Søk
Luftfartstilsynet ti år etter etablering i Bodø

Bygget opp ny juridisk avdeling

Nesten ingen av juristene ble med da Luftfartstilsynet flyttet til Bodø. Ti år etter har man bygget opp en helt ny juridisk avdeling.

Ingen av Luftfartstilsynets etablerte jurister flyttet med til Bodø, og mange fryktet for flysikkerheten. I dag kan man være trygg på at norsk luftfart er blant de sikreste i verden, lover Hege Susann Alstad, Nina Beate Vindvik og Tom Egil Herredsvela.

I 2002 ble det vedtatt at Luftfartstilsynet skulle flyttes fra Oslo til Bodø, og flyttingen ble gjennomført fra 2005 fram til 2008. Det manglet ikke på kritiske røster da Luftfartstilsynet skulle flytte. De ansatte i Luftfartstilsynet advarte mot at flytting til Bodø vil gi tilsynet store problemer, og en rapport av Hartmark Consulting og Luftfartstilsynet selv konkluderte med at «regjeringens beslutning om å flytte Luftfartstilsynet til Bodø vil føre til redusert flysikkerhet over en lengre periode, tapping av svært spesialisert kompetanse og meget høye kostnader».

Prosessen ble lang og omfattende, men nå mener juristene i Luftfartstilsynet at avdelingen er like sterk som da den lå i Oslo.

– Ingen av oss som er her i dag kunne noe om luftfartsjus før vi begynte. Dette er et rettsområde man ikke får inn via studiet. Det finnes noen universitet som har dette som spesialfag, men ingen norske. Vi har lært det via jobben her, sier Tom Egil Herredsvela, den eneste av juristene som begynte i jobben før flytteprosessen.

– Den positive innstillingen til ledelsen og spydspissene i juridisk avdeling i Oslo var helt avgjørende for at vi fikk det til, skryter Vindvik.

Det blir en lang og interessant samtale med tre av juristene i Luftfartstilsynet. På kontoret til juridisk direktør Nina Beate Vindvik – med utsikt over hurtigrutekaia i Bodø, treffer vi Vindvik, Herredsvela og Hege Susann Aalstad. Alle begynte i jobben i tiden rundt flytteprosessen, og alle er Bodøværinger. Sammen med 14 andre jurister utgjør de et av Norges mest spisskompetente juristmiljøer, der de har privilegiet å utarbeide regelverk på sitt eget område – og å bidra inn i regelverksprosessen internasjonalt.

– Det finnes ikke noe luftfartsdirektorat i Norge, så oppgavene er delt mellom oss og Samferdselsdepartementet, sier Vindvik.

Luftfartstilsynet er nå inne i en omstillingsprosess der det blant annet vil opprettes en ny direktoratsavdeling og der alle juristene skal være samlet.

– Departementet har delegert en stor del av regelproduksjonen til oss, og vi har faktisk en større regelproduksjon enn andre direktorat. Vi har et omfattende EU-regelverk og arbeider aktivt med å påvirke også denne regelproduksjonen. Da prioriterer vi de sakene som er viktig for norske passasjerer og luftfart, som nordområdene, vinteroperasjoner, kortbaneoperasjoner og offshore helikopter, sier Aalstad.

180 forskrifter

Det er 180 forskrifter under Luftfartsloven, og området er gjennomregulert. Luftfartstilsynets jurister kan få oversendt en ny EU-forordning på hundrevis av sider som skal analyseres og deretter gjennomføres i en forskrift.

– Sikkerhetsregimet er der for at det skal være ekstremt sikkert å fly. Europa har et høyt sikkerhetsnivå, og Norge ligger langt framme også i europeisk sammenheng. Også selskaper fra tredjeland som skal fly til eller over Norge må tilfredsstille fastsatte krav, sier Herredsvela.

– Norge, særlig vi som bor her i nord, er helt avhengige av luftfarten. Det er som trikken i Oslo, og blant topplisten av byer man flyr mellom i verden ligger rutene Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger, sier Aalstad.

