Søk
Erfaren dommer advarer mot tøffe personlige skjebner i tvistesaker

– Har mye å tjene på å løse konflikter utenfor domstolene

Hun har lang erfaring som tingrettsdommer og jobber nå som ekstraordinær lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Gjennom 20 år i by- og nå tingrett var hun vitne til at en rekke saksøkere og saksøkte i tvistesaker sto igjen som «raka-fant» i ressurskrevende og utmattende rettsprosesser hun mener personene skulle vært spart for.

Ruth Anker Høyer har som dommer reagert på skjebnene som utspilte seg foran henne i rettsalen gjennom alle disse årene. Hun ønsket å finne de kalde fakta i tvistesakene, slik at personer i konflikt selv kan se hva de risikerer ved å ta saken til domstolene. På eget initiativ undersøkte hun derfor hva partene måtte ut med i saksomkostninger etter et tap i lagmannsretten.

– I mine 20 år som tingrettsdommer og nå som ekstraordinær lagdommer har jeg sett mange mennesker i konflikt. Det har ofte vært tøffe tak for partene, og rettsprosesser som ender med en dom, skjerper ofte frontene mellom partene. Min oppgave som dommer er å avsi en dom, som ofte gjør den ene til seierherre og den andre til taper. Det avgjørende for dommens utfall er bevisene som føres i retten og jusen, ikke partenes evne til å bære et tap, sier Anker Høyer.

Hun peker på at årsakene til at det oppstår konflikter kan være mange.

– Det kan være som følge av kjøp av bil eller bolig som ikke holder mål. Personen skulle arve, men mor bestemte noe annet. Det nye taket lekker. Personen har kommet til skade og krever erstatning. Han eller hun blir skilt og de blir ikke enige om det økonomiske oppgjøret, sier Anker Høyer som forteller at hun som dommer altfor ofte opplever at omkostningene ikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen.

– I tillegg til kronene kan det koste dyrt på det menneskelige plan i form av tidsbruk, bekymringer og uro for resultatet og omkostningene. Selv i mindre sivile saker kan domstolsbehandlingen strekke seg over flere år, når de går i to rettsinstanser. Og verste scenario: du, som saksøker eller saksøkt, taper saken og må betale motpartens sakskostnader i tillegg til dine egne. Som dommer opplever jeg altfor ofte at omkostningene ikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen, sier Anker Høyer som begynte som dommer i Oslo tingrett i 1994. Før det var hun blant annet privatpraktiserende advokat.

Som dommer opplever jeg altfor ofte at omkostningene ikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen

Som en følge av sine observasjoner gjennom et langt yrkesliv bestemte Anker Høyer seg for å foreta en empirisk undersøkelse av hvilke beløp den som taper saken i lagmannsretten, risikerer å bli idømt.

– Undersøkelsen omfatter 117 sivile dommer avsagt i 2015 av Borgarting lagmannsrett, gjennomført på én eller to rettsdager. Saker hvor stat eller kommune er part, og saker der én eller begge parter har fri sakførsel, er ikke tatt med, sier hun.

Likt utfall i 8 av 10 saker

I hver fjerde sak ble det ikke idømt sakskostnader.

– Dette er gjerne familiesaker, oppsigelsessaker eller saker der tungtveiende hensyn tilsier at tapende part ikke skal betale motpartens sakskostnader. Det kan også være saker der retten har vært i tvil om resultatet, sier Anker Høyer.

Hvilken betydning en anke har for utfallet i slike saker kan også være tvilsom, viser resultatet av undersøkelsen. I åtte av ti saker kom lagmannsretten til samme resultat som tingretten. Risikoen for at sakskostnadene øker er altså langt større enn sjansen for å nå frem med en anke.

Undersøkelsen viste at den som tapte saken i lagmannsretten, måtte ut med et sted mellom 300.000–700.000 kroner til dekning av egne og motpartens sakskostnader.

– I de 57 sakene hvor det gikk klart frem hvilke summer tvisten dreide seg om, varierte de totale sakskostnader fra 5 prosent til 325 prosent av tvistesummen, med et mediantall på 35 prosent, sier Anker Høyer.

Hun mener det er en kostbar risiko å la domstolene løse mindre tvistesaker. Anker Høyer gir et eksempel på hvordan en slik sak kan oppleves for en person som går til sak:

– Advokaten mener du har en god sak, uten å garantere noe som helst. Hun har fortalt om sin timepris, men kan ikke si hva det vil koste hvis saken går helt til lagmannsretten, og du taper med sakskostnader. Men det er jo ingen grunn til å tro at dette blir resultatet, og du setter fortrøstningsfullt i gang i rollen som saksøker.

Ruth Anker Høyer bygger sine erfaringer på over tjue års arbeid som dommer i tingrett og lagmannsrett.

