vi har en oversikt og avklaring rundt kvalifikasjonskrav og kodebruk.” 

POD ba politidistriktene og særorganene sende inn følgende dokumentasjon: 

- Organisasjonskart hvor samtlige lederstillinger som innehar kode med særalder er særskilt markert, herunder hvor i organisasjonskartet stillingene er plassert. Av hensyn til vår saksbehandling ønsker vi også å vite om stillingene er besatt med fast eller midlertidig ansatte. 

- Kunngjøringstekster og tilhørende jobbanalyse for lederstillinger på nivå 3 og 4 i ny organisasjon som er kunngjort (eller i ferd med å bli kunngjort) i forbindelse med gjennomføring av personalløpet. 

- Eventuelle stillingsinstrukser for samtlige lederstillinger på nivå 3 og 4 i ny organisasjon, hvor stillingene er plassert i stillingskode med særaldersgrense. 

- I forbindelse med problemstillingene knyttet til ledernivå 3 og 4 ønsker vi også en oversikt over eventuelle stillinger hvor ansatte innehar stillingskode med særaldersgrense og utfører sivile oppgaver. 

I brevet, som er underskrevet av seksjonssjef – arbeidsrett, Frode Aarum i Politidirektoratet, ber POD distriktene og særorganene sende inn dokumentasjonen innen 23. oktober. Juristkontakt har begjært innsyn i den innsendte dokumentasjonen, men har ennå ikke fått svar på dette. 

Statens pensjonskasses anmodning om en redegjørelse fra POD kom etter at Politijuristene tok opp problemstillingen i et brev til SPK i september i år. Politijuristene organiserer så godt som alle jurister i politi- og lensmannsetaten her i landet. Juristkontakt har fått innsyn i brevet via offentlige journaler. Brevet har overskriften» Mulig uhjemlet bruk av stilling med særaldersgrense i politietaten». Politijuristene viser i sitt brev til at de tidligere har tatt opp problemstillingen med POD, uten adekvat respons. 

«Politijuristene henvender seg til Statens pensjonskasse da en ikke opplever at Politidirektoratet i tilstrekkelig grad har håndtert vår henvendelse vedrørende hjemmel for bruk av særaldersgrense på enkelte stillinger i politietaten. Politiet er som kjent under omstilling og er nå̊ i ferd med å besette lederstillingene i den nye organisasjonen», skriver Politijuristene. 

Politiet er organisert hierarkisk med 4 nivåer for ledere, der nivå 1 omfatter politimester og visepolitimester, nivå 2 enhetsledere, nivå 3 seksjonsledere og nivå 4 avsnittsledere. 

«Det vi stiller spørsmål ved er politietatens praksis hva gjelder ledere på nivå 3 og 4. Dette er rene lederstillinger hvor de fleste ansettelsene skjer i stillingskode 0287 politioverbetjent. Stillingen politioverbetjent er som kjent omfattet av særaldersgrensen på 60 år. Vi stiller oss undrende til hvilket hjemmelsgrunnlag man lener seg på når man benytter en stillingskode med særaldersgrense for disse lederstillingene», skriver Politijuristene. 

Særalder, som reguleres av aldersgrenseloven, er begrunnet med at «Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70, eller «Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylt 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier», heter det i loven.  Særaldersgrensen for operative politifolk er i utgangspunktet 60 år, men dersom summen av alder og opptjeningstid utgjør minst 85 år, kan tjenestemennene få pensjon inntil tre år før aldersgrensen. 

Politijuristene viser, i sitt brev, til lovteksten og skriver følgende til SPK: «Politijuristene er av den klare oppfatning at å lyse ut stillingene i stillingskoder som medfører særaldersgrense er i strid med denne loven. Stillingene skiller seg ikke ut fra øvrige lederstillinger i offentlig forvaltning og er verken mer fysisk eller psykisk belastende enn andre lederstillinger. En kan heller ikke se at stillingene krever spesielle fysiske eller psykiske egenskaper. Ser vi innad i etaten kan vi vanskelig se at disse lederstillingene er i en annen situasjon enn f.eks en seksjons- eller avsnittsleder for påtale, hvilket også er uniformerte stillinger med full politimyndighet, men der man ikke er omfattet av særaldersgrensen idet man benytter annen stillingskode», heter det i Politijuristenes brev til SPK. 

