Søk

Wegner åpner krigshistoriens krukke i ny bok

Avdekker nådeløs nazi-torturist som herjet Østfold

Rolf B. Wegner gir seg ikke bare hen til å holde kåserier og foredrag som pensjonist. I den nylig utgitte boken «Djevelen fra Østfold – Kongen av Halden» blåser han støvet av en av Hitlers verste torturister i Norge under den annen verdenskrig, gestapisten oberscharführer Friedrich Heinrichs.

Rolf B. Wegner skildrer et rystende stykke krigshistorie.

Wegner skildrer et rystende stykke krigshistorie om en mann som på en slu og systematisk måte avslørte norske motstandsfolk før han mishandlet og torturerte dem. Boken står i dag i skarp kontrast til virkeligheten i vårt beskyttede Norge, og de fleste andre vestlige land, hvor bruk av tortur heldigvis er fjernt og i dag nesten utenkelig. Den som handler ut fra en overbevisning, eller ordtaket, om at målet helliger middelet kan imidlertid forsvare det meste. Som Hitlers mest brutale menn i Norge under Den andre verdenskrig for mindre enn 80 år siden i sin tortur av norske motstandsmenn, for å presse ut av dem opplysninger som kunne avverge angrep på tyske okkupasjonsstyrker. Paradoksalt nok kan det vise seg at ordtaket får fortsette å leve selv i vår moderne tid. USAs påtroppende president har nevnt tortur som et virkemiddel som kan bli tatt i bruk i kampen mot radikale islamister. Rolf B. Wegners bok er derfor både historisk, men også en grufull påminnelse om hva mennesker i moderne samfunn i vår tid kan finne akseptabelt å gjøre mot en fiende.

Boken handler om gestapisten Friedrich Heinrichs herjinger i Østfold under krigen. Hans grusomme handlinger var av en slik karakter at Eidsivating lagmannsrett dømte ham til døden 16 mai 1947. Dødsdommen indikerer at han var blant de aller farligste gestapistene i Norge. I tillegg til å beskrive det omfattende volds- og torturregimet han omga seg med under krigen, behandler boken også hele rettsprosessen mot ham, med dødsdom, anke, begjæring om gjenopptagelse og gjentagende benådningssøknader. Wegners omfattende kildemateriale gjør det mulig å komme litt under huden på Heinrichs, og dermed kunne se rettsprosessen også slik Heinrichs selv må ha opplevd den.

Boken beskriver gestapisten fra han ble født i Hamburg i 1913, hans barndom og ungdomstid og hans kontakt med nazistiske ungdomsorganisasjoner. Særlig beskriver boken Heinrichs sin gjøren og laden i Østfold, først som grensepolitimann og senere som meget fryktet gestapist, og fra 1944 gestaposjef i Halden, ofte kalt «villdyret».

Mishandlingsmønster

Den fysiske torturen Heinrichs utførte var en integrert del i et omfattende mishandlingsmønster. Andre elementer i mishandlingen hans var å true offeret eller hans familie på det groveste, skape usikkerhet og frykt hos offeret, bryte ned hans motstandskraft ved å plassere ham i mørkecelle, nekte ham ro, søvn, mat eller nekte toalettbesøk slik at avføring og urin gikk i buksene. Han hadde også en helt spesiell teknikk, som er referert i boken etter at hans underordnede scharführer Will, fortalte:

«Det hente ofte at Heinrichs gikk ned til fanger han hadde liggende i cellen i kjelleren i Posthuset og der slukket lyset og la seg sammen med fangene. Jeg mistenker ham ikke for å ha hatt homoseksuelle tilbøyeligheter, men det var kun en litt uvanlig form å forhøre fanger på».

Han fortalte åpent om hvordan han som torturist hadde opplevd tortureringen, og om hvilke strategier han la til grunn i sitt grufulle arbeid

Som en kommentar til dette skriver Wegner i boken:

«Det er liten grunn til å tvile på at dette «etterforskningstiltaket» hadde som siktemål å bryte ned fangens psykiske motstandskraft. Også det å lokke, lure og bløffe var virkemidler Heinrichs benyttet seg av i sitt etterforskningsarbeid. Hen kunne for eksempel fortelle en fange som hadde sittet inne en tid at fangens kone på grunn av plutselig sykdom eller ulykke ventelig ville dø om kort tid, men i tilfelle en tilståelse skulle han få anledning til å besøke henne en siste gang».

I sin beskrivelse av boken beretter Ask forlag blant annet følgende:

«Detaljerte og dramatiske torturbeskrivelser i en bok kan stjele for meget av leserens oppmerksomhet. Boken tydeliggjør derfor at tortur er mer enn lidelse og angst. Den grusomme torturen forteller oss indirekte også om styrken i motstandsarbeidet under krigen, om den pågrepne motstandsmannens viljestyrke, standhaftighet og utholdenhet. Boken trekker også frem det menneskelige aspekt. Den beskriver Heinrichs sin eksistensielle krise som han opplevde i fangenskap i årene etter kapitulasjonen, og hans langvarige søken etter nye og andre livsverdier enn dem som nazismen hadde bydd ham. De nye livsverdier Heinrichs gradvis ervervet seg, var noe av årsaken til at han fikk oppleve noe som sannsynligvis ingen annen x-gestapist har opplevd: Griniforeningen i Halden, som langt på vei besto av personer som Heinrichs hadde torturert meget grovt, meddelte ham skriftlig at de ga ham sin tilgivelse!».

