Søk
Rydder opp når båtfolk går på juridiske skjær

Vokste opp i fjæra og har Båtadvokaten som sitt varemerke

Han har fullt opp med å løse tvister for et folk på kjøl. Behovet for juridisk bistand er vedvarende men hvem som har størst behov for hjelp – om det er seilbåteiere eller motorbåteiere – har vist seg å variere fra år til år. – Variasjonene har jeg aldri klart å finne noen logisk forklaring på. Det bare er slik. Det går bokstavelig talt i bølger, sier advokat Nils E. Tangedal.

Tangedal er selve Båtadvokaten i Norge. Et søk på båtjuss på søkemotorer på nettet bringer deg rett til ham. Så lenge har han holdt på med sitt spesialfelt, og så godt har han håndtert det at Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) har «hanket» ham inn som advokat for sine medlemmer.

Juristkontakt bestemte seg for å gå litt mer i «dybden» på utfordringene en spesialist på båtjuss må møte. Det første som slår oss er hvor lett det er å finne floskler knyttet til båtliv og maritim terminologi. Intervjuet brakte oss til Bergen. Og hvor holder så en jurist, med båt og sjø som spesiale, til? Man kunne tenke seg en adresse som Skumværsveien, Fyrgaten, Skipsveien eller Havgapet 5. Nei. Men nær nok. Når Juristkontakt kommer for å intervjue ham, tar Båtadvokaten hjertelig imot i Strandgaten 1 i Bergen, bare et steinkast fra fisketorget.

– Byens beste adresse, lyder det munnrapt fra intervjuobjektet på umiskjennelig bergensk.

Vi ankommer et Bergen som heller ikke lar nedbørsstatistikken i stikken. Sjeldent har vi vært nærmere å rent fysisk måtte erfare hva uttrykket «å trå vannet» virkelig betyr da deler av intervjuet gjøres utendørs.

Nils E. Tangedal har båtjuss som spesialitet men utfører en rekke andre oppdrag som en av fem advokater i advokatfirmaet Judicium i Bergen. Firmaet yter advokatbistand innenfor de fleste rettsområder. Tangedal praktiserer i hovedsak innenfor kjøpsrett, avtale- og kontraktrett, fast eiendoms rettsforhold, husleierett, arve-og skifterett, samt generell forretningsjuridisk rådgivning og strafferett innenfor feltet økonomisk kriminalitet.

Firmaet har også to advokatfullmektiger.

– I likhet med meg har advokatfullmektigene interesse og bakgrunn fra båtlivet, og bistår meg i flere saker. Selv har jeg vokst opp i båt, og mener at det å kjenne terminologien og ha kunnskap om båtlivet er til god hjelp når jeg skal håndtere tvister mellom båtfolk, sier Tangedal.

Han begynte selv som advokatfullmektig i 1988, og har holdt et hovedfokus på båtjuss siden.

Norges sjel

– Kystkulturen er en viktig bestanddel av Norges sjel. Mitt slagord er at vi skal møtes på sjøen og ikke i retten. Båtliv er noe vi skal ha felles, og på sjøen skal vi ha det kjekt sammen. Jeg setter derfor ofte mye krefter inn på å få partene i en tvist til å snakke sammen og begynner ikke en sak med bruk av den juridiske metode, sier Tangedal.

Han peker på at partene ofte mister kontrollen over sin egen sak når jussen bringes inn og blir styrende for utfallet.

– Da er det vi advokater som tar over. For de som er i tvist er det derfor viktig å snakke som båtmann til båtmann for å løse den i minnelighet. Min erfaring er da også at mange saker lar seg løse utenfor rettssalene, sier Tangedal til Juristkontakt.

I de tilfellene hvor partene ikke blir enige seg imellom, har Båtadvokaten god erfaring med bruk av rettsmekling.

– Når partene er innstilt på å få en løsning og å få lagt tvisten bak seg, kan rettsmekling med en form for blanding av juss og psykologi gi en løsning. Der får partene en dommer de begge må stole på, og jeg har opplevd rettsmekling spesielt effektivt i båtsaker, sier Tangedal.

Mitt slagord er at vi skal møtes på sjøen og ikke i retten

At det plutselig viser seg å nesten bare være motorbåt-eiere som er i tvist, før det måneder senere er seilbåteiere som fyller Tangedals saksmapper, ser han på som et mysterium.