En polititjenestemann som går av på fylte 57 har, i tillegg til full pensjon fra første stund, rett til å jobbe i full stilling ved siden av. Dersom en polititjenestemann begynner i en lederstilling eller går over til å gjøre sivile oppgaver, risikerer vedkommende å ikke fylle vilkåret for særalder og må da jobbe 10 år lenger. Endringen kan representere en vesentlig ulempe for den enkelte polititjenestemann. For samfunnet vil det innebære at Staten vil unngå pensjonsutbetalinger i 10 år for hver ansatt som ikke lenger fyller vilkåret for særaldersgrense.  

I slike saker foretar Statens pensjonskasse individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle før den avgjør hvorvidt den ansatte oppfyller vilkårene i sin nye stilling, eller ikke.  

Polititjenestemannen må samtykke i tilbudet om en høyere stillingskode. Dersom samtykke ikke foreligger skal tjenestemannen tilbys en likeverdig stilling som den han eller hun har. Dersom store grupper av ansatte med særaldersgrense innen politiet går over fra operative stillinger til lederstillinger eller sivile stillinger som ikke lenger gir adgang til å gå av med særalder, kan beløpene bli betydelige. 

Spørsmål om særaldersgrense tas nå opp på flere yrkesområder i samfunnet. I en kommune i Nord-Norge kom kommuneadvokaten, etter en konkret vurdering, til at seks personer som ble ansatt ved 110-sentralen hadde fått samme pensjonsavtale som personell i operativ tjeneste. Noe som blant annet innebærer at de kan gå av med full alderspensjon fra fylte 57 år. Kommuneadvokaten konkluderte med at pensjonsbetingelsene er lovstridige. Hva som blir det endelige utfallet av saken er foreløpig ikke avklart. Anslagsvise beregninger viste imidlertid at dersom resultatet blir at de ansatte må jobbe 10 år lenger – til de fyller 67, vil kommunen få totalt 24 millioner kroner mindre å betale i pensjon til de i alt seks ansatte. 

Særaldersgrensen er en aktuell problemstilling i konkrete ansettelsesprosesser ved Oslo politidistrikt. Der ble fem seksjonslederstillinger i juni i år kunngjort i stillingskode som politioverbetjent. Et av kvalifikasjonskravene var at man hadde gjennomført politihøgskolen.  

Politijuristene har, etter å ha tatt opp saken med Oslo politidistrikt og Politidirektoratet uten forventet resultat, klaget utlysningen inn for Sivilombudsmannen som omgåelse av regelverket for medbestemmelse og brudd på kvalifikasjonsprinsippet og brudd på aldersgrenseloven. I klagen til Sivilombudsmannen skriver Politijuristene: 

«Når Oslo politidistrikt valgte å lyse ut stillingene med krav om bestått Politihøgskole diskvalifiserte de andre utdanningsgrupper til å søke og således bli vurdert for stillingene. Idet stillingen er kunngjort som politioverbetjent er den også omfattet av særaldersgrensen på 60 år. Politijuristene er av den klare oppfatning at å lyse ut stillingene i stillingskoder som medfører særaldersgrenseer er i strid med aldersgrenseloven§ 2», heter det i klagen som understreker at seksjonsledere i Oslo politidistrikt er mellomledere, med flere avsnittsledere under seg og en enhetsleder over seg.  

«Stillingene fremstår som rene lederstillinger uten noe form for «politioperative» funksjoner. Til samtlige stillinger var et av kvalifikasjonskravene at man hadde gjennomført politihøgskolen, hvilket utelukket personer med annen utdannelsesbakgrunn», heter det i klagen som ber Sivilombudsmannen gripe inn. 

