Størst prosentandel i Justis, men flest i rene tall i UD. Se oversikten.

Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen

Justisdepartementet er suverent det departement med flest jurister per hode, tett fulgt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet. Men i rene tall er UD det store juristdepartementet. Forsvarsdepartementet har færrest jurister per hode.

Uten Justisdepartementet, Arbeids - og inkluderingsdepartement og UD ville det bare vært halvparten så mange jurister i staten som det er i dag, viser en opptelling Juristkontakt har gjort.

De største juristgruppene i statens 17 departementer, er i Justisdepartementet med 140 jurister, og i UD, som har 146.

Da regnes vel å merke hele utenrikstjenesten med. Antall ansatte i UD står alene for nesten en tredel av de rundt 4500 departementsansansatte i Norge. Ser man på prosentandelen jurister, er UD blant de minst "juristifiserte" departementene. De 146 juristene utgjør bare ti prosent av utenrikstjenesten.  

I antall jurister per hode er UD like langt nede på lista som Forsvarsdepartementet - med seks prosent - og Kunnskapsdepartementet med sine ti prosent.

Justisdepartement har flest jurister.  Annenhver ansatt i Justisdepartementet er jurist.

Totalt er det til sammen 934 jurister ansatt i alle departementene per 1. juni 2009. 

Professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo og ekspert på institusjonsendring, Morten Egeberg, ser ingen overraskelser i tallene.

– At Justisdepartementet har flest jurister per hode følger jo nesten alene av departementets virke. At Arbeids og inkluderingsdepartementet også har høy juristtetthet, tror jeg skyldes at de jobber mye med arbeidsrett, asylrett og innvandringsjus, sier Egeberg.  

Avdelingen som jobber med integreringsspørsmål var tidligere en del av Justisdepartementet. At det er relativt langt mellom juristene i UD er heller ingen overraskelse for statsviterprofessoren. 

– UD har et stort virkefelt, innenfor alt fra handels og næringsliv til fremme av norsk kultur i utlandet. Bare en liten del av dette arbeidet er juridisk, sier han og regner med at mange av juristene er samlet i departementets lovavdeling.

Her er tallene innhentet av Juristkontakt:

Gått fra 90– til 25 prosent

I et hundreårsperspektiv har juristene mistet grepet om departementene til andre yrkesgrupper. Fra å utgjøre 90 prosent av de ansatte før andre verdenskrig, utgjør juristene i dag en fjerdedel av de ansatte. Først kom sosialøkonomene, så samfunnsviterne. Men nå har juristandelen stabilisert seg, tror ekspert. 

Juristene har på åtti år gått fra å være helt dominerende i departementene til å utgjøre under en fjerdedel av departementsansatte. I 1976 var to av tre ansatt i Fiskeridepartementet jurist.  I dag er det bare en av fem. Til og med hos Justisdepartementet, der 85 prosent var jurister i 1976, er nå bare under halvparten jurister. Det viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, som har foretatt en kartlegging av departementene hvert tiår siden 1976.

Juristenes "fall" fra staten startet så vidt allerede på slutten av 1890-tallet, da direktoratene ble opprettet for å overta enkelte departementsoppgaver. Direktoratene åpnet for andre yrkesgrupper enn jurister - som siden har kommet inn i departementene.

Etter andre verdenskrig kom det første store generasjonsskiftet som førte til at andelen jurister falt. Fra å utgjøre 80 prosent, falt juristandelen på 1970-tallet ned til rundt 40 prosent under "planleggingsgenerasjonens" inntog, ledet an av sosialøkonomer som Frisch.

Neste generasjonsskifte kom med 68-ernes inntog på slutten av 70-tallet. Det brakte en stor andel samfunnsvitere inn i departementene. Andelen jurister falt mellom 1976 og 1986 til 25 prosent - og der ligger den ennå i 2009.

– Hovedforklaringen på samfunnsviternes inntog ligger i at departementene får mer oppgaver som er politikkforberedende i stedet for behandling av enkeltsaker, sier professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo og ekspert på institusjonsendring, Morten Egeberg.

Mye av selve saksbehandlingen er i stedet lagt ut til direktoratene og tilsyn, mens departementene skal være politiske verksteder.

– Planer som Helseplanen eller Norsk transportplan er jo ikke utpregede juridiske planer og krever derfor flere fag enn bare jurister, påpeker han. 

Juristenes tilbakegang tror Egeberg også skyldes den voldsomme tilgangen på konkurrerende profesjoner fra samfunnsvitenskapen som byråkratiet har fått siden utdanningseksplosjonen på 60- og 70-tallet. Fra å utgjøre fire prosent i departementene i 1976, utgjør samfunnsvitere i dag rundt 20 – 25 prosent, slik som juristene gjør. På dette tallet tror Egeberg juristene vil stabilisere seg.

– Det vil alltid være behov for jurister i offentlig forvaltning. Selv om departementene er politiske verksteder, så er jo politikken tross alt uttrykt i lover. Formuleringen av lovene vil alltid være en juridisk oppgave, sier han.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tom Christensen, har også forsket på sammensetningen av profesjoner i sentralforvaltningen.

– Snart kommer et nytt generasjonsskifte og det blir en skjerpet profesjonskamp. Profesjonene har posisjonert seg ulikt foran denne kampen. Humanisme og naturvitenskap står svakest, samfunnsviterne sterkest, sier Christensen.

– Juristene er ikke uforberedt, selv om de har mistet mye grunn de siste tiårene. EØS-tilpasning er blant faktorene som kan ha "reddet" juristandelen på 1990-tallet. Fortsatt vekt på regulering og tilsyn vil hindre juristenes andel i staten fra å falle ytterligere enn den har gjort.

– Om et fag har en stor nok andel av de ansatte i et departement, får det sette tonen for departementskulturen. I Finansdepartementet kan statsvitere fort bli "kvasiøkonomer", mens økonomer i Justisdepartementet fort blir "kvasijurister", sier Christensen.

Dersom et departement ikke har ett dominerende fag, blir fagenes rolle mindre. Hva de ulike fagene fører med seg til jobben, skriver Christensen om i en rapport om makt fra 2001: 

"Økonomisk utdannelse gir en orientering mot ressursbruk og matematisk modellering av virkeligheten, et arbeidsverktøy som skiller økonomer fra andre utdanningsgrupper. Samfunnsvitenskapelig utdanning bruker mye mål-middelkunnskap. Juridisk utdanning er preget av tolkning av regelorientering og rettsikkerhet."

Denne orienteringen er kanskje forklaringen på at juristene i størst grad har falt ut av ledelses og stabsfunksjoner, men mindre på det å fatte enkeltvedtak. Det er imidlertid én funksjon der juristene har holdt seg like sterkt de siste tretti årene. Det er kjernefeltet: Utarbeidelse av lover, forskrifter, avtaler og konvensjoner.

– Juristene var departementenes generalister, men er blitt dets spesialister, oppsummerer Morten Egeberg denne utviklingen.

Historiske tall:
 

Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste og "Struktur, demografi og kontaktmønster i departementene 1976-2006", masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap, UiO