Av Sigtona Halrynjo, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet
Kvinners inntog i studieretningene jus og økonomi trekkes stadig frem som eksempler på oppmykning av kjønnssegregerte strukturer på arbeidsmarkedet. Men hvordan ser karrieremønstrene ut innad i profesjonen? Finner vi kjønnsforskjeller i karriereutvikling, og er kvinnelige jurister interessert i å gjøre karriere?
Studien ”Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister” gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Norges Juristforbund, viser at karriereutvikling er viktig for jurister, og at vi ikke finner signifikante kjønnsforskjeller i karrierepreferanser.
Status og karrieremessig anerkjennelse
Det å ha en stilling med gode muligheter for karriereutvikling og høy lønn er viktig både for kvinnelige og mannlige jurister. Status og karrieremessig anerkjennelse regnes også som mer enn gjennomsnittlig viktig. Mulighet for å få eller ha en lederstilling fremstår som middels viktig, og heller ikke her finner vi kjønnsforskjeller. Den eneste karriereindikatoren som fremstår som signifikant viktigere for menn enn for kvinner, er muligheten for å bli medeier eller partner, men dette rangeres generelt sett relativt lavt både blant kvinner og menn.
Opplevd karriererealisering
Når det gjelder opplevd karriererealisering finner vi derimot klare forskjeller mellom kvinner og menn. Alle karriereindikatorene viser signifikante kjønnsforskjeller i menns favør. Menn opplever større grad av karriererealisering, særlig når det gjelder sjansen for å bli medeier/partner og status og karrieremessig anerkjennelse, men også når det gjelder muligheten for å bli leder og tjene godt.
Kjønnsforskjellene i opplevd karriererealisering gjenspeiles i den faktiske kjønnsfordelingen på stillingsnivå. Gitt at vi her har et utvalg med samme utdanning og aldersspredning er kjønnsforskjellene påtagelige.
Kjønnsfordeling på stillingsnivå
Når det gjelder kjønnsfordeling på stillingsnivå, finner vi klare forskjeller, til tross for at alderspredningen i utvalget er den samme både for kvinner og menn.
Undersøkelsen har fulgt Juristforbundets inndeling i stillingsnivåer, der nivå 1 tilsvarer toppledernivå, nivå 2 tilsvarer mellomleder- og spesialistnivå og nivå 3 tilsvarer fullmektig/konsulentnivå.
Mennene dominerer på topp- og mellomnivå, mens kvinnene dominerer på det laveste nivået: 23 prosent av mennene befinner seg på toppledernivå, mot bare 13 prosent av kvinnene.
Videre er 46 prosent av mennene på mellomnivå, mot 38 prosent av kvinnene. Nesten halvparten av kvinnene befinner seg på fullmektig/konsulentnivå (49 prosent) mot under en tredjedel av mennene (31 prosent).
Til tross for like preferanser for å gjøre karriere, har mannlige jurister i større grad en stilling som innfrir karrierepreferansene.
Bonus og styreverv
Kjønnsforskjellen er også tydelig når det gjelder bonus og styreverv.
Andelen menn som har betalte styreverv og som får utbetalt bonus i tillegg til lønn er dobbelt så stor som andelen kvinner. I tillegg får mannlige jurister i gjennomsnitt dobbelt så mye utbetalt i bonus som det kvinnelige jurister får.
Betydningen av å ha barn på karrierepreferanser og karriereutvikling
De fleste juristene som har svart på undersøkelsen har barn; 69 prosent av mennene og 72 prosent av kvinnene. Og kvinnelige og mannlige jurister har omtrent like mange barn. Av de som har barn har en drøy fjerdedel ett barn, omtrent halvparten har to barn, den siste fjerdedelen har tre eller flere barn.
Resultatene viser ingen forskjell i verdsetting av karriereutvikling, lønn, status og anerkjennelse eller lederambisjoner, blant jurister med og uten barn, bortsett fra at kvinnelige jurister uten barn er noe mer opptatt av karriereutvikling enn alle andre grupper.
