Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Ikke bare ved prosedyre i retten, men også i møte med klienter, ved foredrag, presentasjoner, taler og møteledelse.
Jurist og skuespiller Irina Eidsvold Tøien (bildet) er utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøgskole, men ble etter hvert også cand. jur og opphavsrettsadvokat. I dag er hun juridisk sjef i TONO , selskapet som forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge.
Hun har sammen Thea Stabell, professor på Teaterhøgskolen, foreslått et kurs for jurister i fremføringsteknikk.
– Stabell var en av stemmelærerne mine på Teaterhøgskolen, men hun er først og fremst regissør. Vi har laget et lite kurs som jeg egentlig ønsket å tilby kvinnelige jurister. Mange kvinnelige jurister inntar den klassiske ”vestkantpikerollen”, som jeg selv hadde da jeg startet på Teaterhøgskolen, og det får konsekvenser for uttrykket. Jeg brukte tre år på komme meg ned i stemmeleie og inn i min egen kropp, slik at energien flyter når jeg fremfører noe, sier Eidsvold Tøien.
– Dette stemmeleiet har ikke kontakt nok med magen og hele kroppen. Som advokat og foredragsholder trenger man troverdighet og tyngde, og den finner man ved å hekte seg på sin egen stemme. Den er ofte dypere og tøffere. Hvis du gjennom muskeløvelser og stemmetrening kan få kontakt med din egen energi, kan du også få en stemme som gir deg mer tyngde og troverdighet. Mange jenter er altfor snille, også i stemmen, mener hun.
Det handler også om kroppsspråk. Hva man gjør og ikke gjør i forhold til det man sier.
– Jeg husker en tysk, juridisk direktør som holdt en presentasjon på et stort, internasjonalt seminar jeg deltok på nylig. Det hun la fram i foredraget var sikkert interessant, men det alle hørte og tenkte på var kulepennen hennes, som klikket og klikket i et kjør mens hun snakket. Støy ved kommunikasjonen, utsendelser man ikke er klar over. Slike ting kan avdekkes gjennom arbeid med pust, kropp og stemme.
Hun får støtte av en annen jurist med teaterbakgrunn. Jurist Kaare Stang er også cand.philol med hovedfag i teatervitenskap.
– Advokater har mye å lære av teateret, ikke minst når det gjelder dramaturgi og dramatisk oppbygning fram mot et klimaks i handlingen.
Selv har han oververt flere rettssaker som jurist, og mener at mange taper på å bruke for mye patos, for store dramatiske vendinger og bruk av galt toneleie på feil tid.
– De burde lære mer om stemmebruk, kroppsspråk, det å frasere ord og vendinger, samt ta nødvendige pauser og bruke ulike såkalte tempi i lange prosedyrer. Mange bruker opp alt kruttet i innledningsforedraget. De må spare mer på konfettien til prosedyren. De må gjenta de gode poengene, men på en med dramatisk måte som bør stige mot et endelig sluttklimaks - akkurat som på teatret, mener han.
I advokatbyrået Wiersholm, har advokat og partner Erling Lind også tenkt tanken.
– Skuespillerkunsten hviler på århundrers utvikling av effektiv stemmebruk, kroppsspråk og formidlingsevne. Jeg har ofte tenkt på muligheten for å engasjere en regissør eller skuespiller for å forelese om dette for advokatene i Wiersholm, sier Lind.
Også han tror advokatbransjen har mye å lære av teaterfagets formidlingsteknikker.
– Både i teateret og i rettssalen står det talte ord i sentrum. Skuespiller og advokat må, gjennom ordene og sine øvrige formidlingsevner, få sitt budskap fram på en overbevisende måte. Saklighetskravet er selvfølgelig sentralt i rettssalen, men det forhindrer ikke at man kan spille på følelser, sier Lind.
– Jeg fikk en gang høre at forskjellen mellom teateret og rettssalen, er at mens en jury sitter som tente lys idet advokaten åpner sin prosedyre må skuespilleren forholde seg til et publikum som sitter i salen og småprater om løst og fast. Sagt på en annen måte – advokatens utfordring er ikke å miste sitt publikum, skuespilleren må fange det. Det virkelig utfordrende for en advokat i forhold til skuespilleren er at advokaten selv skriver sitt stykke, riktignok over et gitt tema, regisserer og fremfører det. Man er i grunnen et én persons teaterprosjekt.
Fem råd for stemmebruk
• Trekk pusten inn og sukk, slik man gjør når man er oppgitt. Lyden som da kommer ut vil indikere hvor du bør ligge i stemmeleie. Urlydene har vi ikke sosialisert vekk. Prøv å øve deg på å være i det stemmeleiet.
• Varm opp stemmen med glidelyder og blokkøvelser som trener muskulaturen i stemmen. Smil- trut øvelser kan ta bort ubevisste spenninger i leppene.
• Vær bevist på bruk av unødvendige fyllord, som "eh", og repeterende småbevegelser.
• Ikke ta ting så høytidelig. Vær til stede hos de som hører på. Prøv å si ting slik som du snakker til vanlig, det øker troverdigheten.
• Tyngde på begge ben samtidig ser ofte veldig rart ut. Sørg for riktig plassering i forhold til de du skal snakke til. For langt bak podiet mister du kraft. Hold deg langt framme, se publikum i øynene. Varier hvor du henvender deg med blikket.
Les mer om dette temaet i papirutgaven av Juristkontakt (9-09)