Søk
Guatemala

En internasjonal hjemmeseier

I en rettsal i Guatemala sitter 11 kvinner i tradisjonelle maya-drakter og hører på dommeren som leser opp domsavsigelsen. Salen er fylt til randen. Det virker som om tiden står stille. Ingenting annet er viktig akkurat i dette øyeblikket, og spenningen stiger i takt med hvert ord som blir lest opp. Samtidig sitter aktivister fra Norge og hører på domsavsigelsen som strømmes med mer eller mindre hell. Vi holder pusten i spenning. Vi er i ferd med å overvære et stykke historie.

Det var markeringer utenfor rettssalen under saken (Foto: Ingrid Fadnes)

I 2011 anmeldte 15 kvinner to militære tjenestemenn for å ha organisert og begått overgrep mot dem og deres familier under den væpnede konflikten. Mellom 1982 og 1988 ble flere mayakvinner utsatt for grove seksuelle overgrep i militærleiren i Sepur Zarco, nord-øst i Guatemala. Kvinnene ble grovt utnyttet som soldatenes seksuelle slaver og utsatt for stadige gjengvoldtekter, ofte med en pistol rettet mot brystet. Det var dette det handlet om i rettsalen denne kvelden i februar, og like før midnatt – norsk tid – brøt jubelen løs.

De to tiltalte ble dømt for forbrytelse mot menneskeheten gjennom seksuelle overgrep. I tillegg ble de dømt for overlagt drap og tvungen forsvinning av flere personer i Sepur Zarco, med en total straff på 120 og 240 års fengsel. Det tok lang tid, men endelig ble urfolkskvinnene som ble utsatt for alvorlige seksuelle overgrep under væpnede konflikten hørt.

Kvinnenes rettmessige erstatning

Et enstemmig dommerpanel anerkjente i dommen at seksuell vold mot urfolkskvinner ble brukt som et bevisst og strategisk våpen av militære under, krigen og sørget for at kvinnene fra Sepur Zarco får sin etterlengtede rettferdighet.

Dommerne var tydelige i å anerkjenne at sannheten bidrar til å lege fortidens sår, og at rettsikkerhet er en rettighet for alle ofre. Ikke minst anerkjente de viktigheten av at slike hendelser aldri skal gjentas.

Dommen er forpliktende for mange deler av statsapparatet: Sepur Zarco-saken skal inkluderes i nasjonal fagplan for grunnskolen; Kulturdepartementet må utarbeide en dokumentar om kvinnenes historie; Dommen må oversettes til alle maya-språkene.

I tillegg pålegges det økte ressurser til videre etterforskningen av alle som ble forsvunnet ved Sepur Zarco og i nærliggende landsbyer, og til å utvide helse- og utdanningstilbudet i kommunen. Ikke minst er forsvarsdepartementet forpliktet til å inkludere kvinners rettigheter og forebygging av vold mot kvinner i forsvarsakademiets fagplan

Grenseløst kvinnesamarbeid

Det avgjørende for at Sepur Zarco-saken lyktes kan oppsummeres i et robust sivilsamfunn, der kvinne- og grasrotorganisasjoner spiller en sentral rolle. Rettsaken og dommen synliggjør kvinneorganisasjonenes utholdenhet og kamp over flere tiår

Etter at den væpnede konflikten var over, organiserte kvinnene fra Sepur Zarco seg i Conavigua, en organisasjon av enker, ofre for militær vold. Dette var første gang på mange år at mayakvinner organiserte seg på egne premisser, og var utslagsgivende for at saken etter hvert så dagens lys.

Siden 2003 har kvinne- og urfolksorganisasjoner, aktivister og advokater dokumentert og synliggjørt hvordan seksualisert vold mot kvinner ble brukt systematisk under den væpnede konflikten.

Organisasjoner og aktivister fra hele verden var også tilstede under rettsaken. Denne støtten og tilstedeværelsen var grunnleggende for å kunne stå imot omfattende verbale angrep, hersketeknikk og skremselspropaganda fra forsvarsadvokatene og organisasjonene som støttet de militære sin side. Kvinnene ble anklaget for å være både prostituerte og løgnere, og organisasjonene som støtter dem ble kalt terrorister.

Hva betyr saken for kvinner verden over?

Sepur Zarco-saken er med på å bryte den historiske straffefriheten som har dominert saker som omhandler vold mot kvinner i Guatemala fram til i dag. Den er også viktig fordi den anerkjenner seksuell vold og slaveri som krigsforbrytelse, og den lærer oss at ethvert land kan dømme krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i nasjonale domstoler.

