Av Nina Bergsted, advokatfullmektig og Gry Hellberg Munthe, fagsjef samfunnspolitikk i Juristforbundet.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling er inntatt i §§ 2-4, 2-5 og 3-6. Utgangspunktet og hovedreglen er at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det kreves imidlertid at arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Kravet er ment som en sikkerhetsventil som skal verne mot unødige skader på arbeidsgivers interesser.
Poenget er altså å stille krav til måten varsling skjer på, ikke å begrense retten til å si i fra. Bestemmelsene gir videre arbeidstakere som benytter seg av retten til å varsle et vern mot gjengjeldelse. I tillegg gis arbeidsgiver ansvar for å utarbeide rutiner for intern varsling, eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette.
Et av hovedformålene med varslingsbestemmelsene var å signalisere at varsling er både ønskelig og tillatt. I de sakene Norges Juristforbund har vært involvert er det likevel vår erfaring at det i praksis er en betydelig risiko forbundet varsling. Det er også betydelig utfordring knyttet til en eventuell rettslig behandling, også utover den rent menneskelige belastningen en slik sak medfører. Reaksjonene de fleste varslere møter er ofte subtile og bevissituasjonen derfor vanskelig.
Det er særlig tre problemområder når deg gjelder varslervernets effektivitet i praksis: Svært få virksomheter har retningslinjer for behandling av varslingssaker i egen virksomhet. Kunnskapsnivået om varslingsreglene og måten varslingssakene håndteres på er svært mangelfull. I tilegg viser det seg at reell anonymitet er vanskelig.
Tilpassede retningslinjer for varsling
Virksomhetene må tilrettelegge for varsling. Hver enkelt virksomhet bør ha omforente og kjente retningslinjer for varsling som er enkle å praktisere. Rutinene kan for eksempel regulere hvem det varsles til, muligheten for å varsle anonymt mv. De bør være inngått i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud og være en naturlig del av virksomhetens personalpolitikk. Varslingssaker er vanskelige og krevende. Øyvind Kvalsnes, filosof ved BI, har uttalt at ”Det er vanskelig å ha konstant god vurderingsevne.”. Varslingssaker griper inn i både profesjonalitet og vurderingsevne og nettopp derfor bør rutiner avtales i fredstid. Gode rutiner er den beste garantien for en profesjonell, saklig og konstruktiv behandling av et varsel. Samtidig som det gir varsleren trygghet og støtte.
Kunnskap og profesjonell håndtering
Det er ikke lett å varsle. Minst like utfordrende kan det være å motta varslingsinformasjon. Opplæring for de i virksomheten som er potensielle mottakere av varslingsinformasjon er derfor en naturlig og viktig del av tilretteleggingsarbeidet.
Kunnskap er viktig og nødvendig, kunnskap om hvordan håndtere et varsel og kunnskap nok til å kunne rådgi varsleren om videre fremdrift og reelle konsekvenser – for virksomheten, for varsleren og for den det blir varslet mot. Lovreglene gir lite informasjon og retning om hvordan en virksomhet skal håndtere et varsel. Derfor er det helt nødvendig at virksomhetene selv sørger for å ha retningslinjer tilpasset sin egen bedrift. Like viktig som retningslinjene er kunnskap om varslingsreglene, fremgangsmåte og konsekvenser.
Anonymitet
Mange varslere ønsker å varsle anonymt. Flere virksomheter har egne regler om anonym varsling, men, selv i de største virksomhetene er det til syvende og sist kun en viss gruppe mennesker som har tilgang til gitte data og da er anonymiteten ikke lett å opprettholde. Dette er en praktisk realitet og fortjener større fokus enn i dag. I tillegg er det slik at øvrige arbeidstakere som ”rammes” av varslingen ofte vil være avhengig av innsyn i varslingsinformasjonen for å kunne ivareta sine interesser. Det kan derfor være vanskelig for arbeidsgiver å overholde sitt løfte om anonymitet.
Et av hovedformålene med varslingsreglene var å signalisere at varsling er ønskelig og tillatt. Når varslingsreglene nå skal evalueres er det grunn til å stille seg spørsmålet: Skaper vi et bedre varslervern gjennom lovgivning? Kan vi regulere oss bort fra problemene knyttet til varsling eller handler dette om kunnskap og kultur?