Av Nina Bergsted, forhandlingsrådgiver i Norges Juristforbund
Dette utløser en samvittighetskonflikt for den enkelte. De står overfor et dilemma og må velge mellom to like ubehagelige muligheter. De kan etterkomme pålegget, selv om de opplever det som problematisk i forhold til sin faglige integritet. Alternativt kan de motsette seg pålegget med de mulige negative konsekvenser det kan innebære.
Ofte er de som tar kontakt ansatt i offentlig sektor. Problemstillingen er imidlertid generell og dessverre aktuell for jurister i samtlige sektorer.
Når det gjelder hvordan saken løses, og om det får negative konsekvenser for den enkelte å ta opp problemstillingen er det store variasjoner både mellom sektorer og innad i sektoren. Det beror på virksomhetens kultur samt ledelsens holdninger til juristens rolle og kompetanse.
I noen tilfeller er det tilstrekkelig at arbeidsgiver gjøres oppmerksom på at praksisen de legger opp til er problematisk. Ofte ønsker virksomheten nettopp en vurdering av sakens juridiske og etiske sider. Mange offentlige og private virksomheter ansetter jurister for å inneha denne kontrollfunksjonen, og setter derfor pris på at de gjør en grundig jobb. De fleste jurister er også løsningsorienterte innenfor den juridiske rammen, og oppfattes derfor som en ressurs for virksomheten. I virksomheter som ønsker å ha en bevisst holdning til etikk og rettsregler er det gjerne også stor takhøyde for at slike problemer tas opp og drøftes.
Situasjonen tilspisser seg oftere i virksomheter der juristen ikke er tiltenkt en reell kontrollfunksjon, men trekkes inn i prosessen når det er behov for å legitimere resultatet. Spørsmålet er hvilke handlingsalternativer man har i slike situasjoner.
Rett til å motsette seg pålegget? Lojalitet, resignasjon og varsling
Hvorvidt man kan motsette seg pålegget fra arbeidsgiver beror på om praksisen arbeidsgiver legger opp til er lovstridig eller uetisk. Her må det også skilles mellom personlig etisk overbevisning og mer allmenne etiske retningslinjer.
Arbeidstakere er som hovedregel underlagt en form for lydighets- eller lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver og derav en resignasjonsplikt. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvordan arbeidet skal utføres er utgangspunktet at arbeidstaker må respektere arbeidsgivers beslutning og etterkomme pålegget. Lojalitetsplikten er imidlertid ikke absolutt og man må kunne motsette seg pålegg som er klart lovstridige. Det kan for eksempel være grunnlag for å nekte å stå oppført som saksbehandler i vedtak man mener mangler hjemmel eller er lovstridig på annen måte. Reaksjonen er drastisk og bør nok reserveres for klare tilfeller av lovstrid. Det kan imidlertid være problematisk å avgjøre hva som er klart lovstridig, særlig ettersom man ofte har knapp tid til å områ seg.
I verste fall kan ordrenekt / brudd på lojalitetsplikten danne grunnlag for oppsigelse, avskjed eller ordensstraff / advarsel. Vi er derfor varsomme med å råde våre medlemmer til å motsette seg klare pålegg fra arbeidsgiver. Uenigheten kan eventuelt tas opp i etterkant. Dersom man mener virksomheten opptrer på en kritikkverdig måte har man rett (og kanskje også plikt i enkelte tilfeller) til å varsle om dette i tråd med arbeidsmiljøloven § 2-4. Etter denne bestemmelsen har arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Fremgangsmåten må være forsvarlig og i tråd med virksomhetens egne rutiner for varsling.
Plikt til å motsette seg pålegget?
Det kan hevdes at man som jurist med utgangspunkt i eksamensløftet om å aldri ”… vidende at ville vige fra Ret og Rettferdighet…” har en særskilt oppfordring til å motsette seg slike pålegg. Dette gir imidlertid liten praktisk veiledning. Mer utfyllende og praktiske etiske retningslinjer er utarbeidet for ulike yrkesgrupper. Advokater og advokatfullmektiger er for eksempel underlagt reglene for god advokatskikk, jurister i staten er underlagt de etiske retningslinjene for statstjenestemenn osv. Juristforbundet og Advokatforeningen arbeider også med å etablere et felles etisk regelverk for jurister. De etiske regelverkene kan anføres i argumentasjonen overfor arbeidsgiver. Enkelte juristroller er også underlagt rettsregler som medfører at de har plikt til å motsette seg et rettsstridige eller uetiske pålegg.
Vår erfaring er at det i praksis er mest nærliggende for jurister, som stadig opplever denne type samvittighetskonflikter i sin arbeidssituasjon, å søke seg over i en annen jobb. Virksomheten på sin side taper muligheten til å bruke jussens egenart til å videreutvikle og forbedre virksomheten. Det burde være et tankekors for både offentlige og private arbeidsgiverne.