Søk

Krass kritikk av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

– Gjenopptakelseskommisjonen avviser saker som åpenbart skulle vært gjenopptatt. Dette sier Tore Per Bakken (t.v.) og John Chr. Grøttum, to av landets mest erfarne privatetterforskere. De har flere tiårs yrkeserfaring bak seg som politietterforskere. Nå roper de et varsku om at kommisjonen som skal hindre justismord gjør mangelfulle undersøkelser og at terskelen for å få gjenopptatt pådømte straffesaker er for høy.

– Situasjonen fremstår nå så håpløst at vi som privatetterforskere vurderer å avstå fra å ta slike oppdrag for klienter da det oppleves som fullstendig meningsløst å prøve å få en sak gjenåpnet. Det å forlede en person til en slik prosess vil nærmest være å bidra til økonomisk bedrageri da saker ikke blir gjenopptatt uansett hvor sterke bevis vi fremlegger som taler for personers uskyld, sier privatetterforskerne John Chr. Grøttum og Tore Per Bakken til Juristkontakt.

Med til sammen 30 års fartstid i Kripos bak seg er Grøttum og Bakken å regne blant landets mest erfarne eksperter innen taktisk og teknisk etterforskning. De to tidligere politimennene jobber i dag som privatetterforskere og er henholdsvis leder og nestleder i Norsk Forening for etterforskning og Sikkerhet, (NFES) som er en interesseorganisasjon for personer eller foretak som utfører etterforskning, utredning, rådgivning og sikkerhetstjenester. NFES jobber blant annet for å få myndighetene til å innføre krav til autorisasjon av etterforskere i Norge.

Umulig å få gjenopptatt saker som burde vært prøvd på nytt

De slår nå i bordet for personer som hevder seg uskyldig dømt.

– Vårt inntrykk er at det er helt lukkede dører når man som privatetterforsker legger frem en begjæring om gjenopptakelse for kommisjonen. Det er ikke mulig å nå fram uansett hva slags bevis man finner og presenterer, sier de to som hevder de møter holdninger hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, som hindrer deres klienter på veien mot en gjenopptakelse.

– Det er særlig to forhold vi er opptatt av. For det første blir vi ikke tatt på alvor når vi henvender oss som privatetterforskere. Når vi lager rapporter i etterkant av rekonstruksjoner, undersøkelser og vitnesamtaler blir vi nærmest avvist som noen amatører som holder på med spekulasjoner og oppkonstruerte påstander. Etter å ha opparbeidet troverdighet gjennom et langt liv som etterforskere i politiet hvor vi har bestrebet oss på å finne sannheten i kriminalsaker er det følelsesmessig svært vanskelig å bli møtt med en slik holdning fra Gjenopptakelseskommisjonen, sier Grøttum som peker på at det må være de nye bevisene kommisjonen må være opptatt av, ikke om bevisene er fremskaffet av ansatte i politiet eller av privatetterforskere.

– Det er selvfølgelig ikke slik at man mister sitt forhold til å alltid søke den objektive sannhet i det øyeblikk man går over fra å være politiansatt til å drive privat praksis. Vi er i og for seg betalt av en klient, men det er ikke det samme som å si at vi mister all objektivitet. Når det kommer en ny klient til meg ser jeg vedkommende inn i øynene og spør: «Har du gjort det du er dømt for? Hvis du er skyldig, så har du ikke noe her å gjøre. Det vil være fullstendig meningsløst og bortkastet om du og kanskje din familie bruker store pengesummer på å fremskaffe bevis for din uskyld dersom du er skyldig». Vi er ikke interesserte i å drive etterforskning i saker hvor det ikke er noe å hente, sier Grøttum.

– Det har ingen hensikt å jobbe med en sak som er en ren vendettasak. Jeg vil ikke miste ære og troverdighet ved å kjempe for frifinnelse i en sak hvor klienten har begått det han eller hun er dømt for. Til det har jeg for mye annet å holde på med. Vi har avvist sak på sak i de tilfeller hvor vi ser at det ikke er noen vits i å prøve, sier Bakken.

Endret virkelighet

Tore Per Bakken, med 20 år som kriminaltekniker i Kripos og totalt 35 års «fartstid» i politiet, sier han blir møtt med en helt annen holdning når han legger fram etterforskningsmateriale som privatetterforsker, sammenlignet med da han var Kripos-ansatt.

