Av Henrik Pryser Libell
"Juristhierarkiet" i Norge bestemmes av hvor "velmøblerte hjem" juristen opprinnelig kom fra. Slik oppsummerer Johs. Hjellbrekke (bildet), førsteamanuensis i sosiologi ved Universitet i Bergen, sin studie av norske jurister som maktelite.
Hjellbrekke var med på to av rapportene i den store Maktutredningen 1998-2003, og har sammen med professor Olav Korsnes skrevet flere artikler samt en bok om sosial mobilitet i Norge.
For tiden arbeider de på en studie om rekruttering til, reproduksjon av, og sirkulasjon innen norske eliter.
Førsteamanuensen vedgår at møbelmetaforen kanskje er å sette det litt på spissen.
– Men på samme måte som det er et skille i familiebakgrunn mellom jurister og den øvrige befolkning, er det et lignende skille innad mellom juristene. Omskrevet og forenklet tyder mønsteret på at jo høyere utdanning, inntekt og sosial posisjon dine foreldre hadde, jo nærmere Høyesterett er man som dommer, sier Hjellbrekke til Juristkontakt.
Hjellbrekkes konklusjoner baserer seg på en stor lederskapsundersøkelse fra 2001, som var en del av Maktutredningen. 1710 personer i ledende stillinger ble intervjuet om sine jobber og sin bakgrunn.
Undersøkelsen dekker ikke alle juristene, men den inkluderte ledere i "posisjoner", blant annet 60 høyesterettsdommere, lagdommere og statsadvokater og 78 ledere av store advokatfirmaer og innen politiet. I tillegg kommer departementsråder og ekspedisjonssjefer med juridisk bakgrunn.
De grunnleggende forskjellene mellom juristene er som følger: I snitt er lederne i advokatbyråene yngre og har høyere inntekter enn de som er i posisjoner i domstolen eller staten. Innen staten er de som er høyere opp, oftere barn av foreldre med høyere inntekter og lengre utdanninger enn de som er i lavere stillinger. Det er ikke bare en svak tendens, ifølge sosiologen.
– Det sosiale skillet jurister imellom er ganske artikulert. Jo høyere middel- eller overklasse du kom fra, jo høyere posisjon har man som regel. Jo høyere volum kulturell kapital, jo større sannsynlighet for posisjoner i Høyesterett. Det ser ut til å være en slik sammenheng i statistikken for posisjoner i forvaltningen, politi og domstol. Dessverre mangler vi data om jusprofessorene, sier Hjellbrekke.
Funnene overrasker på ingen måte sosiologen. Slik har det nemlig vært i så lenge Norge har eksistert.
– Det mest omfattende studiet som har vært gjort av jurister og bakgrunn, ble ledet av Vilhelm Aubert. De gikk gjennom alle norske jurister i perioden 1814-1940, metodisk og grundig. Opprinnelig var det allerede et skille før kandidatene begynte på jussen. De som hadde en latinartium før de tok jus, ble latinjurister. De andre ble preliminarister, sier Hjellbrekke.
Latinjurister fikk de mektigste jobbene. Preliminaristene ble sett på som sosiale klatrere.
– De ble oftere sakførere. Av alle dommerne utnevnt mellom 1840 og 1869, var samtlige latinjurister. Det er et lignende skille som det vi kan beskrive med høykapitalbakgrunnen, sier han, og poengterer at selv om det er 60 år mellom Auberts studier og Maktutredningen, ser forholdet mellom juristenes bakgrunn og deres makt ut til å være relativt uendret.
– Systemet har helt klart åpnet seg opp noe etter andre verdenskrig. Opprettelsen av Lånekassen i 1947 og de to ”studenteksplosjonene” på 1960- og mot slutten av 1980-tallet bidro til det. Men likevel, hvis du korrigerer for den generelle utviklingen i samfunnet, så er sammenhengen mellom foreldres utdanning og barnas utdanning forbløffende lik, sier Hjellbrekke.
Han tar da høyde for at utdanningsnivået generelt har økt, på samme måte som økonomer må ta høyde for at inflasjon har endret verdien av valutaer over tid.
Hjellbrekke og hans kolleger har også forsøkt å se om barna "arver" mønstret av foreldrenes inntekt. Det gjør juristenes barn.
– De hittil beste data på det er inntekts- og formuesdata fra 2005. Her plasserer juristavkommet seg på en god andreplass i graden av å ha samme lønn som sine foreldre. Barna til leger og tannleger har førsteplassen, sier Hjellbrekke.
– Vi finner lignende mønstre hvis vi ser på "arveligheten" til både lege, tannlege, prest, professor eller forsker og flere andre lange utdanninger, sier han.