– Europeiske selskap som skal fly i Norge må som utgangspunkt ha en godkjenning fra luftfartsmyndigheten i sitt hjemland og så kan vi sette nødvendige tilleggskrav for å ivareta lokale sikkerhetsutfordringer, for eksempel for flyginger under krevende forhold vinterstid, sier Herredsvela.

Norge, særlig vi som bor her i nord, er helt avhengige av luftfarten

Om ikke det er komplisert nok med felleseuropeisk og nasjonalt regelverk, så finnes det bilaterale avtaler mellom land som sier noe om hvilke rettigheter selskaper har til å fly mellom disse landene.

Det er heller ikke bare flyselskapene og pilotene som sjekkes – selve flyene sjekkes også fysisk med jevne mellomrom. Alle avvik sendes tilbake til EUs kontrollorgan EASA, som vurderer om man skal sette selskapene opp på sikkerhetslista, en liste juristene i tilsynet anbefaler at man sjekker dersom man skal ut å fly i mindre sikre land.

– Jeg har opplevd at folk har ringt meg etter å ha hatt dårlige erfaringer i andre land, for å høre hva vi kan gjøre med det. Men, man kan ikke vente den samme sikkerheten og standarder på alle flyselskaper i verden, og man må ta et informert valg som passasjer, sier Aalstad.

Dronekompetanse

Norge er medlem i EUs flysikkerhetsbyrå, EASA – uten stemmerett, men med mulighet til å melde interesse for å delta i arbeidsgrupper. Noen ganger blir Norge også oppfordret til å stille i arbeidsgrupper som skal jobbe med områder der Norge har god kompetanse, som flyoperasjoner under vinterforhold. Flyging med droner er et område hvor Norge gjennom den norske lovgivningen har kommet lengre enn mange andre land. Arbeidet med droneforskriften ble ledet av Hege Susann Aalstad.

– Vi har prøvd å være i forkant av utviklingen her. Droner kan bidra positivt ved å gjøre risikable operasjoner man tidligere har måttet sende mennesker på. Vi har dessuten en personlovgivning som er god, så vi har kunnet fokusere på å legge til rette for selve luftfarten med droner, sier Aalstad.

Juristene påpeker at regelverksutforming bare er en liten del av det Luftfartstilsynet driver med. Mye er selvsagt – tilsyn. Med alt fra hvordan flyselskap opererer til landingsplasser, til bakgrunnssjekk av personell og tilsyn med Avinor – stort sett tilsyn med det som kan knyttes til norsk luftfart. Nytt er at man også har fått hjemler for å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, og juristene mener å ha sett en effekt av de nye hjemlene, selv om de ikke har delt ut noen gebyrer ennå.

– Selskapene er vant til å holde seg til regler – området har vært strengt regulert siden starten, sier Herredsvela.

– Som regel gir vi frister for å rette opp avvik og selskapene korrigerer i henhold til dette, legger Vindvik til.

– Tar dere aldri saker for retten?

– Hvis Luftfartstilsynet saksøkes, er det regjeringsadvokaten som fører saken på vegne av staten. For øvrig vil vi bistå som sakkyndige vitner i straffesaker. Luftfart er komplisert, og man kan ikke forvente at påtalemyndigheten selv skal ha ekspertise på dette området, sier Vindvik.

Selv om det har tatt tid, mener juristene at man har lykkes med å etablere et juridisk luftfartsmiljø i Bodø som blir respektert både innen bransjen og internasjonalt. Den juridiske direktøren ønsker seg enda større søknadsbunke når nye stillinger lyses ut, men juristene mener dagens Luftfarttilsyn viser at det er mulig å flytte virksomhet og bygge opp ny kompetanse utenfor hovedstaden.

– Vil du ha en spennende arbeidsplass og bo i nord finnes det ikke en bedre mulighet enn Luftfartstilsynet, skryter Vindvik uhemmet.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.