Norge og EU-landene skal enklere få søke i hverandres registre for DNA-profiler, fineravtrykk og kjøretøyopplysninger.

Norge kommer med i det såkalte Prüm-regelverket. Norge og EU-landene kan dermed enklere søke i hverandres registre i forbindelse med etterforskning av alle typer kriminalsaker når avtalen begynner å gjelde.

– Prüm må ses som en liten revolusjon når det gjelder politiarbeid, sier justisminister Knut Storberget.

– Får vi treff på spor i Prüm-registeret, kan vi få flere opplysninger om gjerningsmennene gjennom det ordinære politisamarbeidet vi har med EU, sier Storberget.

Storberget har i to år jobbet for å få Norge med i et forsterket politisamarbeid i EU. Enighet om å komme med i Prüm-samarbeidet kom på EUs rådsmøte i Brussel.

En avtale vil trolig virke i løpet av 2011.

– Problemfylt 

Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi, mener det er flere rettssikkerhetsproblemer i forbindelse med Prüm-avtalen.

I et innlegg i Aftenposten tidligere i år, peker han på at både European Data Protection Supervisor og Overhusets European Union Committee har uttrykt betenkeligheter ved samarbeidet. 

– Sistnevnte komité uttalte at ”Prüm-avtalen er hovedsakelig opptatt av utvekslingen av data. Det er uunngåelig at det reiser spørsmål om databeskyttelse. Som så ofte ellers, har disse en tendens til å bli oversett”. Sterke ord for en overhuskomité, skriver han.

Borgerrettighetsorganisasjonen Statewatch har kommet med kritikk basert på rettssikkerhetshensyn.

– Overlevering dersom en annen stat har fått et treff er av Statewatch blitt karakterisert som å føre til ”fisketurer uten noen kontroll i det hele tatt”, skriver Mathiesen.