Søk
Bruk av private aktører i barnevernet under lupen

Nye retningslinjer kan gi inngripende regulering av bransjen

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) vurderer å innføre nye retningslinjer for kommunenes bruk av private aktører i barneverntjenesten. Etter det Juristkontakt erfarer kan retningslinjene føre til en langt strengere regulering av kommunenes mulighet til å bruke private firmaer i saksbehandling av barnevernssaker.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne la i slutten av mars måned fram barnevernsreformen, med forslag til endringer i barnevernloven. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Tall BLD selv har publisert fra perioden 2014–2015 viser at hele 77 prosent av barneverntjenestene benytter private aktører til å utføre en eller flere av sine lovpålagte oppgaver. Dersom det innføres et restriktivt regelverk som begrenser bruken av private kan kommunene bli nødt til å utføre mer av arbeidet selv.

Kjernen i problemstillingen som BLD har til vurdering er i hvilken grad barnevernloven gir kommunene adgang til å la private aktører utføre oppgaver og utøve myndighet som gjennom loven er lagt til barneverntjenesten.

Juristkontakt har, gjennom journalsøk i offentlige journaler og begjæring om innsyn hjemlet i Offentlighetsloven, fått tilgang på dokumenter som viser at de sentrale myndighetene i løpet av de siste årene har mottatt opplysninger om at private aktører langt på vei skal ha overtatt saksbehandlingen i barnevernssaker. I et brev sendt til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) allerede 30. september 2015 beskrev Fylkesmannen i Nordland situasjonen i noen av kommunene i fylket som bruker private firmaer til å utføre barneverntjenester.

«En av kommunene har i lengre tid kjøpt tjenester fra et slikt firma som har overtatt saksbehandlingen i enkelte saker. (...) Noen eksempler på oppgaver vi gjennom vår tilsynsrolle er blitt kjent med at det private firmaet har utført er å avvise klage fra en forelder i en barnevernssak, innhente opplysninger fra politi og kriminalomsorgen og kreve å gjennomføre hjemmebesøk og samtaler med barn i forbindelse med undersøkelse etter barnevernloven § 4 – 3», skriver fylkesmannen.

I brevet blir Bufdir også informert om at «De fleste dokumenter i disse sakene sendes ut fra det private firmaet med firmaets logo på brevpapiret, at saksbehandlingen ikke skjer i kommunens fagprogram for barnevernet, men at dokumenter føres inn i saken i ettertid, og at dokumentene i saken ikke produseres i kommunens saksbehandlingsprogram, men på firmaets datamaskin».

«Disse dokumentene leveres i ettertid til barneverntjenesten slik at disse blir arkivert i barnets journal», skriver fylkesmannen.

Vil ha avklart lovlighet

I brevet, som har medvirket til at departementet vurderer nye retningslinjer, ber Fylkesmannen i Nordland om en vurdering av hvor grensen skal gå i forhold til hva private kan utføre av oppgaver som er tillagt kommunenes barnevernadministrasjon gjennom barnevernloven og som dermed innebærer utøvelse av offentlig myndighet.

«Vårt spørsmål gjelder hvilke oppgaver barneverntjenesten gjennom fullmakt kan sette bort til andre», skriver fylkesmannen.

Barne- og likestillingsdepartementet har fortsatt ikke svart på brevet. Juristkontakt har imidlertid fått innsyn i et foreløpig utkast til svar som departementet forfattet i mars i år. De deler av brevet som omhandler departementets vurderinger av mulige nye retningslinjer har blitt unntatt offentlighet og sladdet. Innholdet det ikke gis innsyn i har vært av en slik karakter at BLD har sendt brevutkastet til jurister i Justisdepartementets lovavdeling for å få en vurdering derfra.

I en epost til en av lovavdelingens jurister 31. mars skriver de ansvarlige i Barne- og likestillingsdepartementet blant annet følgende:

«Som nevnt benytter kommunene i utstrakt grad private i utførelse av oppgaver etter barnevernloven. Samtidig er det mye som tyder på at dette ikke alltid skjer med den grad av kontroll og styring som departementet har lagt til grunn som en forutsetning. Vår vurdering er at den vedlagt uttalelsen fra departementet kan få stor betydning både for kommunenes bruk av private og for hvordan Bufdir og tilsynsmyndighetene vil følge opp kommunene. Samtidig er dette et område vi synes er vanskelig. Vi setter derfor pris på om dere har anledning til å se på brevet», skriver BLDs seniorrådgiver i eposten til lovavdelingen.

Juristkontakt har spurt departementet følgende spørsmål:

  • Vil det bli sendt ut et direktiv som regulerer bruken av private aktører i barnevernet?

  • Hvis ikke – hvordan vil departementet håndtere situasjoner som de som fremgår i brevet fra Fylkesmannen i Nordland – at private saksbehandlere helt tar over, gir avslag, m.m.?

Slik lyder BLDs svar i en e-post:

«Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har videresendt et spørsmål fra Fylkesmannen i Nordland som gjelder bruk av private aktører i barneverntjenesten. Denne henvendelsen vil bli besvart av departementet og vil inneholde vurderinger om rammer og forutsetninger for bruk av private i det kommunale barnevernet. Brevet du har fått delvis innsyn i, er et ikke-ferdigstilt utkast til svarbrev. Vi kan forøvrig opplyse at private aktører i barnevernet er nærmere omtalt i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreformen), se punkt 10.5.8. Departementet gir i proposisjonen blant annet uttrykk for at det er behov for å vurdere nærmere på hvilke områder de private aktørene kan brukes og hvordan det best kan sikres at det offentlige ivaretar sitt ansvar.»