Den eneste karriereindikatoren som slår helt klart ut, er ønsket om bli medeier/partner, der dette rangeres høyere blant fedre enn blant mødre, mens menn og kvinner uten barn rangerer dette likt. Når det gjelder karrierestatus i praksis, ser det imidlertid ut som barn spiller en betydelig rolle:
Når vi sammenligner kvinner og menn uten barn, finner vi ikke signifikante kjønnsforskjeller verken når det gjelder stillingsnivå, lønn eller sektor. Forskjeller i nåværende stillingsnivå er imidlertid store når vi sammenligner kvinnelige og mannlige jurister med barn. Og forskjellene mellom mødre og fedre øker for hvert barn.
Ved første barns fødsel var nesten 80 % i jobb, og ca 20 % var studenter både blant kvinner og menn. Fordeling på stillingsnivå viser at mennene typisk har rukket å klatre litt høyere på stillingsnivåene før de får barn. 42 prosent av mennene befinner seg på de øvre stillingsnivåene når de får sitt første barn, mens dette bare gjelder for 23 prosent av kvinnene.
Når det andre barnet kommer, er flere i jobb, og fedrene er i jobb i større grad enn det mødrene er. Flertallet av nybakte tobarnsfedre befinner seg på de to øverste stillingsnivåene, mens mødrene fortsatt dominerer på laveste nivå. Mannlige jurister som får tre barn befinner seg typisk på de øvre stillingsnivåene; ca 70 prosent befinner seg på de to øverste nivåene, mens det blant kvinnelige jurister er motsatt: 60 prosent av trebarnsmødrene befinner seg fortsatt på fullmektig/konsulentnivå når de får sitt tredje barn.
Lønnsforskjeller
Til tross for at det her er snakk om kvinner og menn med samme utdanning og samme aldersspenn, finner vi også klare kjønnsforskjeller når det gjelder lønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er imidlertid ikke signifikante for de uten barn eller med ett barn, men derimot signifikante for de med to, tre eller flere barn, og forskjellene mellom kvinner og menn øker for hvert barn.
Gjennomsnittslønnen for mannlige jurister øker jo flere barn de har. En logisk forklaring på dette kan være at flere barn relateres til økende alder som også gir økt sjanse for å ha rukket å få flere stillingsopprykk. Kvinners lønn øker derimot ikke med antall barn.
Betydningen av å ha barn slår altså svært ulikt ut for kvinnelige og mannlige jurister både når det gjelder stillingsnivå og lønn. Dette mønsteret gjenfinnes også når vi ser på hvor mannlige og kvinnelige jurister jobber: Mens vi ikke finner signifikante kjønnsforskjeller knyttet sektor blant de som ikke har barn eller bare har ett barn, finner vi klare forskjeller blant de som får sitt andre eller tredje barn; da er juristmødre klart overrepresentert med jobb i offentlig sektor, mens juristfedre i større grad jobber i privat sektor.
Til tross for like preferanser for karriere og lønn blant kvinner og menn, finner vi klare forskjeller i faktisk karriererealisering, særlig blant kvinnelige og mannlige jurister med mer enn ett barn.
Undersøkelsen ”Kompetanserealisering og karriereutvikling blant høyt utdannede med/uten omsorgsansvar” ble gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med Norges Juristforbund våren 2007. Et representativt utvalg på 3064 av Juristforbundets medlemmer i alderen 30-50 år i offentlig og privat sektor fikk tilsendt spørreskjemaundersøkelsen via e-post. 1298 jurister, 743 kvinner og 555 menn, svarte. Tilsvarende kartlegginger ble gjennomført blant siviløkonomer og sivilingeniører. Undersøkelsen er finansiert av Norges Forskningsråd. Se rapporten ”Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister” på www.afi.no eller www.jus.no.
Sigtona Halrynjo er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og arbeider med problemstillinger knyttet til kjønn, arbeid/familie-dilemmaer og kompetanse- og karriererealisering i arbeidslivet.