Det kan også være at du får et brev i posten med et varsel om stevning. Løser ikke konflikten seg gjennom forhandlinger, må du (dvs. din advokat, red anm) skrive et tilsvar innen tre uker. Du er nå tildelt rollen som saksøkt. Rettssakene kan strekke seg over flere år når de går i to rettsinstanser, og verste scenario: du taper saken og må betale motpartens sakskostnader i tillegg til dine egne, sier Anker Høyer som mener et stort ansvar påhviler advokatstanden i disse sakene.

– Undersøkelsen viser at mange av sakene som kommer til lagmannsretten ikke burde vært brakt inn for domstolen. Jeg håper at både advokatene og partene kan få nytte av min undersøkelse som kan gi en indikasjon på hvor stor økonomisk risiko man løper ved å bruke domstolene i mindre tvistesaker. Det er både et økonomisk og menneskelig høyrisikoprosjekt å gå til domstolen med en tvist, sier Anker Høyer som imidlertid peker på at det finnes alternative tvisteløsningsmuligheter.

Alternative tvisteløsninger

– Det finnes en rekke bransjenemnder med like antall representanter fra nærings- og forbrukerinteresser. Disse tvisteløsningene er stort sett kostnadsfrie, og partene trenger ikke bistand fra advokat. Forliksrådet megler i alle slags tvister og avsier også dommer i noen saker. Forliksrådet er obligatorisk startsted hvis tvistesummen er under 125.000 kroner og ikke begge parter har advokat, sier Anker Høyer som kan fortelle at nye muligheter er på trappene.

– Etter pålegg fra EU er det nå fremmet et lovforslag (Prop. 32 L (2015 – 2016, red. anm.) om å etablere et rimelig utenrettslig klagebehandlingstilbud for tvister om salgs- eller tjenesteavtaler mellom forbruker og næringsdrivende. I den forbindelse foreslås også en ny lov om klageorganer for forbrukersaker, hvor det åpnes for at også næringsdrivende får klageadgang.

I tillegg fremmet Advokatlovutvalget i mars 2015 et forslag (NOU 2015:3, red.anm.) om å oppheve advokaters/juristers rettsrådsmonopol, med den begrunnelse at dette kan åpne for nye tilbud innen forliksløsninger og meglingsordninger, skape økt konkurranse og gi større muligheter for lavterskel tvisteløsningstilbud, sier Anker Høyer som konkluderer på følgende måte:

– Å la domstolene løse en konflikt, innebærer altså en stor, økonomisk risiko. Etter min mening må det derfor i mindre sivile tvister satses ytterligere på kvalifiserte, lett tilgjengelige og rimelige tvisteløsninger. Arbeidsmetoden bør være megling, med muligheter for å avgjøre tvisten med rettskraftig virkning, hvis meglingen ikke fører frem. Et godt utgangspunkt for pragmatiske forliksløsninger er at partene slipper mesteparten av de kostnader de blir påført ved dagens rettssaker, sier Anker Høyer.

Ingen av sakene i undersøkelsen ble innledningsvis behandlet etter småkravprosess-sporet og tvistesummen i sakene beløp seg derfor til verdier på over 125.000 kroner. Tvistesaker i saker med verdi på opp til 125.000 kroner behandles i første «instans» i forliksrådene, med «ankemulighet» til tingretten.

– Det er imidlertid svært få – og skal være svært få – som tillates anket til lagmannsretten, sier Anker Høyer.

Hun mener at forliksrådene kan bli et godt tvisteløsningsorgan hvis de tre lekdommere erstattes med én person med erfaring som jurist og mekler, ansatt av offentlig myndighet.

– Dette vil nok forutsette en form for regionalisering av forliksrådene.

Hun og hennes mann Jon Bonnevie Høyer har skrevet artikkel i Lov og Rett, 05 – 06/2008 om dette, med tittelen «Forliksrådet – fra lekmannsdomstol til kvalifisert tvisteløsningsorgan?».

Etterlyser lavpriskonsept

Anker Høyer mener det ville være nyttig, ikke bare for de som trenger rettshjelp, men også et profitabelt forretningskonsept for advokater, å etablere et lavpriskonsept etter Kiwi/Rema1000-prinsippet.

– Det går på rettssikkerheten løs hvis man må være rik eller spesielt vågal for å engasjere advokat i saker, hvor man mener man har rettigheter. Jeg tror det kan være en stor del av befolkningen som kan ha behov for hjelp fra advokat, uten at de føler at de har råd til å betale advokathonorarer på opptil flere tusen kroner timen. Jeg er overbevist om at det vil være et økonomisk grunnlag for advokater som vil tilby bistand til en billigere penge i et annet, rimeligere konsept enn i dag. Ved å redusere utgifter til fysiske møter med partene ved å erstatte disse med kommunikasjon pr epost, Skypesamtaler eller andre løsninger via internett, bygge opp arkiver med maler og standarder, vil det være mulig å gjøre ting raskere og rimeligere. Da ville flere kunne få relevantbistand til å få løst sine tvister, gjerne gjennom megling. Slike konsepter ville kunne hjelpe flere som i dag ikke har råd til å kreve sin rett, sier Anker Høyer.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.