– Når man jobber 35 år i politiet så har man nedlagt arbeide for å finne sannheten og etterstrebet å få en viss troverdighet i politi- og rettsvesen. Uten tillit og troverdighet ville man ikke vært i yrket. Når man da går av med pensjon, og har lyst til å fortsatt drive med utredningsarbeid eller etterforskning, så er det jo ikke i konkurranse med politiet, men som et supplement til politiet, sier Bakken, som peker på ressursmangelen i politiet og et udekket behov for å få forhold etterforsket.

– Det er jo et gap mellom de ressursene politiet har og hva samfunnet forventer at politiet skal kunne løse. Når politiets ressurser ikke strekker til, og forhold ikke blir etterforsket, oppstår et behov for utredning eller etterforskning som kan dekkes av privatetterforskere. Her er det en helt adekvat tilnærming, men vi står ikke på hodet for å få oppdrag – det er samfunnet, og personer som ber om at ting blir utredet. Da er det en ganske spesiell opplevelse å registrere at vannfaste utredninger jeg gjør, som ville blitt tatt på alvor hvis jeg hadde skrevet det samme som politimann, ikke blir behandlet seriøst når jeg gjør det samme arbeidet som politipensjonist og privatetterforsker. Da blir man altså ikke trodd, men materialet blir stemplet som at det ikke er noe nytt, og bare noe tull. Hadde rapporten vært i politiets regi, så ville det ikke blitt behandlet slik, sier Bakken.

Som leder og nestleder av NFES har Grøttum og Bakken også sett at andre medlemmer av etterforskerorganisasjonen har opplevd det samme.

Uansett hva som legges fram av opplysninger avvises dette som ikke nye opplysninger

– Medlemmene i NFES er i det vesentlige tidligere polititjenestemenn. En rekke av våre medlemmer blir engasjert i såkalte gjenåpningssaker – av personer som mener seg uriktig dømt. Personlig har jeg hatt og har flere slike saker. Det har vært en skremmende opplevelse å erfare hvordan Gjenopptakelseskommisjonen behandler våre begjæringer om gjenåpning. Uansett hva som legges fram av opplysninger, blant annet bevis gjennom rekonstruksjon som tidligere ikke er gjennomført, avvises dette som ikke nye opplysninger, sier Grøttum som mener det er forhold som burde rettes på i gjenopptakelseskommisjonens oppfølging av gjenopptakelsesbegjæringer.

– Arbeide som utføres av kommisjonens utredere er av varierende kvalitet. Kommisjonen har en selvstendig utredningsplikt i sakene, men innsatsen er ikke alltid like stor. Etter NFES mening er kommisjonens gjennomgående, nærmest kategoriske, avvisninger blitt et problem som bør bringes opp i dagen, sier Grøttum.

Som en av landets fremste kriminalteknikere ble Tore Per Bakken blant annet sendt på oppdrag til Thailand for å identifisere omkomne etter tsunamikatastrofen i 2004. Her sammen med professor Torleiv Rognum. (Foto: Dag W. Grundseth / Aftenposten)

Han viser også til en evaluering av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker som ble gjort i 2012.

– Der pekte arbeidsgruppen blant annet på en skjevhet i kommisjonens utrederkorps, som består av ni personer. Bare to av utrederne har politifaglig bakgrunn. De øvrige syv er jurister. Da arbeidsgruppen la fram sin rapport i 2012 anbefalte den å øke andelen utredere med politifaglig bakgrunn, men tre år etter er det fortsatt ikke foretatt noen endringer, sier Grøttum.

– På meg virker det som om kommisjonen drukner i saker, og at den har problemer med å klare å skille den saken som faktisk kanskje er et justismord fra den saken som åpenbart ikke er det, sier Bakken.

Ga anbefalinger

«Arbeidsgruppen for etterkontroll av Gjenopptakelseskommisjonen» ble oppnevnt 7. desember 2010 og fikk i mandat å vurdere hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerer. Arbeidsgruppen, som ble ledet av jusprofessor Ulf Stridbeck, la fram sin rapport 15. juni 2012, og hadde som hovedkonklusjon at kommisjonen fyller sin funksjon.

