Av Henrik Pryser Libell / Foto Thomas Haugersveen
Erling Kagge ble verdenskjent for å ha gått alene til Sydpolen, besteget Mount Everest og vært på Nordpolen. Først for hver enkelt tur, og til slutt for å være blant de få som har vært på alle disse verdens "tre poler".
Men etter at han hadde gått til alle jordens tre poler, ble advokatyrket for nøkternt. Så han grunnla et av Norges mest suksessrike forlag. Kagge er dermed et skikkelig ”bindestrekmennesker”. Han er polfarer. Han er forlegger. Han er advokat. Han er, i alle fall delvis, filosof.
Og så har han vært saksøkt.
– En bok med en ganske liten injurie førte oss til tingretten, lagmannsretten, anker, kjæremålsutvalg og masse mer. Jeg har mistet oversikten selv, sier Kagge.
Men legger til essensen av hva saken har lært ham.
– Hvis du ønsker å saksøkes for injurier, så fornærm eldre menn med mye æresfølelse. Det er de som saksøker. Unge menn saksøker deg neppe. Heller ikke kvinner. Verken yngre eller eldre, sier han til Juristkontakt.
Kagge sier han godt kunne vært rettssaker foruten.
– Vi forsøker å unngå å bli saksøkt ved å gjøre hjemmeleksene våre ordentlig. Men enhver står fritt til å saksøke den de vil i et demokrati.
Selv om Kagge har advokatbevillingen i orden, prosederer han aldri forlagets saker selv.
– En mann som er sin egen advokat har som kjent en idiot til klient, sier han, og bedyrer at han heller vil ha de beste blant oss.
"De beste blant oss" inkluderer for Kagge forlags del Are Herrem på forretningsjuss og Kyrre Eggen på ytringsfrihet.
– På saker som er litt annerledes, saker hvor man må gå litt hardere ut, bruker vi Tor Erling Staff, sier Kagge, som mener Staff er en mann man bør se opp til.
– Han er en fantastisk personlighet. Han er et forbilde. Jeg mener ikke med det at jeg vil bli som ham, men jeg mener bare at det han gjør på mange måter er forbilledlig.
For ordet ”helt” kommer alltid opp i et intervju med Kagge. Ingen kan gå til jordens tre poler og dominere Rolex-reklamene på hele 90-tallet uten å bli spurt om hvilke helter de selv har.
Da svarer Kagge gjerne at Olav Thon egner seg som forbilde for mennesker som vil satse på forretninger.
– Han viser at kapitalismen kan ha et verdig ansikt. Han har tjent penger og skapt mye i løpet av et langt liv, og til slutt ønsker han å gi dem tilbake til det samfunnet som har gitt ham mulighetene. Det synes jeg er en fantastisk historie. Det er viktig og riktig. Les boken om ham. Det følger stort ansvar med stor formue. Folk med eiendom må forvalte den riktig for å forsvare den private eiendomsretten som institusjon, sier Kagge.
Som har utgitt bok om Thon.
– Betyr dette at Erling Kagge kommer til å gi tilbake av sin formue?
– Nåja. Det er ikke sikkert det blir så mye å gi tilbake. Uansett er jeg 45 år og slikt befinner seg veldig langt borte i horisonten nå.
Ute av horisonten er også tiden som jurist, men Kagge er veldig glad for at han valgte å studere jus.
– Det er et studium som tiltalte meg. Mange sier det skal være kjedelig. Jeg syntes aldri jus var kjedelig. Det var slitsomt med eksamener, ja, men det var et fint studium.
Kagge skriver selv også. Hans siste boktittel var "Alt jeg ikke lærte på skolen". Det rimer vel med at han brukte mesteparten av de to siste årene før cand.jur-graden på å forberede Nordpolekspedisjonen i 1990.
Erling Kagge og Børge Ousland ble de første til å krysse Nordpolen uten assistanse i 1990. I 1993 fulgte Kagge opp med å bli den første som gikk alene til Sydpolen. Det tok 50 dager og 1310 kilometer. Og ble nådd rett før 30-årsdagen hans.
