Søk

Hvilken exit får vi med Brexit?

Britene stemte i juni nei til fortsatt medlemskap i EU. Det innebærer usikkerhet når det gjelder handelsrelasjonene til Norge. – Vi ønsker at det skal være en uavbrutt overgang i handelsforbindelsene, og skal starte en handelspolitisk dialog med Norge neste måned, sier Storbritannias ambassadør til Norge, Sarah Gillett.

Hva som skjer i tiden etter Brexit er det mange norske bedrifter med virksomhet rettet mot Storbritannia som ønsker svar på. NHO arrangerte i slutten av november et seminar om Brexit der hovedspørsmålet var hva britene tenker om fremtiden etter at de forlater EU, og hva som er viktig for Norge i den sammenheng. Bakteppet er at EUs indre marked er verdens største åpne marked som Storbritannia har vært en viktig aktør av, og stor pådriver for. EU er dessuten Norges desidert største handelspartner. I 2015 var Norges samhandel med Storbritannia alene på hele 207 milliarder kroner. Derfor står potensielt mye på spill for norsk næringsliv.

Næringsminister Monica Mæland legger ikke skjul på viktigheten av gode britiske handelsforbindelser.

– Regjeringens ambisjon er at norsk næringsliv og industri skal få tilgang til det britiske markedet fra dag én, sier Meland på seminaret, og sikter til perioden etter at Storbritannia har forlatt EU.

Zuleeg mener Brexit-forhandlingene kan bli så harde at de ender i retten

Men siden en slik prosess aldri har vært gjennomført før er det ikke mulig å anslå hva som faktisk vil skje med handelsrelasjonene den dagen Storbritannia ikke lenger er medlem av EU. Spørsmålet mange spør seg er om Norge, som kun er EØS-medlem, ikke står først i køen når det gjelder å forhandle en ny bilateral handelsavtale med Storbritannia etter Brexit.

Næringsminister Monica Mæland slår fast at den avtalen som EU og Storbritannia kommer frem til etter Brexit vil ha en direkte effekt også på norske markeder.

Storbritannias ambassadør til Norge, Sarah Gillett, opplyser på sin side at det for tiden foregår mye tankevirksomhet og analyser i det britiske regjeringsapparatet rundt Brexit og hun bekrefter at det fortsatt er planen at Storbritannia skal iverksette artikkel 50 i EU-avtalen innen slutten av mars 2017. Det vil i praksis si at det er da de formelle utmeldingssamtalene med EU starter.

Storbritannias ambassadør til Norge, Sarah Gillett, understreker de nære handelsforbindelsene mellom Storbritannia og Norge.

Denne prosessen er ventet å ta minst to år, men kan også ende opp med å ta lenger tid, siden dette er noe som aldri har blitt gjennomført før. Samtidig påpeker Storbritannias ambassadør til Norge at våre to land har nære handelsrelasjoner og minner om at en tredjedel av Storbritannias energibehov blir dekket av Norge. Storbritannia er også et viktig og voksende marked for blant annet norsk sjømatindustri, og norsk fisk finnes i økende grad i britenes yndlingsrett «fish and chips».

– Vi ønsker at det skal være en uavbrutt overgang i handelsforbindelsene, og skal starte en handelspolitisk dialog med Norge neste måned, sier ambassadøren.

Hun sier at Storbritannia er opptatt av de fremtidige handelsforbindelsene mellom de to landene og hvordan denne handelen skal vokse fremover. Selv om mye fortsatt er uklart når det gjelder hvordan handelsavtalene mellom Storbritannia og EU/EØS vil bli, tror ambassadøren at det vil kunne ende med unike løsninger med hvert land.

Usikkerhet

Selv om næringsminister Monica Meland og ambassadør Sarah Gillett legger til grunn at det vil bli gjensidig handel mellom Norge og Storbritannia fra dag en etter Brexit er det andre som er mer skeptiske.

Sjeføkonom i tankesmien European Policy Centre, Fabian Zuleeg, uttaler at dersom Storbritannia også velger å forlate EUs indre marked må landet forhandle nye handelsavtaler «linje etter linje» og «sektor etter sektor.»

– Dette er klassiske handelsavtaler som må ratifiseres av alle de 27 land EU-landene, sier Zuleeg.

Han tror britene kommer til å gå for en «hard brexit» der de kutter de meste av båndene til EU og melder seg ut av det indre markedet. Dette har foreløpig ikke blitt bekreftet av britiske myndigheter.

Zuleeg mener Brexit-forhandlingene kan bli så harde at de ender i retten. Sjeføkonomen i European Policy Centre mener at det er et åpent spørsmål om Storbritannia vil være en handelspartner for Europa om to, tre års tid og tror at Storbritannia må reforhandle WTO-avtalen som følge av Brexit – og at det dermed vil bli et vanskelig internasjonalt handelsklima.

Statssekretær for EU/EØS, Elsbeth Tronstad, medgir at hun er enig i mye av analysen til Fabian Zuleeg, men understreker at Storbritannia og Norge har lange og gode handelstradisjoner og at rammeverket for handelen mellom de to landene fortsatt er stabilt og forutsigbart.

Statssekretær for EU/EØS, Elsbeth Tronstad, sier Norge følger nøye med på Brexit-diskusjonene.

– Men det er kjempeviktig at et fremtidig rammeverk mellom Storbritannia og Norge ivaretar handelsforbindelsene på samme nivå som i dag, sier hun.

Ifølge Tronstad har Norge et legitimt ønske om å delta i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om sistnevntes eventuelle adgang til EUs indre marked, på grunn av Norges EØS-medlemskap. Hun understreker at EU og EØS tilsammen består av 31 land som ønsker et fremtidig samarbeid etter Brexit.

– Norge følger nøye med på diskusjonene mellom EU og Storbritannia om Brexit, sier hun.

Ifølge Elsbeth Tronstad kommer mye an på hva de 27 landene i EU til sammen kommer frem til når det gjelder hva som skal skje etter Brexit.

– Som EØS-medlem må vi følge prosessene best mulig i begge disse leirene, sier Tronstad.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.