Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Norsk Rettsmuseum
Bildene er hentet fra Christiania-politiets forbryteralbum og fra sedelighetsregisteret, og viser kriminelle og prostituerte fra 1860-tallet og frem mot århundreskiftet.
– Dette viser at også døde personer kan opptre som agenter for personvern. De som er gjengitt her, kan kanskje gjenkjennes fra et gammelt familiealbum, sier Datatilsynets leder Georg Apenes.
Og det er nettopp personvernet som er bakteppet for utstillingen som i september var på besøk i Oslo. Tanken bak utstillingen, er å trekke linjer mellom fortid og nåtid.
– Spørsmålet ”hvem er jeg?” er gammelt, men i dag er det ikke bare jeg som spør. Også en lang rekke andre vil vite hvem jeg er, enten det er myndighetene, organisasjoner osv. Og med dagens teknologi for registrering vil ”de blanke ark” være vannmerket. Tilgivelsens og glemselens bok finnes ikke lenger, sier Apenes.
Kontrasten til dagens teknologi og datidens registreringsmuligheter er enorme. Norsk Rettsmuseum har tretten album eller protokoller med mer enn 9000 portretter fra perioden 1860 til 1910-tallet. Men fotografiene forteller likevel en historie som er aktuell i dagens diskusjon om personvern.
– Jeg slås av dramatikken i bildene. De forteller om tid, sted, menneskeverd og menneskerettigheter, sier politidirektør Ingelin Killengreen.
– Registrering av kriminelle må gjøres i dag også. De gamle bildene forteller at det er små marginer mellom det som skal registreres og det som ikke skal registreres. Utstillingen og sammenhengen det er satt i, gir mye kunnskap om menneskeverd, sier hun.
Georg Apenes minner om at det i dag er langt flere enn politiet som ønsker informasjon.
– Det er vanskelig på tenke seg et system uten sikker identifisering av personer. Men vi får neppe en varig problemfri håndtering og metode for dette, sier han.
Apenes peker på at id-tyveri har blitt en industri.
– Dessuten har vi fått utvidet DNA-registrering der vi ikke kan utelukke planting av DNA. Vi har fått medisinske journaler med DNA. Det åpner for spennende perspektiver, men også for misbruk.
Når det gjelder fotografiet, er det blitt lett å manipulere dem.
– Arbeid med nye sikre pass viser nye utfordringer. Det kommer stadig ny teknologi for gjenkjenning, sier Apenes.