– Juristforbundet har i liten grad diskutert muligheten for mer forpliktende ordninger for etterutdanning, mener Merethe Sunde i Juristenes Utdanningssenter.
Av Ole-Martin Gangnes
Prosjektleder og jurist Merethe Sunde i Juristenes Utdanningssenter tar i en kronikk i Juristkontakt opp etterutdanning av jurister – særlig av jurister ansatt i offentlig sektor.
– Det er en svært markant forskjell på hvor ofte jurister i offentlig sektor går på kurs i forhold til hvor ofte advokater går på kurs, skriver Sunde og peker på at advokatene har pålagt seg selv etterutdanning.
– Noe av forklaringen ligger i at jurister i offentlig sektor ikke tar nok ansvar for sin egen kompetanseheving, skriver hun.
– Det bør finnes politisk vilje til større forpliktelse blant de over 7000 medlemmer av Juristforbundet i offentlig sektor.
– Mens Advokatforeningen for lengst har innført et obligatorisk etterutdanningsregime med 80 timer på 5 år, har Juristforbundet i liten grad tatt til diskusjon muligheten for mer forpliktende ordninger, mener Sunde.
Og kompetanseutviklingsmålene fra Akademikerne, som Juristforbundet er tilsluttet, etterfølges ikke av noen konkret plan for hvordan målet skal oppnås, ifølge prosjektlederen i Juristenes Utdanningssenter.
– Man er opptatt av kvalitet i utdanningen, studiefinansiering, av forskning og av at kunnskap verdsettes. Vel og bra, men ordet etterutdannelse ser ut til å ha falt ut et sted. Ristet vekk fra policydokumentene, sier hun.