I en epost til Oslo politidistrikt har Juristkontakt bedt om politidistriktets kommentar til klagen fra Politijuristene. Vi fikk følgende til svar. 

«Vi avventer prosessen i POD. Ellers viser vi til det som tidligere har vært uttalt i denne saken, fra for eksempel Grete Lien Metlid». 

Metlid, som er politiinspektør, har sagt hun er kritisk til PODs stans i ansettelser. Til Politiforum har hun uttalt at «denne inngripen forverrer en allerede krevende situasjon for Oslo politidistrikt». 

Assisterende politidirektør Håkon Skulstal har uttalt til NRK at det ikke er full stopp på disse stillingene, men at direktoratet har bedt om en «time-out» for å avklare påstander om feil. 

– Årsaken til at POD har grepet inn er at en av tjenestemannsorganisasjonene har henvendt seg til Sivilombudsmannen og Statens pensjonskasse med påstand om at utlysningen av enkelte lederstillinger bryter med det såkalte kvalifikasjonsprinsippet, altså at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. Det er også stilt spørsmål ved om stillingene bryter med særaldersgrenseloven, sier Skulstad til NRK. 

– Vi har stor forståelse for at våre ansatte er utålmodig etter å få besatt viktige lederstillinger i politiet. Likevel har vi funnet det riktig å sette bremsene på inntil vi får gjort nødvendige avklaringer og sjekket om påstandene om formelle feil er riktige, sier han. 

Politijuristenes topptillitsvalgte, leder Sverre J. W. Bromander, første nestleder Are Frykholm og andre nestleder Lise Dalhaug, gir følgende kommentar til Juristkontakt. 

– Denne saken handler kun om at vi ønsker at også våre medlemmer i tillegg til andre akademikere skal få anledning til å søke på lederstillinger og eventuelt andre relevante stillinger i politiet. Da ville politimestrene fått bedre utvalg av søkere å velge den beste kandidaten ut i fra, være seg politiskoleutdannet, jurist eller annen akademiker. Hva kan være galt med flere kompetente og gode søkere til stillingene? Den problemstillingen Politijuristene, med støtte fra de øvrige akademikerforeningene, nå har reist, kan ikke ha kommet overraskende på politidistriktene. Vi har reist spørsmål ved, om det er brudd på det lovfestede kvalifikasjonsprinsippet å forbeholde en stilling til en utdanningsgruppe. Og vi har reist spørsmål ved om det kan være brudd på aldersgrenseloven.  Loven sier at særaldersgrenser i utgangspunktet kun kan benyttes på de stillinger som er så fysisk eller psykisk belastende eller krevende at den som står i stillingen ikke er skikket helt til ordinær pensjonsalder, sier de. 

– Er det virkelig slik at alle stillingene som gis særaldersgrense i politiet reelt sett oppfyller lovens krav? Dette har vært et tema Politijuristene har reist både sentralt og lokalt i lang tid. Det at Politidirektoratet nå tar tak i problemstillingen, og forhåpentligvis rydder opp i dette, er utvilsomt positivt, sier de.  

– Noen politidistrikter har selv valgt å se bort i fra vårt varsel om mulige ulovligheter. Det er alvorlig og noe et direktorat må ta tak i.  

Politijuristene sier de har merket seg uttalelser om at brevet fra POD, om stans i rekrutteringsprosesser, vil ha konsekvenser for beredskapen.  

– Men politiet kan ikke være en etat som ikke er sikker på å leve godt innenfor lovens grenser, sier Politijuristene. 

De etterlyser engasjement fra alle foreningene i politiet for å rydde opp i en mulig ulovlig praksis.  

– Vi ønsker også et engasjement for å bidra til et politi med mer variert, og best mulig, kompetanse rustet for å møte ny og mer avansert kriminalitet, sier de.   

Del & skriv ut: