Av Ole-Martin Gangnes
– Det er nå gjennomgående stor misnøye i statsadvokatkorpset med den manglende lønnsutviklingen i etaten, heter det i et brev foreningen har stilet til justisminister Knut Storberget. Nå ber de Storberget komme på banen i saken.
Også riksadvokat Tor-Aksel Busch har i flere brev, og over lang tid, tatt opp statsadvokatenes lønnsforhold med justisminister Knut Storberget.
Statsadvokatens forening skriver et brev til Storberget:
”Statsadvokatenes forening formidler derfor nå signaler fra mange medlemmer om at deres motivasjon for fortsatt kraftfull arbeidsinnsats i korpset er synkende. Vi er bekymret fordi høyt kvalifiserte medarbeidere slutter, og at rekrutteringen til embetene som statsadvokater svikter. Vi ser mørkt på risikoen for nedbygging av kompetanse i korpset ved at høyt kvalifiserte statsadvokater slutter til fordel for andre langt bedre betalte posisjoner, og at de best kvalifiserte politijurister av innlysende grunner ikke finner det opportunt å søke karriere i Den høyere påtalemyndighet”.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch skriver på sin side at han støtter statsadvokatenes synspunkt, og i en tidligere henvendelse til justisministeren skriver Busch at:
”Det er ingen tvil om at statsadvokatens avlønning i dag gir grunnlag for så store frustrasjoner at jeg er alvorlig bekymret, både for rekrutteringen og om vi klarer å beholde nøkkelpersonell.”(…) ”Avslutningsvis understrekes situasjonens alvor. Jeg ser det som min plikt å gjøre departementet oppmerksom på denne og de forventede konsekvenser om intet fortsatt gjøres”.
Justisdepartementet har på sin side kun vist til det alminnelige lønnsfastsettingssystemet i staten, noe som i 2008 fikk riksadvokaten til å skrive at det kunne oppfattes som om ”departementet ikke lenger ser behovet for å ta et krafttak for statsadvokatenes lønnsforhold.”
Statsadvokatenes forening sier de fortsatt venter på et krafttak.
Leder av Statsadvokatenes forening, Terje Nybøe (venstre på foto), ber nå om et møte med departementet.
– Vi har sakket kraftig akterut lønnsmessig i forhold til tingrettsdommere, som vi lå relativt likt med inntil de gikk ut av hovedtariffsystemet i 1999. Vi sammenlikner oss ikke lønnsmessig med forsvarere, men synes at sammenlikningen med dommerne er relevant. Slik det har blitt nå, ligger den gjennomsnittlige statsadvokat så mye som over 200 000,- under tingrettsdommere i årlig avlønning. Det er også mange politijurister som tjener mer enn statsadvokater. Mange i politiet ser det som mer aktuelt å gå til en dommerstilling enn å gå til statsadvokatembetene. Samtidig vet vi at politiet er en viktig rekrutteringsarena for oss, men rekruttering fra politiet kan i flere tilfeller være vanskelig fordi politijuristene opplever en reallønnsnedgang. Man ser at man ikke blir verdsatt lønnsmessig, sier han til Juristkontakt.
– Har dere problemer med å rekruttere?
– Vi klarer nok å rekruttere for tiden, men vi ser likevel at det er mange som unnlater å søke. Riksadvokaten ser akkurat det samme problemet, og har blant annet påpekt lønnsforskjellen til tingrettsdommere siden de begynte å dra fra statsadvokatene i 2001.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch skrev blant annet i 2008 at:
”Denne uken har jeg igjen fått beskjed om at en ung statsadvokat som vi gjerne skulle ha nyttiggjort oss atskillige år til i påtalemyndigheten, er innstilt til lagdommerembete. Med et annet lønnsnivå er det min vurdering at vi ville beholdt ham lenger.”
– Departementet har svart at lønnsspørsmålet må løses innenfor rammen av lokale forhandlinger i staten, men det er jo nesten ikke midler til lokale forhandlinger. Vi trenger et løft og ikke bare mindre justeringer, sier Nybøe.
– Ulmer det blant medlemme?
– Jeg vil ikke bruke et sånt ord, men det er helt klart en generell misnøye nå. Vi har lenge fått signaler om at det skulle gjøres noe med lønnsspørsmålet, men ikke noe har skjedd.
Nybøe er opptatt av at statsadvokatene ”ikke er de som roper høyest i slike spørsmål” og understreker sterkt at de ikke ønsker å opptre sutrete og klagete. Men han forteller at når statsadvokatene først diskuterer sin egen arbeidshverdag, kommer frustrasjonen over manglende lønnsutvikling raskt til overflaten.
– Men vi liker jobben vår og er vant til å stå på og gi det lille ekstra, noe som ofte er en avgjørende suksessfaktor. Vi er en liten forening. Det er rundt hundre statsadvokater i landet. De er dedikerte og står virkelig på i jobben sin. Selv om vi jobber med tunge saker er vi glad i jobben vår, sier han.
For en samfunnsengasjert jurist er jobb som statsadvokat en av de mest interessante oppgavene du kan ha, mener lederen for Statsadvokatens forening.
– Engasjementet kommer ikke minst fordi man tror på det man prosederer og vet at man ikke er en ”leiesoldat” for et bestemt syn. Vi vet at jobben vår er viktig for rettssikkerheten og at den bidrar til sosial ro i samfunnet.
Ikke minst rettssikkerhetsaspektet er statsadvokatene opptatt av å få fram.
– Vi tar avgjørelser som kan være nærmest ”liv eller død” for andre mennesker. Hvis vi ikke gjør en skikkelig jobb kan det føre til både feilaktige tiltaler og derved uriktige dommer. Vi må også unngå feilaktige henleggelser. Det er svært alvorlig dersom kvaliteten over påtalemyndighetens avgjørelser ikke holder den høyeste kvalitet, derfor er vi hele tiden avhengig av å rekruttere og beholde høyt kvalifiserte jurister. Selv om man ikke søker jobb som statsadvokat for å bli rik, må lønnsnivået reflektere den viktige funksjon statsadvokatene har. Det handler om tillitten til hele rettssamfunnet. Vi har en viktig rolle i strafferettspleien. Men vi må konstatere at vi over tid ikke blir verdsatt lønnsmessig, sier Nybøe
Nå ber statsadvokatene om et møte med justisminister Storberget.
– Vi anmoder statsråden om snarlige tiltak for å etablere et forventet lønnsnivå for statsadvokatene, og vi deltar svært gjerne på et møte i sakens anledning, heter det i brevet foreningen har sendt departementet.
Flere langvarige saker gir stort arbeidspress
Statsadvokat Per Egil Volledal er ferdig med første runde i den såkalte lommemann-saken. Saken strakk seg fra begynnelsen av november i fjor til midten av april i år. Han forteller om voldsom arbeidsbelastning ved slike langtrukne saker. Som det stadig blir flere av.
I den massivt omtalte lommemann-saken var det en stor materie som skulle behandles med en uvanlig stor mengde vitner og fornærmede fra store deler av landet. Dommen er anket og saken skal snart i gang igjen. Statsadvokat Per Egil Volledal (høyre på foto) var aktor i saken.
– I lommemann-saken var det arbeid hver eneste kveld. Inkludert helgene. Det var arbeid både i påskeferien og romjula. Det er slik det er i slike store saker med langvarige hovedforhandlinger. Det er vel ingen overdrivelse å si at man tøyer grensene for ethvert regelverk om arbeidstid og arbeidsmiljø, sier Volledal til Juristkontakt.
Han får støtte fra statsadvokatkollega Terje Nybøe, som blant annet hadde Munch-saken.
– Arbeidsbelastningen er stor, særlig ved langvarige hovedforhandlinger. Dette har vi tatt opp gjennom flere år.
De forteller at det stadig blir flere saker som strekker seg over lang tid. I saker som Lommemann-saken er også medieinteressen enorm.
– I de store lange sakene må man stille opp for media nær sagt hele døgnet. I tillegg skal man ”drifte” hele saken. Det gjelder alt fra det rent praktiske, som for eksempel omrokkering av vitner, til prosessuelle forberedelser til neste dag i retten, sier Volledal.
– Vi ser at sakene får stadig flere forsvarere og at det kommer stadige utspill fra forsvarerne som igjen gjør at vi må svare på spørsmål fra presse.
