Søk
Debatten om å skille politi og påtalemyndighet

Ønsker fortsatt integrert påtalemyndighet, men ønsker debatt og opprydding

– Jeg er veldig sikker på at vi får det desidert beste politiet med dagens system. Jeg er derimot blitt mer usikker på om vi får den beste påtalemyndigheten av denne modellen, i alle fall ikke slik den praktiseres mange steder i dag, sier Sverre Bromander, leder av Politijuristene.

– Det tosporede systemet vil ligge der uansett, uavhengig av om påtalemyndighet og politi skilles eller ikke. Hvis ikke kan vi ikke lenger kalle oss en rettsstat, sier Sverre Bromander, leder av Politijuristene (Foto: Thomas Haugersveen)

Skal det være et klarere skille mellom politi og påtalemyndighet? Skal dagens system, med integrert påtalemyndighet beholdes? Sverre Bromander, leder av Politijuristen i Juristforbundet, registrerer at skilledebatten våkner nå.

– Det gjør den jo med ujevne mellomrom. Inntil videre står vi støtt på tidligere vedtak om at vi er tilhengere av modellen med integrert påtalemyndighet. Men det vedtaket står seg selvfølgelig ikke lenger enn til et eventuelt nytt vedtak. Men jeg tror ikke vi skal frykte debatten, snarere tvert imot imøtese den, sier han.

Bromander viser til at i vårt naboland Danmark, hvor de har den organiseringen som formelt sett ligner mest på Norges, har denne debatten med jevne mellomrom.

– Den er veldig ofte initiert av påtalemyndigheten selv, når de ser at rammene for den integrerte påtalemyndighet blir utfordret. Og hver gang ender de opp med å beholde systemet og styrke rammene for den integrerte påtalemyndighet.

Bromander sier han er sikker på at vi får det beste politiet med dagens system.

– Det viser jo også analysen i forkant av den danske politireform for ti år siden. Rettssikkerhetstanken ble da fastslått å sitte i ryggmargen på dansk politi på en måte som den neppe ville gjort uten integrert påtalemyndighet. Jeg er derimot blitt mer usikker på om vi får den beste påtalemyndigheten av denne modellen, i alle fall ikke slik den praktiseres mange steder i dag. Og for de som har noen prinsipielle skranker igjen når det kommer til rettsstaten vår, burde dette virke skremmende, sier han til Juristkontakt.

En straffeforfølgning som bygger på et overordnet ansvar hos politiet er vel ikke kjent i noen rettsstater, det kjenner vi kun igjen fra politistater

Bromander setter sin lit til straffeprosesslovutvalget.

– Det synes heldigvis som om straffeprosesslovutvalget, med utkast til ny straffeprosesslov, prisverdig nok har planer om å rydde opp i dette. Det er en helt nødvendig opprydding. Jeg forventer at politikerne raskt omsetter forslaget og oppryddingen til ny lov. Det bør alle som er opptatt at vi skal være en rettsstat gjøre, sier han.

– Lavt kunnskapsnivå

Sverre Bromander mener kunnskapsnivået i debatten er «forbausende lavt».

– Mange av tilhengerne av et skille sier de vil ha en debatt om det tosporede system. Det de mener, slik jeg oppfatter dem, er at de vil ha en debatt om den integrerte påtalemyndighet. Med mindre de vil ha en debatt om vi skal være en rettsstat eller ikke, og det kan jeg vanskelig se for meg. Det tosporede systemet vil ligge der uansett, uavhengig av om påtalemyndighet og politi skilles eller ikke. Hvis ikke kan vi ikke lenger kalle oss en rettsstat.

Han mener mange skilletilhengere har en oppfatning om at påtalemyndigheten vil «forsvinne» ved et skille.

– Uavhengig av om vi får et skille eller ikke så vil det være en sentral del av politiets samfunnsoppdrag å la seg styre av påtalemyndigheten. Så påtalemyndigheten vil ha like sterk styring og kontroll over politiet ved et skille. Slik det skal være i alle land som har bygget rettssystemet sitt på anklageprinsippet.

– Det eneste alternativ til dette, i alle fall i en rettsstat, er en domstolledet straffeforfølgelse etter det inkvisitoriske prinsipp. Det er disse to alternativene hvor det overordnede ansvar kan ligge i en rettsstat, enten hos anklagemyndigheten, altså påtalemyndighetene, eller hos domstolen. En straffeforfølgning som bygger på et overordnet ansvar hos politiet er vel ikke kjent i noen rettsstater, det kjenner vi kun igjen fra politistater. Denne forståelsen for hvordan straffeforfølgning skjer i en rettsstat virker det som mange ikke har.

Men han ser at et skille vil kunne bety at styring og kontroll blir mer distansert

– Det vil selvfølgelig kunne påvirke samarbeidet og samvirket. Fordelen med et skille er jo stor for alle tilhengere av å ha flere rettshåndhevende myndigheter, flere etater som etterforsker straffesaker. For om du skiller politi og påtalemyndighet er det ikke lenger noe som helst som i prinsippet setter politiet i en særstilling i forhold til andre forvaltningsorganer når det kommer til straffesaksbehandlingen, og det er ikke noe som ikke kan endres ved noen mindre lovendringer. Da blir politiet i prinsippet bare et hvilket som helst ordinært forvaltningsorgan, sier Sverre Bromander.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.