Søk

Alle er for rettssikkerhet – men hva er det?

Professor Erik Boe forsøkte å svare under Juristkongressen. – Vi må unngå å pynte oss med lånte fjær i den rettspolitiske debatten. Hvorfor presse alt godt inn under etiketten rettssikkerhet?, sa han.

– Rettssikkerhet er et honnørord som brukes snart i den ene betydningen, snart i en annen. Det gjør at vi lett snakker forbi hverandre når vi snakker om rettssikkerhet. Hva mener man? Det er kanskje ikke enighet likevel, sa professor Erik Boe da han holdt et foredrag om rettssikkerhet og offentlig forvaltning under Juristkongressen.

Han påpekte at rettssikkerhet er en grunnleggende rettsverdi som må ha bred plass, inkludert i offentlig forvaltning. Enten det gjelder klassisk offentlig myndighetsutøvelse eller tjenesteyting.

– Men det er ikke alle som ser det slik, sa Boe, og viste til forvaltningsreformatorer som tenker økonomisk nytte og produktivitet og det han kalte digitaliseringsfantaster.

– Det er viktig å forsøke å avklare begrepet rettssikkerhet. Vi må unngå å pynte oss med lånte fjær i den rettspolitiske debatten, sa Boe.

Boe fremholdt at begrepet har en kjerne, men med flytende randsoner.

– En hovedkarakteristikk av vern mot overgrep fra offentlige myndigheter er at forvaltningen opptrer rettsriktig, at den unngår rettsuvisshet, at den opptrer betryggende og at den er kontrollerbar. Dette gjør at den inngir tillitt. Men så har vi andre gode og viktige samfunnsverdier som effektivitet, demokrati, humanisme, frihet og selvbestemmelsesrett. Eller hensynsfullhet og imøtekommenhet. Eller rettferdighet.

– Hvorfor presse alt godt inn under etiketten rettssikkerhet? spurte Erik Boe under Juristkongressen.

Boe viste hvordan slike tilgrensende verdier kan stå i forbindelse til rettssikkerhetsbegrepet og forholdet mellom materiell og formell rettssikkerhet.

– Men hvorfor presse alt godt inn under etiketten rettssikkerhet? Står ikke materielle grunnverdier godt nok på egne ben? Settes ikke tankene i vei i gal retning, med feilaktig tolking og regelanvendelse til følge?, spurte Boe.

Må skille verdi og regel

Han snakket om rettssikkerhetsbegrepets dobbelthet.

– Det er to rettssikkerhetsdimensjoner. Vi har skillet mellom rettssikkerhet som et mål og ideal – og rettssikkerhet som et virkemiddel og instrument. Dette er forbausende lite fremhevet og vi ser stadige glidninger her.

– Mål er verdier – et ideal og noe en bør strebe mot. Men det er verken krav eller gjeldende rett. Eller absolutter som er lette å nå fullt ut. Når vi snakker om virkemidler snakker vi om rettsregler. Disse har krav og plikter og kan ikke fravikes uten hjemmel. De er gjeldende rett.

Boe understreker forskjellen mellom rettssikkerhet som verdi og rettssikkerhet som rettsregel og forbindelsen mellom verdi og regel.

– Verdier er ikke regler. De ligger bak reglene. Mål og midler er forbausende mye sammenblandet når vi snakker om rettssikkerhet, sa Boe og viste til eksempler fra både juridisk litteratur og Stortingsmeldinger.

Han manet juristene til å holde orden i begrepene og terminologien – og å holde flagget høyt i den rettspolitiske debatten.

– Det er et juristansvar i en tid da man kan se trusler mot rettssikkerheten. Enten det er fra terrorbekjempelse, New Public Managment eller informatikkfantaster, sa Boe.

Automatisk rettsanvendelse

Og nettopp digitalisering var tema for professor Dag Wiese Schartums foredrag «Rettssikkerhet i en digitalisert og automatisert forvaltning». Han etterfulgte Boe, og minnet om at all forvaltning nå grunnleggende sett er digitalisert.

– Det er automatisert forvaltning som er viktigst og vanskeligst. Særlig automatisk rettsanvendelse. Automatisk rettsanvendelse innebærer forhåndsavgjørelser av alle tenkelige fortolkningsspørsmål innen det aktuelle domenet. Automatiseringsgraden i norsk forvaltning øker. Det krever langt på vei en ny lovgivningsstil, sa Schartum.

– Rent praktisk er det maskiner som tar avgjørelser, men det er fremdeles personer som fastsetter innholdet i myndighetsutøvelsen. Det er mennesker bak som har tatt stilling til rettsreglene. Rettssikkerheten må knyttes til forhåndsavgjørelsene i det automatiserte systemet. Vi går fra saksorientert til systemorientert rettsanvendelse.

I automatiserte systemer må alle mulige spørsmål kartlegges på forhånd og alt må defineres.

– Informatikernes rolle er veldig stor her. De spiller i dag en stor rolle, selv om vi har sett en bedring ved at juristene har kommet mer på banen. Det er likevel et godt stykke igjen og mye sauses sammen, sa Schartum.

– Informatikernes rolle er veldig stor når det utvikles en automatisert forvaltning, sa professor Dag Wiese Schartum.

Han pekte også på viktigheten at konsulentene i slike prosjekter må ledes av oppdragsgiveren.

– Det er en fare for privatisering av myndighetsutøvelse. Konsulentene skal kun ha saksforberedende funksjoner. Her skorter det mye. I mange tilfeller er forvaltningen bare glad for at de har fått et system som fungerer.

Han minnet om juristenes rolle.

– Det er juristene som skal fastsette de rettslige rammene for systemutviklingen og bidra i transformeringen fra lovtekst til programkode. Jurister må delta aktivt. Rettsriktighet er mulig, men det kommer ikke av seg selv. Dette er ikke på plass i dagens forvaltning. Vi mangler «systemjurister», sa han.

Maskiner gjør aldri noe annet enn de er programmert til.

– Rettslige elementer i systemutviklingsarbeidet må identifiseres som en egen beslutningsprosess, det må gis retningslinjer for organisering av arbeidet og det må utvikles metoder for transformeringsarbeidet, sa Schartum.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.