Dommen skaper derfor presedens for lignende saker, også i andre land, og gir håp for kvinner over hele verden som er utsatt for seksualisert vold og overgrep i krig og konflikt. Dette er særlig viktig i de land der det ikke finnes spesialdomstoler, eller der de ikke lenger er operative, som for eksempel i Rwanda.

Saken er særlig viktig fordi prosessen frem mot rettsaken har skjedd på kvinnenes egne premisser. De har gjennomgått en lengre prosess med selvhjelpsgrupper, organisering og rettighetsskolering. De har gått fra å være stigmatisert offer til å bli et aktivt rettighetssubjekt. Derfor kunne de sitte rakrygget i rettsalen, i fire uker, rett overfor sine overgripere, på et tidspunkt der de selv var klare for å påta seg den belastningen det er å gå gjennom en slik sak

Sist, men ikke minst, betyr dommen en kamp om hvem som skal få lov til å fortelle historien, hvilke stemmer som skal videreføres i fremtiden og hvilke sannheter som skal telle i oppbyggingen av en mer rettferdig stat. Dette er viktig i et land med en utpreget rasisme og macho-kultur: et signal om at hvite, mektige menn kan stilles ansvarlig for sine forbrytelser og at også Mayaer og kvinner kan kreve rettferdighet.

Veien videre – og kampene som kommer

Sepur Zarco-saken er en av mange liknende historier som synliggjør tortur som en del av systemet. Kvinnene som vant frem fikk sin dom. Ansiktene deres var tildekket under hele rettsaken, men familien og vennene til de dømte, vet hvem de er og lover hevn. Mellom 2012 og 2015 ble over 20.000 drept i Guatemala, kun 2579 av gjerningspersonene ble dømt i retten, og kun 1612 ble dømt for overlagt drap.

De som krever lovlydighet av egne myndigheter, er utsatte for drap og rettsforfølgelse av de som sitter med penger og makt og de som regjerte landet da det var krig, sitter fortsatt med makten. Situasjonen er langt fra trygg i Guatemala, og det er vår jobb som organisasjoner å følge med.

Rettferdighet

Tilbake til rettsalen, denne dagen i februar. Jubelropene i rettsalen gikk taktfaste ut og slo fast: Dette har så vidt begynt. Rettferdighet!

Kvinnene, aktivistene, kvinneorganisasjonene og bistandsadvokatene er klare i sin sak – vold mot kvinner i Guatemala slutter ikke med denne dommen, men det er et steg i riktig retning.

Det finnes mange eksempler på ofre som hever sine stemmer og krever sine rettigheter. Det er kvinnene fra Sepur Zarco selv, med sin styrke og sine vitnesbyrd, som har fått denne saken til rettsalene. Men dommen viser at samarbeid mellom kvinner og rettighetsaktivister på tvers av grenser gir ofre for seksuelle overgrep en enda større sjanse til å oppnå rettferdighet.

  • Organisasjonen Mujeres Transformando el Mundo (MTM) har jobbet sammen kvinnene fra Sepur Zarco siden organisasjonen ble opprettet i 2010. De har bistått med juridisk rådgivning og var bistandsadvokater i saken.

  • FOKUS har samarbeidet gjennom JURK (Juridisk Rådgivning for Kvinner) med MTM siden 2011. Samarbeidet mellom JURK og MTM er en del av FOKUS sitt rettsikkerhetsprogram for voldsutsatte kvinner i Guatemala, som også jobber for å styrke kvinne- og urfolksperspektivet hos det nasjonale politiet. Juristforbundet støtter FOKUS og JURK i dette arbeidet.

Sepur Zarco

  • Mellom 1982 og 1988 ble en rekke Maya-kvinner fra områdene nord-øst i Guatemala utsatt for grove menneskerettighetsbrudd i militærleiren Sepur Zarco.

  • Sepur Zarco var en militærbase som fungerte som rekreasjonssted for de militære styrkene. Leiren ble besøkt av tusenvis av soldater i løpet av borgerkrigen.

  • Kvinnene som ble fraktet til leiren ble tvunget til å jobbe tre-dagers skift i leiren. De måtte utføre tvangsarbeid som matlaging og klesvask, uten noen form for økonomisk kompensasjon. Samtidig ble de grovt utnyttet som soldatenes seksuelle slaver. Dette var en del av statens antioppprørspolitikk

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.