«Gjenopptakelseskommisjonens forutsetninger for å treffe innholdsmessig gode avgjørelser var et sentralt premiss ved opprettelsen av kommisjonen. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at kommisjonen samlet sett har gode forutsetninger for å avgjøre gjenåpningsbegjæringer,» heter det i rapporten. Det heter videre:

«Arbeidsgruppens hovedinntrykk er at kommisjonsordningen langt på vei har innfridd de forventninger som lå til grunn for reformen. Det synes også å være oppfatningen blant et flertall av de aktører arbeidsgruppen har snakket med, at de har en større tillit til kommisjonens behandling av spørsmålet enn etter den gamle ordning da domstolene avgjorde gjenåpning. Ingen har gitt uttrykk for at de ønsker den tidligere ordningen tilbake», skrev arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen pekte i sin rapport i 2012 imidlertid på flere konkrete forhold som burde forbedres. I tillegg til forslag om endringer i straffeprosessloven på enkelte områder hadde arbeidsgruppen en liste på 18 anbefalte forbedringspunkter for Gjenopptakelseskommisjonen. Punkt 14 lyder slik:

«Det bør tilsettes flere med politifaglig bakgrunn i utrederkorpset. Fortrinnsvis med kompetanse innenfor prosjektstyring og analyse.»

I sin gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen fant arbeidsgruppen at sammensetningen av kommisjonens utrederkorps, som undersøker nye bevis og avhører tiltalte, fornærmede og vitner, har endret seg siden kommisjonens begynnelse. I dag er syv av ni utredere jurister, mens to har politifaglig bakgrunn.

«Utrederstaben består med andre ord av to faggrupper eller profesjoner. Ved oppstart, i 2004, hadde sekretariatet én juridisk utreder og tre utredere med politifaglig bakgrunn. Gradvis har imidlertid gruppen av juridiske utredere vokst i forhold til den politifaglige gruppen, og er i dag vel tre ganger så stor», skriver arbeidsgruppen som fant at avhør nå i større grad gjøres av jurister.

«Beskrivelsen av arbeidsfordelingen i det som kalles kommisjonens «pionerperiode», er imidlertid noe annerledes. Da utførte alle langt på vei de samme oppgavene, på grunn av at de var så få ansatte i sekretariatet. Man arbeidet dessuten to og to sammen; en jurist og en med politifaglig bakgrunn. Arbeidsfordelingen mellom jurister og politifaglige utredere var med andre ord ikke like åpenbar og klar som den synes å være i dag. Men det var også? det som beskrives som en viss profesjonskamp mellom de to gruppene, særlig angående hvem som hadde kompetanse til å foreta avhør. Dagens arbeidsform beskrives som langt mer spesialisert og arbeidsfordelingen større, samtidig som det synes som om juristene gradvis har beveget seg inn på ett domene som vanligvis oppfattes å tilhøre det politifaglige domenet; avhøret. Flere av juristene forteller at de foretar vitneavhør. Selv om hovedregelen i sekretariatet er at det fordres politifaglig bakgrunn for å gjennomføre avhør, synes altså holdningen å være at dette er noe også juristene kan gjøre, så fremt de føler seg kompetente og komfortable med det», skriver arbeidsgruppen som gjennomførte en rekke intervjuer av de som er involvert i kommisjonens arbeid.

Tilregnelighetssaker

«Slik det fremkommer av intervjuene synes utviklingen mot en juridisk dominans å være både plausibel og naturlig. Arbeidsgruppen ser at de mange tilregnelighetssakene gjør at det ofte ikke er nødvendig å trekke på den politifaglige kompetansen. Arbeidsgruppen vil likevel reise spørsmålet om den juridiske logikken ikke kan være til hinder for å utnytte den politifaglige kompetansen bedre, for eksempel ved at de involveres tidligere i gjenåpningsprosessen; allerede i domfeltesamtalene og i vurderingen av om det bør foretas ytterligere etterforskingsskritt. Den politifaglige etterforskningen er basert på en langt mer operativ og gravende logikk enn den juridiske. Det gjør at personer med politifaglig utdanning og erfaring kan se andre forhold som relevante enn det juristene gjør. For kommisjonens del handler det om å se muligheter for å finne frem til nye bevis innenfor rammen av dens mandat, og ikke bare rettslig vurdere om nye bevis er kommet til. Større vektlegging av den politifaglige kompetanse vil trolig føre til at denne gruppen utredere får mer å gjøre. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det tilsettes flere utredere med politifaglig bakgrunn», heter det i rapporten.

