Av Ole-Martin Gangnes
”Jeg vil med dette meddele at jeg nedlegger mitt verv som hovedstyremedlem i Norges Juristforbund med øyeblikkelig virkning”, informerer - fram til nå - hovedstyremedlem Jon Ole Whist 14. mars i et brev til blant annet Juristkontakt.
Whist har sittet i Juristforbundets hovedstyre i et år, og er valgt for ytterligere et år, men trekker seg altså før tiden. Til daglig arbeider han som advokatfullmektig i Legeforeningen.
– Jeg kjenner ikke igjen Akademikernes idégrunnlag i den linjen Norges Juristforbund velger når politikken skal omsettes i handling, sier han til Juristkontakt.
Whist skriver i redegjørelsen at han ”ikke lenger er bekvem med den utviklingen som Norges Juristforbund beveger seg i, politisk, i forhold til arbeidslivsspørsmål, og i forhold til å balansere hensyn og behov mellom offentlig og privat sektor.”
Whist peker spesielt på det han mener er uheldige konsekvenser av et vedtak som forbundets hovedstyre fattet i fjor høst.
Det handler om holdningen til arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og forbundets innstillingsrett i den forbindelse. Ifølge Arbeidsmiljøloven har en fagforening med innstillingsrett - det vil si med minst 10.000 medlemmer, slik som Juristforbundet har – mulighet for å inngå tariffavtale med arbeidsgiver om fravikelse av arbeidstidskapittelet. Dette gir store muligheter for unntak fra normen, men Whist mener Juristforbundet har et for lite fleksibelt syn på arbeidstidsbestemmelsene.
Diskusjonen dreier seg også om hvilket organ i forbundet som skal fatte beslutning om bruk av innstillingsretten og om hvilke føringer og retningslinjer som bør gjelde ved en slik bruk.
– Dette dreier seg om alternative måter å organisere arbeidstid på, men Juristforbundet har sett seg blind på Arbeidsmiljølovens bestemmelser, sier Whist.
Juristforbundets holdning innebærer ”mistillit til egne medlemmers vurderings- og handleevne, mistillit til lokale tillitsvalgtes vurderings- og handleevne, og et farvel til troen på lokale og tilpassede løsninger, da det nå skal være sentral styring, kontroll og deltakelse i lokale forhandlingsprosesser i det disse skal føres av sekretariatet”, skriver Whist i brevet 14. mars.
”Fra mitt ståsted – i privat sektor – synes det som om Norges Juristforbund i for stor grad er farget av begrensningene i offentlig sektor, og i for liten grad benytter seg av mulighetene man har i privat sektor til å gå foran og finne nye løsninger for et moderne og kunnskapsbasert arbeidsliv”, mener han.
Og videre:
”Standpunktet Norges Juristforbund har inntatt i forhold til fleksibilitet, arbeidstidsregulering og lønnspolitikk passer etter min mening bedre med Unios politiske ståsted, enn med Akademikernes idégrunnlag, og fremstår som noe historieløst i lys av at Norges Juristforbund i sin tid gikk inn i Akademikerne da AF ble splittet i Akademikerne og Unio.”
Jon Ole Whist er også kritisk til hvordan de politiske prosessene foregår i forbundet. Han bruker betegnelsen ”politisk abdikasjon”.
– De politiske standpunktene og prosessene kan ikke overlates til sekretariatet i så stor grad som nå, sier han.
”Dersom politiske standpunkter faktisk og reelt ble diskutert, utformet og forankret i hovedstyret, ville jeg vært en del av disse prosessene. Når Norges Juristforbund har delegert politiske beslutninger og politikkutvikling til sekretariatet – og et flertall i styret heller ikke har en ønske om å bli orientert om slike saker – finner jeg det umulig å fortsette som ansvarlig for utviklingen”, skriver Whist.
Han synes flere høringssaker og andre politiske saker burde være høyere på dagsorden i hovedstyret.
”Jeg opplever at Norges Juristforbund i saker om personvern og i forbindelse med høringssak om Datalagringsdirektivet har valgt å kompromisse på grunnleggende verdier som rettssikkerhet og enkeltindividets krav på vern mot overgrep. Selv om det foreligger indrepolitiske spenninger og interessemotsetninger, er det enkelte verdier som burde være grunnleggende for jurister. Her opplever jeg at Norges Juristforbund har sviktet”, skriver han.
Til Juristkontakt sier han:
– Slike saker krever en helt annen prosess, der de motstridende synspunkter må komme til syne og kommenteres i et skriftlig høringssvar. Uavhengig av om det konkluderes eller ikke gir det en helt annen tyngde, enn at ulike underforeninger sender motstridende svar - da blir vi ikke lyttet til.
– Du sier at du ikke kjenner deg igjen i idégrunnlaget lenger – betyr det at du også melder deg ut av forbundet?
– Nei, ikke ennå i alle fall. Jeg håper dette kan være et varsku og en vekker nå som forbundet arbeider med ny organisasjonsmodell.