Juristkontakt omtalte i fjor en rapport som konkluderte med at det kan være ulovlig å sette ut tjenester som er å regne som offentlig myndighetsutøvelse selv om de ikke omfatter vedtaksmyndighet, men at det i dagens situasjon er grunn til å anta at det foregår bruk av private leverandører utover det barnevernloven gir hjemmel til.

– Kan ikke delegeres

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) la i slutten av mars måned fram barnevernsreformen, med forslag til endringer i barnevernloven. I proposisjonen går det fram at reformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, men beskriver forholdet til de private firmaene som bidrar på følgende måte:

«Private aktører er viktige bidragsytere i barnevernet. De siste årene har det vært en sterk vekst i bruken av disse aktørene, både når det gjelder omfanget av områder og hvordan private benyttes. De private benyttes blant annet til gjennomføring av undersøkelser, som advokater og fagkyndige ved behandling av saker i fylkesnemnda, og ved at de yter ulike former for tiltak i og utenfor hjemmet. I tillegg eier og driver private aktører barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn.», står det i proposisjonen som også beskriver ansvarsforholdet ved bruken av private.

«Det er formidlet fra departementet at kommunene kan benytte private aktører til å utføre visse oppgaver etter barnevernloven. Utøvelse av offentlig myndighet kan imidlertid ikke delegeres til private aktører. Departementet har presisert at ved bruk av private aktører har barnevernstjenesten faglig, reelt og formelt det hele og fulle ansvaret. Dette innebærer blant annet at barnevernstjenestens leder er forpliktet til å utøve aktiv styring og ledelse av private bidragsytere og at disse er underlagt instruksjonsmyndighet. Det er imidlertid et spørsmål om i hvilken grad det faktisk lar seg gjøre for kommunene å utøve tilstrekkelig og nødvendig kontroll og instruksjonsmyndighet overfor de private aktørene og hvor ressurskrevende denne typen kontrollarbeid i så fall vil være. Jo mer ressurser som må brukes på kontroll, jo dyrere blir bruken av private aktører», heter det i proposisjonen.

Rettssikkerheten kan svekkes

I proposisjonen beskriver Barne- og likestillingsdepartementet bruken av fosterhjem, og dilemmaer som kan oppstå blant annet knyttet til økonomi og egeninteresser.

«Fosterhjemsaktørene har innrettet sin virksomhet slik at det fra den private aktørens side er ønskelig å overta store deler av oppfølgingen av fosterhjemmet. Dette gir samtidig en risiko for at det offentlige mister oversikt over og innsikt i hvordan de private aktørene utfører oppgavene på det offentliges vegne. I så fall svekker dette barnas rettssikkerhet», heter det i proposisjonen.

I lovproposisjonen settes fingeren på faren ved å blande roller.

«I de tilfeller der private aktører tilbyr kjeder av tjenester og tiltak, og kanskje også evaluerer tiltaket, kan dette gi rollekonflikter og habilitetsproblemer. Det er uheldig dersom den samme private aktøren vurderer behov for tiltak samtidig som aktøren tilbyr, og tjener penger på, tiltaket.»

Departementet mener at det er en fordel at både offentlige og private aktører tilbyr tjenester og tiltak i barnevernet, men at det har vært en utvikling over tid som gjør det nødvendig å vurdere nærmere hvilke områder de private aktørene kan brukes, og hvordan det best kan sikres at det offentlige ivaretar sitt ansvar.

«Barnevernloven inneholder ingen lovhjemmel som gir det offentlige adgang til å delegere offentlig myndighetsutøvelse til private. Det å åpne for slik delegasjon har vært ansett som uaktuelt siden dette vil være lite forenlig med grunnleggende rettssikkerhetshensyn på området», heter det.

Barnevernreform

BLD viser videre til at den foreslåtte barnevernsreformen gir mer ansvar både faglig og økonomisk til kommunene.

«Departementet legger til grunn at tydeligere rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen trer i kraft», heter det i proposisjonen.

Da Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) la frem barnevernreformen 31. mars understreket hun også at det er et stort behov for å heve kompetansen i det kommunale barnevernet, og pekte på at dette vil er en del av reformen.

– Barnevernstjenestene har selv etterspurt økt kompetanse, og med dette setter vi i gang et historisk kompetanseløft. Vi vil legge frem en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernet til høsten. Hovedelementene i strategien skal være etablering av nasjonale utdanningstilbud for ansatte, veiledningsteam og lokale kompetansemiljøer som kan bidra med praktisk veiledning til kommunene, sier Solveig Horne.

Kompetansestrategien skal gjelde for perioden 2018 – 2024.

Barnevernet

I følge informasjon fra Barne- og likestillingsdepartementet mottok om lag 53.100 barn og unge tiltak fra barnevernet i løpet av 2014. I sin oversikt peker BDL likevel på at antallet barn med tiltak fra barnevernet har stabilisert seg de siste årene.

«Over tid har det likevel vært en kraftig økning. I 1993 mottok 26 300 barn og unge hjelp fra barnevernet. Økningen fra 1993 til i dag er altså på 102 prosent. Det betyr at også andelen barn og unge som får tiltak fra barnevernet er høyere enn tidligere. Per 31.12.2014 var det 30 barn per 1 000 barn i aldersgruppen 0–17 år som fikk tiltak fra barnevernet. Til sammenligning var tilsvarende andel 20 barn i 1993.

Det er litt flere gutter enn jenter i barnevernet. I løpet av 2014 var 55 prosent av barna som fikk hjelp, gutter. Nær 20 prosent av barn og unge i alderen 0–22 år som mottar tiltak fra barnevernet er under seks år. 37 prosent av barna er mellom 6 og 12 år. I underkant av en tredel av barna i barnevernet er mellom 13 og 17 år, mens 13 prosent er mellom 18 og 22 år», skriver BLD.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.