Etter at arbeidsgruppens rapport var fremlagt ble den sendt ut på høring med høringsfrist 1. februar 2013. Privatetterforskernes interesseorganisasjon NFES var blant høringsinstansene og understreket i sin høringsuttalelse betydningen av politifaglig kompetanse i Gjenopptakelseskommisjonens utrederkorps.

Gjenopptakelseskommisjonen avviste i sin høringsuttalelse forslaget fra arbeidsgruppen om behovet for styrket politifaglig kompetanse blant utrederne.

Etter kommisjonens vurdering er utrederkorpset i dag riktig dimensjonert

«Etter kommisjonens vurdering er utrederkorpset i dag riktig dimensjonert og fordelingen mellom politifaglige og juridiske utredere er hensiktsmessig ut fra begjæringenes innhold og hvilke utredningsskritt som påberopes og/eller anses nødvendige. Kommisjonens utgangspunkt er at den skal sørge for at «saken er så godt opplyst som mulig før den avgjør begjæringen om gjenåpning» (straffeprosessloven § 398 første ledd), og at den oppfyller dette kravet med de ressursene den har i dag. Terskelen for iverksetting av utredning er ikke høy. Arbeidsgruppens forslag om en økning i antall politiutredere oppfattes å henge sammen med forslagene om endringer i kommisjonens arbeidsmåte. Kommisjonen vil imidlertid bemerke at en økning i antall politiutredere på bekostning av juridiske utredere ville medføre lengre saksbehandlingstid og økte restanser», skriver Gjenopptakelseskommisjonens leder Helen Sæter i kommisjonens høringssvar til arbeidsgruppens rapport og forslag til å øke antall utredere med politifaglig bakgrunn.

Departementets svar

På Justisdepartementets hjemmeside skrev departementet at det skulle ta stilling til oppfølging av arbeidet etter høringsrunden. Det finnes i dag ingen informasjon på departementets hjemmeside om hvordan departementet har fulgt opp evalueringen og forslagene, snart tre år etter høringsfristens utløp. Juristkontakt stilte derfor Justisdepartementet spørsmål om sakens status i dag, og fikk følgende til svar på epost:

«Som du er kjent med foreligger det en rapport fra en arbeidsgruppe for etterkontroll av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (GK). Arbeidsgruppens hovedkonklusjon er at reformen var egnet til å styrke tilliten til behandlingen av gjenåpningsspørsmålet, og at kommisjonens utredningsplikt særlig har styrket forutsetningen for bedre avgjørelser. Arbeidsgruppen fremholder tre områder der det kan vurderes endringer:

  1. Forslag til endringer i straffeprosessloven

  2. Råd og anbefalinger til GK

  3. Råd og anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet

Når det gjelder forslag til endringer i straffeprosessloven viser vi til at det er nedsatt et utvalg som skal se på hele straffeprosessloven. Straffeprosessutvalget kommer ikke til å gjøre særskilte vurderinger av GK-etterkontrollen, men benytter denne og høringsuttalelsene sammen med øvrige kilder i utarbeidelsen av sin rapport og forslaget til ny straffeprosesslov. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. november 2016.

Utvalgets råd og anbefalinger til Kommisjonen er formidlet i virksomhetsdialogen med Kommisjonen. Kommisjonen, som et fritt og uavhengig organ, må selv vurdere oppfølgingen av disse.

Arbeidsgruppen foreslår at rekrutteringen av medlemmer skjer gjennom offentlig utlysning. I 2015 ble rekruttering til Den rettsmedisinske kommisjon gjennomført ved offentlig utlysning. Med bakgrunn i erfaringer fra denne prosessen vil departementet kunne vurdere om det er hensiktsmessig med en lignende ordning for andre kommisjoner og utvalg».

