Søk

– Jurister trenger i dag komparativ rettskunnskap

– Jurister trenger i dag komparativ rettskunnskap fordi en vesentlig del av norsk rett er produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser, og dermed i en annen rettskultur enn vår egen, sier professor Jørn Øyrehagen Sunde (Foto: Tore Letvik)

– De fleste jusstudenter går ut av studiet og tror at det som er vanlig i norsk rett og rettssystem er vanlig over alt. Det er det slett ikke, og en burde ikke være avhengig av å komme til den erkjennelsen gjennom praktisk arbeidserfaring, sier professor Jørn Øyrehagen Sunde.

– Komparativ rett ble offisielt et eget fag etter den store konferansen om komparativ rett i Paris i 1900. Siden 2005 har det vært et obligatorisk fag ved juridisk fakultet i Bergen, som det eneste av de tre juridiske fakultetene i Norge. I tillegg er det komparativ rett på bachelorstudiet i juss ved Universitetet i Stavanger, som er tilknyttet juridisk fakultet i Bergen, forteller professor Jørn Øyrehagen Sunde. 

Han understreker at komparativ rett blir stadig viktigere. 

– Innholdet i særlig menneskerettighetene blir ofte fastslått etter en komparasjon. Dette er en metode som både EMD og Høyesterett i Norge bruker jevnlig. Komparativ kunnskap er også viktig i forbindelse med implementering av EU-rett, og for å forstå rammene for skjønnsmarginen ved bruk, sier Sunde. 

Sammen med førsteamanuensis Knut Einar Skodvin og professor Søren Koch er han nå ute med «Comparing Legal Cultures», en lærebok i komparativ rett utgitt av Fagbokforlaget. 

– Boka er skrevet med bruk av en rettskulturell modell utviklet av meg. Den inneholder artikler om engelsk, skotsk, tysk, østerriksk, fransk, finsk, estisk og kinesisk rett, skrevet av ulike forfattere fra de rettskulturene de skriver om, eller nært knyttet til dem, sier Sunde til Juristkontakt. 

Moderne kommunikasjonsteknologi har økt samspillet over geografiske avstander enormt. Det har ført til nye former for sosiale relasjoner og behov for juridisk regulering ved transnasjonal lov. Loven er derfor ikke lenger hovedsakelig en nasjonal sak, og uten forståelse for ulike rettslige kulturer vil oppfatningen av den moderne lovorden bli ufullstendig, heter det i presentasjonen av boka. 

– Jurister trenger i dag komparativ rettskunnskap fordi en vesentlig del av norsk rett er produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser, og dermed i en annen rettskultur enn vår egen. Den komparative kunnskapen gjør at en kan oversette og tilpasse denne retten til norske forhold, og en kan forklare hvorfor en gjør som en gjør. Men de trenger også komparativ rettskunnskap fordi mange juridiske institusjoner og advokatkontor har samarbeidspartnere av ulikt slag fra andre land. For at samarbeider skal gi best mulig utbytte, trenger en å vite hvordan de tenker og forstår rett, sier Sunde. 

– Burde dette blitt undervist også ved de andre fakultetene? 

– Komparativ rett burde ha vært på pensum på alle norske fakulteter. Norsk rett har mange særtrekk. Det er alt fra at en ikke har forvaltningsdomstoler, til at prosessen er muntlig på alle nivåer, og videre til et lite formalistisk tinglysningssystem og utstrakt bruk av objektivt ansvar i erstatningsretten. De fleste jusstudenter går ut av studiet og tror at det som er vanlig i norsk rett og rettssystem er vanlig over alt. Det er det slett ikke, og en burde ikke være avhengig av å komme til den erkjennelsen gjennom praktisk arbeidserfaring, sier han. 

Boka legger vekt på at temaet ikke bare har en akademisk interesse; Formålet med å bruke juridisk kultur som analytisk verktøy er å gjøre forskjellige lovbegreper, og hvordan loven fungerer i samfunnet, forståelig i en slik grad at de ikke danner hindringer for samarbeid. Denne tilnærmingen til juridisk kultur tar det ut av en rent akademisk setting og inn i den juridiske verden utenfor det akademiske elfenbenstårnet, heter det i presentasjonen. 

– Boka gir ikke komparativ rettskunnskap innen spesielle rettsfelt, som formuesrett, prosessrett, statsrett, etc. I stedet gir den en generell bakgrunnskunnskap som en kan ha med seg når en setter seg inn i konkrete rettsfelt, eller når en skal studere konkrete rettsspørsmål. Boka er derfor å regne som en introduksjon. Vi ser at en god del av jusstudentene i Bergen som har et utenlandsopphold, velger å studere komparativ rett innenfor et spesifikt rettsfelt ved universitetet de besøker. De får dermed en ideell faglig progresjon, sett med våre øyne, sier Jørn Øyrehagen Sunde.

Del & skriv ut: