Vil ha ny vurdering av politiutdanning

Politijuristene foreslår nå at det vurderes andre måter å organisere politiutdanningen på. – Kanskje er det ikke nødvendig med tre års utdanning for å utføre ordenstjeneste, sier de.


Av Ole-Martin Gangnes

Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) har landsmøte torsdag. PEL-leder Curt A. Lier holder i den forbindelse en årstale. Der tar han blant annet for seg hvordan politiutdanningen i Norge er organisert.

Bakteppet er bemanningssituasjonen i norsk politi.

– Kanskje er det ikke nødvendig med tre års utdanning for å utføre ordenstjeneste, sier Lier.

PEL spør seg om man kunne ha hentet ut gevinster ved å gå over til et modulbasert system.

– Kunne man tenke seg at studentene etter å ha gjennomført en modul, fikk mulighet til å gå ut i praksis en tid. Deretter kunne de komme tilbake å bygge på studiet til de oppnådde en bachelor eller en master? En slik modell ville både gi bedre kapasitet til å bygge opp en mer differensiert utdanning, samt gitt politiske myndigheter mulighet til å reagere raskere hvis de ønsket å øke antall polititjenestemenn, sier Lier. 

PEL mener også at politiet må tiltrekke seg mer utradisjonell kompetanse.

– Det har for eksempel blitt foreslått at såkalte politisivile kunne overta noe av den tekniske etterforskingen på åsteder. Dette har fra tjenestemannshold raskt blitt avvist med at dette er et arbeid som krever politikompetanse. PEL tror en rekke etterforskingsoppgaver, og andre oppgaver i politiet vil kunne utføres av personer med annen bakgrunn enn grunnutdanning fra Politihøgskolen, sier Lier. 

Han peker blant annet på politirevisorene som et eksempel på en gruppe som har gitt etterforsking av økonomiske straffesaker en helt ny dimensjon.

– Vi trenger imidlertid langt flere av disse enn vi har i dag. I tillegg tror vi politiet trenger mer akademisk kompetanse. Siviløkonomer, dataingeniører, naturvitre, psykologer og pedagoger er eksempler på grupper vi tror vil kunne bidra til å heve kvaliteten på norsk politi, sier Lier.

Politijuristene mener også at påtalemyndigheten i og utenfor politiet ikke er dimensjonert til å foreta faglig ledelse og oppfølging av straffesaksarbeidet.

– Det er en gåte at det norske samfunn kan tillate at påtalemyndigheten, som etter straffeprosessloven har ansvaret for straffesaksarbeidet, nesten utelukkende har ressurser til å foreta påtaleavgjørelser og iretteføring, sier Lier.

– I årets statsbudsjett er så å si ikke påtalemyndigheten i politiet nevnt med et ord. Vi som er straffesakskjedens kvalitetsgarantister, blir totalt ignorert av de politiske myndigheter.

PEL-leder Curt A. Lier


19.11.08

Si din mening her!
  
  
CAPTCHA code image
Speak the codeChange the code
 
Tast inn koden over
Papirutgaven Les papirutgaven
Les siste papirutgave av JURIST kontakt