– Bør ikke kategorisk avvises

I sin rapport vurderte arbeidsgruppen også kommisjonens muligheter for å ta i bruk privatetterforskere ved behov. Arbeidsgruppen la til grunn at kommisjonen, ut fra salærforskriften og fra departementets kommentar til bestemmelsen, har muligheter til å dekke utgifter for arbeid utført av private etterforskere.

«Inntrykket er imidlertid at kommisjonen fører en restriktiv praksis når det gjelder utgifter til dekning av private etterforskere. Det er uttalelser i forarbeider som peker på at kommisjonens utredningsplikt skal fylle behovet for de undersøkelser som må gjøres. Kommisjonens restriktive praksis med å dekke slike utgifter må ses på denne bakgrunn, og fremstår slik sett som forsvarlig. Likevel er det arbeidsgruppens oppfatning at privat etterforskning ikke kategorisk bør avvises. Arbeidsgruppen viser til at flere av de mest omtalte gjenåpningssakene er gjenåpnet nettopp på bakgrunn av innsats fra privatetterforskere, som slik sett har bidratt positivt til utredningen. Utredningsplikten er særlig viktig der domfelte ikke er representert ved advokat: Domfelte vil selv ofte mangle forutsetningene for en god gjenåpningsbegjæring, med den konsekvens at begjæringen vil kunne fremstå som dårlig fundert. Disse sakene representerer en utfordring for kommisjonen», heter det i arbeidsgruppens rapport.

Tore Per Bakken

John Chr. Grøttum

Avviste gjenopptakelse

Lederen og nestlederen i NFES velger å gå åpent ut med kritikk av Gjenopptakelseskommisjonen og viser til sin erfaring med avslåtte begjæringer.

– En av sakene vi har gående er hvor en mann ble dømt til seksuelt misbruk av en mindreårig. Vår rekonstruksjon viser at det mannen er dømt for er fysisk umulig. Mannen veier 180 kilo og er dømt for å hatt seksuell omgang med en mindreårig gutt i førersetet. Vi gjennomførte en rekonstruksjon med domfelte og en figurant – en mindreårig gutt – alt gjort etter læreboka og fremla dette for kommisjonen. Påtalemyndigheten ble, som riktig er, involvert og bedt om et tilsvar. Tilsvaret er at rekonstruksjonen ikke har noen verdi, og at han var slankere på tidspunktet de påståtte handlingene ble begått. Men uten at det blir ført noen bevis for at han rent faktisk var slankere, sier Grøttum.

Forsvareren engasjerte også to sakkyndige, en lege og en psykolog. Doktor Haakon Aars ved Institutt for klinisk sexologi og terapi skriver følgende i sin rapport:

«Rent fysisk er det nær sagt umulig for pasienten med sin store korpus (180 – 190 kilo) å skulle ha klart å gjennomføre seksuelt overgrep i (…) forsetet av en bil». Konklusjonen ble støttet av psykolog Thore Langfeldt som også undersøkte domfelte, og mener det ikke er mulig for mannen å gjennomfører overgrepet av en gutt i førersetet på en slik måte som er beskrevet.

I tillegg til å ha forgrepet seg på fornærmede i førersetet er mannen blant annet også dømt for å ha gjennomført et seksuelt overgrep på gutten sittende på en traktor.

– Vi har også undersøkt dette og funnet at den påståtte handlingen var umulig å gjennomføre for den domfelte, på grunn av hans tyngde og fysiske størrelse. Men vi blir ikke hørt, til tross for at det ikke ble lagt fram ett eneste teknisk bevis under rettssakene mot mannen. Det er kun fornærmedes påstand som er lagt til grunn. Når vi gjennomfører så grundige tekniske undersøkelser og finner det at mannen åpenbart ikke kan ha utført de handlingene som står omtalt i dommen, og på tross av dette opplever å kun bli avvist av kommisjonen – da mener vi det er vår plikt å gå ut i offentligheten med vår bekymring over Gjenopptakelseskommisjonens praksis, sier Tore Per Bakken og John Chr. Grøttum.

Juristkontakt har bedt Gjenopptakelseskommisjonen om en kommentar til kritikken fra NFES og Bakken og Grøttum. Kommisjonen sier de ikke vil kommentere dette nå, men at de vurderer en kommentar i neste utgave av Juristkontakt.

Del & skriv ut:
Se Juristkontakt sine retningslinjer for kommentarer.