– Det er rundt hundre statsadvokater i Norge. Er det nok?
– Ideelt sett skulle det vært flere. Særlig ved langvarige hovedforhandlinger, og det ikke er kapasitet til å oppnevne to statsadvokater som aktor, får man i alle fall en sårbarhet når det gjelder sykdom slik det er nå.
– Også tidligere har statsadvokatene pekt på et stort arbeidspress. Har dette blitt bedre?
– Nei, det er ikke noe mindre. Ved lange hovedforhandlinger er det nok et yrke som ikke alltid er helt greit i forhold til familieliv med å hente barn i barnehagen - når man står i retten og vet at man må arbeide videre med å forberede neste dag eller kalle inn nye vitner for eksempel, sier de.
De forteller at saker har en tendens til å ese ut og bli svært omfattende.
– Det handler til dels om saker vidløftiggjøres. Men vi ser også at kriminelle er mer profesjonelle. I flere saker opplever vi også at mange tiltalte har lav tillitt til politiet – man kommer kanskje fra land der man er vant til å ikke stole på politiet. Dette medfører at mange unnlater å forklare seg for politiet og først forklarer seg i retten. På den måten vil sakene ofte ta lengre tid fordi man ikke har forberedt seg på samme måte og fordi forklaringen kan generere ytterligere etterforsking. I mange saker, særlig i Oslo, er det behov for tolk. Gode tolker er ikke alltid lett å finne, og enhver sak med tolk tar alltid lenger tid. Og saker med kommunikasjonskontroll har eksplodert. Det er et helt nødvendig hjelpemiddel, men det betyr mye arbeid. Mye kriminalitet avdekkes nemlig underveis og det tar lang tid å gå gjennom materialet, sier statsadvokatene.
– Vi pleier å si at saker ofte like gjerne kan måles i antall meter – eller antall kilo – dokumenter.
– Når man diskuterer justispolitikk, blir det gjerne snakk om antall politifolk. Hva tenker dere om bemanningsdiskusjonen i justis-Norge?
– Man kan i alle fall ikke kun diskutere antall politifolk i gata. Hele straffesakskjeden må fungere, og det må være kapasitet til å etterforske det som blir avdekket på gata.
Statsadvokatenes arbeidsoppgaver består også av mer enn å gå i retten.
– Det er fokus på fagledelsen av politiet. Dessuten har vi fått mer arbeid etter fornærmede-reformen og det legges generelt stor vekt på tempo i sakene.
Fagledelsen av politiet er en viktig bit, og noe statsadvokatene skulle hatt enda mer tid til, sier de.
– Fagledelsen foregår ved kontroll av enkeltsaker og ved inspeksjoner av politidistriktene. Dessuten har statsadvokatene regionale påtalemøter, der politijuristene samles for faglig oppdatering og informasjon. Aktorjobben går likevel alltid først, så det blir liten tid igjen til å delta i utvalg og å svare på høringer osv.
– Har forsvarerrollen forandret seg på noen måte som påvirker statsadvokatene?
– Ja. Nå ser vi for eksempel at det drives etterforskning ved siden av fra forsvarets side. Det krever mer av oss.
– I det hele tatt er det mye saksforberedelsene ikke tar hensyn til, som for eksempel påkrevet tilleggsetterforskning underveis i saker.
Statsadvokatenes forening mener det må ses på hvordan store hovedforhandlingene avvikles.
– Sakene trekkes voldsomt i forhold til tidligere. En sak som går over en uke regnes ikke i dag som en lang sak. Vi ønsker også å se nærmere på hvordan påtalemyndigheten behandler store saker i retten både i Danmark og Sverige for å se om det er noe å lære, sier Nybøe.
Han nevner som eksempel helikopterranet i Stockholm hvor ti menn nå er tiltalt for det spektakulære ranet som på mange måter er Sveriges ”Nokas-sak”.
– Den svenske hovedforhandlingen er berammet over 18 dager noe han tror ikke ville latt seg gjøre i Norge. Den svenske prosessordningen er riktignok annerledes enn den norske, men foreningen vil likevel se nærmere på hvordan kollegene i Sverige håndterer store straffesaker.