Søk
Prinsippavgjørelse i Høyesterett

Storfe har samme rettsvern som kjæledyr

For første gang har Høyesterett slått fast at storfe i «industriell kjøttproduksjon» har like stort rettsvern som kjæledyr. Mishandling og misskjøtsel av Dagros og Ferdinand skal straffes like strengt som overgrep begått mot Pus og Pluto.

Det var statsadvokat Per Morten Schjetne som prosederte saken for påtalemyndigheten. T. h. bondens forsvarer John Chr. Elden.

Den prinsipielt viktige rettsavklaringen kom under rettssaken mot en dyreholder som var tiltalt for grovt brudd på dyrevelferdsloven etter at 92 storfe, okser, kyr og kalver, sultet i hjel da dyreholderen sluttet å gi dem fór i desember 2014. Under domstolenes behandling er det lagt til grunn at vannet også ble skrudd av, men at dette fant sted etter at alle dyrene hadde sultet ihjel. Retten kom til at det tok omlag to måneder for dyrene å dø. Da Mattilsynets veterinærer tok seg inn i fjøset 20 mars 2015 ble de møtt av et forferdelig syn. Dyrene var sterkt avmagret. I sin rapport skrev en av veterinærene:

«Det er utvilsomt at dyrene har dødd som en direkte følge av mangel på fôr og vann, og at dette samt manglende annet stell har påført dem mye lidelse. Ut fra litteraturen er det ikke utenkelig at enkeltdyr blant de større storfeene har levd i 2 – 3 måneder, herunder inntil flere uker etter at vannforsyningen ble borte. De fleste kriterier for god dyrevelferd i henhold til Welfare Quality-protokollen har vært brutt. Dette er et grovt brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser.»

Tingretten og lagmannsretten la veterinærens konklusjon til grunn ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, med den reservasjon at dyrene hadde vann til siste dyr døde, og at siste dyr var i live frem til rundt 15. februar 2015.

Helt til topps

Påtalemyndigheten, ved Trøndelag statsadvokatembeter og statsadvokat Per Morten Schjetne, anket tingrettens dom på 120 dagers fengsel og nedla påstand om ett år og seks måneders fengsel i Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten dømte bonden til ett år og to måneders fengsel. Også her anket påtalemyndigheten og prosederte i Høyesterett på at handlingen kvalifiserte til to år og seks måneders fengsel, men med en reduksjon på to måneder i tilståelsesrabatt, slik at Schjetne nedla påstand om straff på to år og fire måneders fengsel.

Strafferammen for denne strengeste bestemmelsen i dyrevelferdsloven er tre års fengsel. Landets øverste domstol mente påstanden lå litt for høyt og at bondens lovbrudd kvalifiserte til ett år og ti måneders fengsel. Han fikk også i Høyesterett to måneder fratrekk som følge av tilståelse. Dommen ble dermed fastsatt til ett år og åtte måneders fengsel.

Aktor, Per Morten Schjetne kommenterer dommen på følgende måte:

– Etter mitt syn var det i lovens forarbeider og ikke minst i premissene i Lukas-dommen, god dekning for å ta utgangspunkt i et straffenivå på 2 år og 6 måneder i denne saken. Samtidig var det viktig at påstanden ikke la et unødvendig «tak» for Høyesteretts utmåling. Høyesterett har med denne dommen etablert et helt nytt straffenivå for alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Vi håper og tror at dette vil ha en god holdningsskapende og allmennpreventiv effekt, samt høyne dyrs status, sier Schjetne til Juristkontakt.

Strengeste til nå

Dommen er den til nå strengeste utmåling av straff i dyremishandlingssaker i Norge. I domspremissene skriver Høyesterett følgende:

«Allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt på denne type overtredelser. Straffenivået kan dessuten bidra til å høyne dyrs status og vil gjennom dette kunne ha en holdningsskapende effekt.»

I de siste årenes grove dyremishandlingssaker, etter lovendringen i Dyrevelferdsloven i 2009, har domstolene hatt et svært begrenset antall retningsgivende dommer å se hen til når det gjelder utmåling av straff.

I saken mot bonden viser både lagmannsretten og Høyesterett til rettsprosessen etter drukningen av hunden Lukas i Moss i juli 2014, hvor Moss tingrett dømte den tiltalte til seks måneders fengsel. Borgarting lagmannsrett satte ned straffen til 120 dager.

Hunden Lukas ble druknet ved at den ble bundet fast til et betongrør og kastet ut i Vansjø i Moss. Høyesterett var enig i straffutmålingen i lagmannsretten, blant annet fordi handlingen ikke rammet flere dyr og at hundens lidelser var relativt kortvarige før døden inntraff. Høyesterett fastsatte straffen til fengsel i 120 dager, og forkastet dermed påtalemyndighetens anke og påstand om 10 måneders fengsel. I Lukas-dommen skrev Høyesterett følgende kommentar til påtalemyndighetens påstand om 10 måneders fengsel:

«En slik straff vil ikke stå i et rimelig forhold til et realistisk straffenivå for de store dyretragedier.»

Også i saken med 92 dyr viser Høyesterett blant annet til følgende i Lukas-dommen:

«Ved fastsettelsen av straff er det først og fremst handlingens grovhet som er styrende. Det betyr at det må stå sentralt hvor mange dyr som rammes, hvor stor lidelse de er påført, og graden av skyld.»

I Høyesterettsdommen, som ble avsagt 9. november, heter det:

«Vår sak gjelder 92 dyr, og dyrenes lidelse varte i opptil to måneder. I Lukas- dommen ble det tillagt vekt at det var tale om en «nokså kortvarig lidelse», jf. avsnitt 37. Det dreide seg der bare om noen minutter før døden inntraff.»

Likestilt

At kjæledyr og kjøttfe er like mye verdt, i forhold til å være rettslig beskyttet mot mishandling og misskjøtsel, har imidlertid ikke vært noen selvfølge. Høyesteretts siste avgjørelse gir derfor en viktig avklaring. I følge dommene både i lagmannsretten og i Høyesterett argumenterte dyreholderens forsvarer for at kjøttfe har mindre strafferettslig vern enn katter og hunder, og at bonden derfor ikke skulle straffes så strengt. Frostating lagmannsrett skrev i mai i år dette i sin dom mot bonden:

«Det foreliggende tilfelle er av langt mer alvorlig art, og følgelig langt mer straffverdig, enn det forhold som ble pådømt av Høyesterett i dommen nevnt ovenfor (Lukas-saken, red.anm.). Det er ikke grunnlag for å hevde, slik som anført av forsvareren, at storfe i en besetning hvor det drives «industriell kjøttproduksjon» har mindre strafferettslig vern enn kjæledyr – i den forstand at dette kan være et argument for mildere straff. Argumentasjonen er helt uten støtte i lov og forarbeider».

I Høyesteretts avgjørelse i november gir landets øverste domstol full støtte til lagmannsrettens vurdering, og feier all tvil til side i det førstvoterende skriver:

«Jeg er enig med lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for å hevde at storfe i en besetning hvor det drives «industriell kjøttproduksjon» har mindre strafferettslig vern enn kjæledyr. Dette kan ikke være et argument for mildere straff.»

Statsadvokat Per Morten Schjetne bekrefter den prinsipielle vurderingen som nå gjort av om hvorvidt griser, okser og kyr har et like stort rettsvern mot mishandling og misskjøtsel som de kattene og hundene vi har i våre stuer og sofaer.

– Høyesterett har nå stadfestet at storfe i en besetning hvor det drives «industriell kjøttproduksjon» har samme strafferettslige vern som kjæledyr, sier Schjetne til Juristkontakt.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.