I de mer enn fem årene det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet har eksistert, er det ingen vitner i straffesaker mot kriminelle miljøer som har fått fiktiv identitet.
Det til tross for at dette var en sentral begrunnelse på Stortinget for å innføre ordningen, skriver Stavanger Aftenblad.
Det er likevel syv personer i Norge med fiktiv identitet. De har fått dette på bakgrunn av grove trusler om vold i nære relasjoner, opplyser Politidirektoratet til avisen.
Fiktiv identitet ble vedtatt av Stortinget blant annet for å oppmuntre vitner i organiserte kriminelle miljøer om å stå fram i retten og deretter få Norges beste beskyttelse.
”Regjeringens forslag om å åpne for å gi trusselutsatte fiktiv identitet vil være enda et virkemiddel for å løse alvorlige straffesaker og et viktig tiltak i kampen mot organisert kriminalitet,” sa Carsten Dybevig i Odelstinget 9. desember 2002. Han var saksordfører for lovendringen om fiktiv identitet i justiskomiteen.
Ifølge Stavanger Aftenblad opplyser den nasjonale vitnebeskyttelsesenheten i Kripos at det så langt ikke har vært nødvendig å gi fiktiv identitet til folk som har vitnet mot organiserte kriminelle miljøer. Andre tiltak i vitnebeskyttelsesprogrammet har vist seg å være tilstrekkelige. Slike tiltak kan være relokalisering av trusselutsatte innenlands og utenlands, adressesperre og navneendring.
Årsaken til at antall søknader og vedtak om fiktiv identitet er så få, er at det er det mest ekstreme virkemidlet i programmet. Med fiktiv identitet får du ny fødselsdato og nytt personnummer, samt en oppdiktet livshistorie i offentlige registre. Man må også bryte fullstendig med familie og tidligere venner.