Søk
Fremtidig organisering av fylkesmannen

– Sentralisering av embetene vil svekke rettssikkerheten for innbyggerne

Fylkesmannsjuristene er kritisk til Kommunal- og moderniseringsdepartementets fokus for fremtidig organisering av fylkesmannen. – Det er ikke utredet hvilke konsekvenser en sentralisering av fylkesmannsembetenes lokalisering vil medføre. Rettssikkerheten vil svekkes for svake grupper, sier Hallvard Øren.

Hallvard Øren er leder av Fylkesmannjuristene i Juristforbundet. Han er tydelig på at hovedfokuset må være på fylkesmannsembetene som rettsikkerhetsinstans, når fremtidig organisering av fylkesmannen nå er på den politiske dagsorden. Han mener prosessen så langt ikke har vært god.

– Fylkesmannsembetene ivaretar rettsikkerhetsoppgaver overfor grupper i samfunnet der nærhet for embetene til gruppen er helt avgjørende. Sentralisering av embetene vil svekke rettssikkerheten for innbyggerne, for eksempel innen barnevern, vergemål, helse- og omsorg. Det er dårlig utredet i KMDs rapport hvilke konsekvenser en sentralisering av fylkesmannsembetenes lokalisering vil medføre. Rettssikkerheten vil svekkes for svake grupper, sier Øren.

Han leder Juristforbundets medlemsforening for jurister som arbeider ved landets fylkesmannsembeter og representerer nesten 500 jurister.

Det var i 2014 regjeringen besluttet å utrede fremtidig struktur og størrelse for fylkesmannen, for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skulle vurdere hensiktsmessig inndeling av embetene koblet til oppgaver og roller fylkesmannen skal ivareta. Bakteppet er kommunereformen og en endret kommunestruktur.

I sommer forelå KMDs foreløpige rapport. Endelig rapport skal være klar 1. januar 2017.

I rapporten drøftes disse modellene:

  • Konsolideringsmodellen, som innebærer en mindre endring av dagens struktur (14 til 17 embeter)

  • Regionmodellen, som innebærer et antall mellomstore embeter (8 til 13 embeter)

  • Landsmodellen, som innebærer et antall store embeter på landsdelsnivå (4 til 7 embeter)

– Utvalgets mandat er begrenset til å vurdere «fremtidig geografisk inndeling» for fylkesmannen. Det er et litt snodig utgangspunkt for en regjering som har proklamert at Norge skal drives av kunnskap, sier Gry Hellberg Munthe i Juristforbundet.

– Snodig utgangspunkt

Fylkesmannjuristene er kritiske til at departementet kun har fokusert på geografi og antallet embeter. I sitt høringssvar til rapporten peker de på at en av fylkesmannsembetenes viktigste oppgave er å bidra til at vedtatt politikk blir fulgt opp lokalt, og samtidig å formidle signal fra kommuner og andre lokale aktører til sentrale myndigheter.

– Et for stort geografisk område med for mange kommuner innenfor de ulike embetenes grenser vil kunne hindre fylkesmannens oppgaveutførelse, og dette er i liten grad fokusert på i rapporten, mener Fylkesmannjuristene.

– Norge er ulikt geografisk og demografisk sammensatt. Rapporten fra departementet har i liten grad tatt for seg de ulike variasjonene som finnes i geografi og demografi rundt om i landet, sier Hallvard Øren.

Gry Hellberg Munthe, leder for politisk avdeling i Juristforbundet, reagerer også på fokuset i departementets rapport.

– Utvalgets mandat er begrenset til å vurdere «fremtidig geografisk inndeling» for fylkesmannen. Det er et litt snodig utgangspunkt for en regjering som har proklamert at Norges skal drives av kunnskap. Hvilke oppgaver fylkesmannen skal ha, og skillet mellom fylkesmann og fylkeskommunen er ikke vurdert. Rettsikkerhet for kommunene og borgerne er heller ikke vurdert, sier hun.

Uro

Fylkesmannsjuristene er kritiske til at dagens fylkeskommuner legger føringer for fremtidens fylkesmannsstruktur.

– I Trøndelag la fylkeskommunene føringer for sammenslåing av fylkesmannsembetene i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag, inkludert at det var fylkeskommunene som besluttet at embetet skulle ha hovedsete i Steinkjer. Dette er en uryddig måte å håndtere situasjonen og arbeidsplassene til flere hundre statsansatte. På Vestlandet har fylkeskommunene der som vil slå seg sammen gjort de samme konklusjonene på vegne av fylkesmannsembetene. Og sist besluttet Østfold, Akershus og Buskerud at de ønsker å slå sammen fylkesmannsembetene i disse områdene, og legge hovedsetet til Østfold. Dette er uryddig og faglig lite forsvarlig. Fylkeskommunene og fylkesmennene har ulik organisering og ulike oppgaver, sier Øren.

– Det foreligger heller ingen informasjon om fylkesmannsembetene skal ha andre oppgaver i fremtiden enn vi har i dag, og da fremstår hele prosessen med å slå sammen embetene som kun en prosess om å slå sammen embetene for sammenslåingens skyld. Grunnlaget for prosessen er ikke basert på oppgaveløsing, men på geografi, sier han.

Øren forteller om uro blant juristene han representerer.

– Det begynner å komme bekymringsmeldinger og vi er ikke fornøyd med graden av medvirkning fra oss tillitsvalgte.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.