– Du kan bruke jus til så mangt, til og med i ekspedisjoner. Da mener jeg ikke bare til å skrive sponsoravtaler, som jo er viktig nok. Lærdommen fra jus gjorde at jeg lettere kunne se et problem fra flere synsvinkler, sier Kagge,
Han beskriver seg selv som "ganske upraktisk", men en god problemløser. Og så understreker han at han gjerne vil takke sine prinsipaler på Hydro, Odd Ivar Biller, Per Christian Nordtømme og Anders Ringnes.
– Jeg er takknemlig overfor Hydro for muligheten til å være i advokatyrket, og til mine kolleger den gangen.
Kagge begynte rett i jobb som advokat på Hydro. Det var så rett på at han måtte avbryte innføringskurset i bedriften for å gå i gang med en konkret sak den første dagen på jobb.
– Advokatjobben min bestod av to ting. Det første var forhandlinger og utformning av kontrakter. Det andre var å rydde opp i aluminiumskandalen fra noen år før, der selskapet ble lurt på flere måter, for om lag en halv milliard kroner.
– Det er vanskelig å få internasjonale hvitsnippforbrytere i fengsel. Jobben vår som advokater var derfor ikke bare å få dem dømt, men av preventive hensyn å påføre dem uendelige mange problemer, forteller han.
Takknemlig kan han også være til klokkeprodusenten Rolex. Og Rolex til Kagge. De ga ham nemlig en klokke i forbindelse med den første ekspedisjonen i1989. Det førte til at Kagge, sammen med operasangerinnen Kiri Te Kawana, var 90-tallets mest brukte Rolex-modell.
Den samme klokken bærer han ennå.
Og det Kagge tjente mest på med Rolex-dealen var ikke pengene, men varemerket det var med å gjøre ham til. Da han i 1995 studerte filosofi på Cambridge var han anonym og ukjent igjen. Helt til noen av studentene så ham. I en Rolex-reklame.
Rolex-avtalen ble ikke dratt i land under studietiden på Universitetet i Oslo, men det var det mange avtaler for ekspedisjonen som ble.
– For å si det sånn, Nordpolturen ble tenkt ut nede i aulakjelleren på jussen. Jeg sto uendelig mye i telefonkiosken innenfor Universitetsplassen og blåste mange femkroninger, sukker Kagge og husker tilbake.
Planleggerne var ham selv, Børge Ousland, samt jusstudenten Geir Randby. Men Randby fikk en skiveutglidning underveis.
Etter alle ekspedisjonene følte Kagge seg rett og slett for bortskjemt til å jobbe som advokat.
– Jeg ville være min egen sjef, så jeg startet forlag, sier han.
Det gjorde han ved å utgi tre bøker: Astrid Lindgren, Asbjørnsen og Moe og Familiens Store Kokebok. Ingen nyheter i tittelen, kanskje. Men de kostet 99 kroner og ble solgt på RIMI. "Systematisk salg av kvalitetslitteratur til lave priser i høye volumer", kaller Kagge forretningsideen.
– Det er jo egentlig alle forleggeres våte drøm, sier Kagge.
Kanskje var det derfor alle andre forlag ble så sinte. Forleggerforeningen var i harnisk. De etablerte forlagene runget ut i protest.
– Jeg må takke de andre i bransjen for de utbruddene. Det skaffet oss en masse verdifull oppmerksomhet. De var mine beste markedsførere. Utrolig at de kunne gå så fem på, sier Kagge i ettertid.
– Utrolig var det også at Forleggerforeningen satt på tv og mente at det var uhørt at Ibsen og annen kvalitetslitteratur ble solgt i supermarkeder. De burde jo tatt bølgen, sier Kagge.
Forholdet til resten av bransjen har stabilisert seg med årene. Kagge er invitert på sommerfestene og julefestene. Men han går ikke. Han har ikke tid.
– De beryktede hageselskapene da?
– Ha, ha. De blir jeg ikke invitert til!
Les hele intervjuet i papirutgaven av Juristkontakt (1-09)