Av Henrik Pryser Libell
Pakkereisenemnden og Flynemnden rekker bare å behandle de prinsipielle sakene.
– Askeskyen vil hvile over domstolene i årevis, sier reiselivsbransjens leder, jurist Rolf Forsdahl.
Etter vulkanen kommer flodbølgen. Av klagesaker. I den første "aske-uken" i april svarte advokat og reiselivsdirektør Rolf Forsdahl i Norsk Reiselivsforum på 165 juridiske spørsmål per mail, et par hundre på telefon, samt laget noen tyngre notater for bransjeorganisasjonens medlemmer.
– Jeg var akkurat kommet tilbake fra Tallinn i Estland dagen før asken lammet Europa, forteller han.
Det var hell for en mann som har rundt 100 reisedøgn i året. Forsdahl har vært leder av reiselivsbransjeorganisasjonen i 20 år og er sjefsjuridisk rådgiver for rundt 500 reiselivsbedrifter i Norge. Få i Norge, og knapt noen jurist, vet så mye om norsk reiseliv som Forsdahl gjør.
Derfor blir han sentral i jusoppgjøret etter asken i både Norge og EU. Som direktør for bransjeforeningen Norsk Reislivsforum sitter han i lovkomiteene til organene som møtes med EU-kommisjonen om askesaken. Som direktør er han også øverste sjef for sekretariatene til både Pakkereisenemnden og Flynemndnen. Nemndene dømmer etter henholdsvis pakkereiseloven og luftfartsloven. Forsdahl er mannen bak en lærebok om begge lover.
Nå som den verste og akutte stormen rundt askefaste passasjerer er løst og over, gjenstår det juridiske oppgjøret. Pakkereisenemnden og Flynemnden er forberedt på saksstormen fra flyselskaper, reisebedrifter og forbrukere som vil komme til høsten.
I et normalår behandler Pakkereisenemnden 250 saker og Flynemnden 400 saker, i fjor var det 278 og 429. Men det var før europeisk flytrafikk ble lammet av en askesky i luftrommet, og delvis stod stille i tre uker i april. På grunn av asken har titusenvis av klager havnet hos flyselskapene og reisearrangørene de siste månedene.
– I år ventes en eksplosjonsartet mengde saker. Det vil komme inn langt, langt flere saker enn vi klarer å realitetsbehandle hvis vi ikke skal bruke et tiår på det, sier Forsdahl til Juristkontakt.
De fleste av saken handler om utgiftene til mat, opphold og alternativ hjemtransport.
– Et tips for 2010 er 350 pakkereisesaker og 550 flysaker – og en ikke ubeskjeden berammelsesbunke til 2011.
– Vi vil velge noen saker som skal sette presedens. Det velges blant sakene som har minst uklarhet i forhold til faktum, bevisføring, dokumentasjon og fortolkning, sier han.
Advokaten tror askeskyen vil holde seg mye lenger i juristenes verden enn den lå i lufta.
– De fleste askesakene kommer til høsten og vi behandler dem vel over jul. Uansett utfall er det en sjanse for at mange av dem vil gå til domstolen, der de vil bruke lang tid på å avklares.
Han legger til at den juridiske rammen for oppgjøret, EUs passasjerdirektiv, er et "juridisk makkverk".
– Det er skrevet for normale og enkle operasjoner, og dekker ikke en så uforutsett situasjon som askeskyen. Direktivet er så dårlig at EU-domstolen selv, i høst, avsa en kjennelse som omgjorde selve substansen i det. Det sier litt om vagheten, sier Forsdahl.
– Hvilken rettighet mener du selv de strandede passasjerene har til hotell, mat og hjemreise?
– Det vil jo avklares. Men EUs direktiv er skrevet ut fra tanken om at et og annet fly har teknisk svikt. Når halvparten av Europas fly står på bakken og det går dager og uker, så vil plikten føre til at de fleste flyselskapene vil gå konkurs om de skal følge den. En del av oss har derfor ment at forordningen må settes til side i et slikt tilfelle, sier Forsdahl.
– Det vil EU-domstolen avgjøre om to år. Inntil da kommer flyselskapene til å stå på sitt. Noen flyselskaper har tatt regningen direkte. Dessverre tror jeg det blir slik, at de som har vært restriktive mens skyen stod på vil få rett. Mens de som har tatt godt vare på sine passasjerer, ikke har noen måte å hente pengene tilbake på dersom domstolen beslutter at de ikke hadde plikt til å betale mat og hotell.
– Vil reiseforsikringsselskapene få "neste runde", hvis flyselskapene avviser å dekke utgifter?
– Det tror jeg ikke. De fleste reiseforsikringer har gjort unntak for tilfeller som naturkatastrofer. I så fall vil de gå tilbake med regresskrav til flyselskapene.
– Kan det bli aktuelt å saksøke luftfartsmyndighetene for å ha vært for forsiktige?
– Spørsmålet har vært reist, men det tror jeg ikke er sannsynlig. Det måtte være hvis det viser seg at de har stengt luftrommet unødig lenge på grunn av manglende kunnskap eller prosedyrer som ikke har blitt fulgt. Selv om det skulle være juridisk hold i et slikt søksmål, vet alle som har forsøkt å saksøke staten vet at det er et langt lerret å blekne.
Les hele intervjuet med Rolf Forsdahl i papirutgaven (5/10)