– Sesongvariasjonene er der, men jeg har aldri funnet identifiserbare årsaker for dem. Jeg ser heller ingen nedgang eller økning i antall saker ut fra det som kunne være logiske faktorer knyttet til konjunktursvingninger, sier Tangedal.

– På hvilke områder er det mest vanlig at tvister oppstår for båtfolk?

– Spekteret er svært vidt, men kjernen av saker handler om kjøpstvister, håndverkertvister og tvister knyttet til forsikringssaker. Det handler om alt fra retting til heving og om reparasjoner som kanskje ikke holder mål.

Noe som har kommet de siste årene er tvist om leiekontrakter mellom båtforeninger og grunneier.

– Det kan virke som om mange kontrakter på 25 – 30 år utløper i disse tider, og tvisten oppstår både om lengden på ny leiekontrakt og hvor mye grunneier skal ha betalt i leie for grunnen hvor båtforeningene er tilknyttet. Hvis en grunneier har funnet ut at grunnen kan selges for mye penger til bygging av boliger for eksempel, kan verdien av tomten ligge langt over det som reflekteres i hva en båtforening kan, eller er villig til å betale, i leie. For båtforeninger som kanskje har ligget på samme sted i 50 – 100 år er det ikke bare å flytte til et nytt sted, samtidig som det jo er forståelig at grunneier ønsker å få realisert verdien eiendommen representerer, sier Tangedal.

– Selger må ha størst ansvar

Båtadvokaten mener det ikke er noen fasitsvar på hva man skal gjøre som båtkjøper for å unngå å gjøre en dårlig handel ved kjøp av bruktbåt.

– Man kan ikke gjøre som ved bilkjøp at man bruker standardiserte NAF-tester for å få en tilstandsrapport på en båt. Båter er generelt sett for individuelle og for lite standardiserte til det. Som båtkjøper må man i stor grad kunne stole på selger, og i det mener jeg at det ligger et stort ansvar på selger om å opplyse om tilstand, og om kjente feil og mangler. Man kan spørre om det foreligger kvitteringer på hva som er gjort på en båt, og kanskje få det. Når det gjelder båter som er årsmodell 2000 og nyere vil det kanskje kunne foreligge slike kvitteringer og eventuelle servicehefter. Men hva som ikke er gjort vil det jo ikke foreligge noe informasjon om, sier Tangedal.

Reiser landet rundt

– Jeg har vært i domstoler omtrent i alle kriker og kroker av landet. Det fine med Norge er at flyrutene er godt utbygd, og ikke minst nordover. Om en klient helt nord i landet trenger meg, så handler det ikke om dager for å komme seg dit. Det går på noen få timer, sier Tangedal som ikke frir seg for å komme på to hjul dersom klienten eller domstolen befinner seg innen rekkevidde. Da er det hjelm, beskyttelsesutstyr og tung MC som gjelder.

I de siste årene har verdien på eldre båter stupt i Norge. Mange som kjøpte båt for noen år siden, får langt mindre igjen for båten hvis de selger i dag.

– Har det vært tvister knyttet til at båteiere som skal selge båten unnlater å fortelle om feil og mangler for å unngå å få ytterligere tap?

– Det kan nok være en viss økning i slike saker, sier Tangedal som har en egen side eller blogg på internett: baatjuss.no hvor han sier mer om denne problemstillingen.

«Det er nå på høy tid at båtkjøpere blir mer skeptisk anlagt. Og for båtselgere er tiden inne til å se seg i speilet når annonser skrives og opplysninger gis. Det koster mye mindre å gi rett opplysning fra først av, enn å bli tatt med buksene nede etter at kjøperen kommer over de skjulte feilene», skriver Båtadvokaten.

Overfor Juristkontakt minner Tangedal om hva som er den reelle verdien av en skute for en båteier som trives på vannet.

– Båten din har like høy verdi selv om du kjøpte dyrt for noen år siden, i form av bruksverdi og hygge på sjøen. Det er i det øyeblikk man skal selge båten man reelt får et tap i form av at man kan få mindre penger igjen for båten enn man ga for den en gang i tiden, sier Tangedal som selv er på sjøen så ofte han kan med familien.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.