Ask forlagssjef Mons Hvattum beskriver videre innholdet i boken: «Forfatteren hevder i boken at intet menneske er grusomt, men et menneske kan begå grusomme handlinger, og må ta sin straff for det. Heinrichs var en av dem».

Våren 1947 gikk det flere rettsaker mot Gestapo-folk i Eidsivating lagmannsrett. Her Siegfried Wolfgang Fehmer, kriminalrat og hauptsturmführer i Gestapo i Norge, i det han forlater retten. Fehmer ble dømt til døden 18 juni 1947. (Foto: NTB arkiv)

Vokste opp i Halden

De fleste av Juristkontakts lesere er vel kjent med Rolf B. Wegners karriere. Han ble født i 1940 i Ålesund, men hadde det meste av sin oppvekst i Halden og bor nå i Oslo. Han er utdannet jurist og har arbeidet som politiembetsmann, riksadvokatfullmektig, undervisningsinspektør ved Politiskolen, var sjef for Fengselsstyret og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, og har vært politimester i Bodø og i Bergen.

Da boken «Djevelen fra Østfold – Kongen av Halden» ble lansert i Halden den 29 oktober, sto folk i kø for å få et signert eksemplar av boken. Dagsavisens Halden 24 var tilstede under lanseringen og skrev at mange av de som møtte fram hos bokhandler Køhn Libris hadde historier både fra krigens år og oppvekst og fra tiden da Wegner vokste opp i Halden. I følge avisen møtte folk også fram fordi de ville gi en gave til noen som samler på bøker fra og om byen de bor i. Halden24 skriver følgende:

– Det er hyggelig at folk har minner om tiden jeg bodde i Halden, gamle skolekamerater og gutta i speideren, forteller Wegner da vi møtte ham hos bokhandler Køhn Libris.

I følge Halden24 kunne forfatteren også røpe at han planlegger enda en bok om Halden, og denne gang om Halden distriktsfengsel, samt at boka skal handle om frihetsberøvelsene i Fredrikshald, om slaveriene på 1800-tallet, og det som er distriktsfengselets historie. Avisen skriver videre:

«Wegner er munter når han på slutten av praten tilføyer: – Mellom oss kan jeg si at jeg har en personlig glede av å sperre folk inne. Det er det som ligger bak, forteller Wegner med et glimt i øyet.

Ble nysgjerrig

Til Juristkontakt forteller Wegner at han fikk vite om den tyske torturisten først i voksen alder.

– Hva var det som fikk deg til å skrive en bok om Friedrich Heinrichs? Når hørte du om ham første gangen?

– Ren nysgjerrighet. En eldre politikollega viste meg for et par år siden et portrett av en for meg helt ukjent person. Det er «Kongen av Halden», sa han. Jeg ble nysgjerrig, stadig mer nysgjerrig. Støvsuget Riksarkivet og andre arkiv. Kom i kontakt med kilder. Fant så spesielle informasjoner om denne gestaposjefen at jeg ville forsøke å skrive en bok.

– Hva var spesielt med akkurat denne gestapomannen?

– Jo, han var en fryktelig torturist, ambisiøs inntil de sykelige, ekstrem arbeidsom. Han var en av de relativt få gestapister som fikk dødsdom etter krigen, men ble senere benådet. Det egentlige spesielle med ham var at han etter krigen var meget åpen om sin egen personlighet og utvikling, forsøkte bare i liten grad å «pynte på» sine ugjerninger. Han fortalte åpent om hvordan han som torturist hadde opplevd tortureringen, og om hvilke strategier han la til grunn i sitt grufulle arbeid. Videre forteller han åpent om den tunge personlighetskrise ham kom inn i mens han sonet i norske fengsler etter krigen.

– Du vokste opp i Halden. I hvilke år bodde du der?

– Jeg hadde det meste av oppveksten min i Halden, i årene 1951 til 1967

– Følte du at boken ble godt mottatt under boklanseringen i Halden?

– Ja, jeg mener å ha registrert det. Jeg håper at skjebnen til oberscharführer Friedrich Heinrichs – den atypiske gestapist – vil interessere mange, både i Halden og ellers.

– Kan du si to ord om den neste boken din? Den om Halden distriktsfengsel?

– Halden distriktsfengsel er det siste tilnærmet uberørte av i alt 56 små lokale distriktsfengsler bygget rundt om i Norge i 1860-årene. I 1979 ble fengselet tatt ut av bruk. Siden har det ligget der, i en bakgård i Halden sentrum i en slags tornerosesøvn, glemt av de fleste. Nå er det totalfredet. Det arbeides med å lage et fengselsmuseum i bygget. Jeg prøver å fortelle dette fengselets historie, hva slags mennesker som satt der, hvordan de hadde de, hvordan det var å arbeide der, om «samspillet» mellom byen og dens lille fengsel. Nå ja, vel, om jeg makter å lage et godt manus gjenstår å se.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.