Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Thomas Haugersveen
Her må han i disse dager gjennomføre en knallhard spareprosess. En krevende jobb skal kombineres med å lede Juristforbundets hovedstyre.
Etter å ha vært frikjøpt som tillitsvalgt på heltid i noen år, som leder av Politijuristene, er Curt A. Lier tilbake på jobb full tid i politiet - som seksjonssjef ved Oslo politidistrikt, leder av Arrest- og påtaleseksjonen.
I mars i fjor ble han leder for hele forbundet, og dette kombineres med den vanlige jobben, slik det har vært for alle lederne av forbundets hovedstyre.
Juristkontakt møter Lier på kontoret i politihuset på Grønland i Oslo – og Lier er korrekt antrukket i nypresset politiuniform.
– Jeg innførte uniformspåbud for ledere på ny etter at det har vært bort en stund, sier han.
Det er rundt 300 ansatt i seksjonen han leder – over 120 av dem er jurister. Han sitter nå i ledergruppen ved politidistriktet og er på arbeidsgiversiden. Politijuristene, som han tidligere ledet, er i mange sammenhenger ”motparten”.
– Det er en krevende overgang og jeg kan jo møte meg selv i døra. Som leder må jeg forholde meg til realitetene. Budsjetter må holdes. Fagforeninger har gode forslag, men de er gjerne kostbare. Jeg har imidlertid et godt samarbeid med fagforeningene selv om jeg ikke alltid klarer å bli enig med dem i alt.
Arbeidsgiverrollen på jobb kan være krevende også som leder av arbeidstakerorganisasjonen Juristforbundet.
– Det krever stor rolleforståelse og bevissthet, men jeg mener jeg klarer å balansere det bra.
Når Lier snakker om å holde budsjettene, referer han til at Oslo-politiet er inne i en tøff økonomisk tid. Det skal kuttes.
– Det var krevende å skulle starte med å gå rett inn i en innstramningsprosess. En prosess som får konsekvenser for alle mine ansatte. Også juristene.
Seksjonen skal ned til 279 personer – noe som medfører en reduksjon på 17 prosent på et år, bare i juristkapasitet.
Dette i et politidistrikt som har 22 prosent av straffesakene i Norge.
– Dette stiller store krav til oss. Vi kan hevde at vi i likhet med mange andre i politiet er underdimensjonert i forhold til oppgavene. Dette innebærer at det er krevende å levere tilfredsstillende. Vi henlegger allerede i overkant med saker på grunn av kapasitetsproblemer – det er for lite folk. Det er ikke en enkel situasjon og juristene sliter. Vi er imidlertid ikke alene om disse utfordringene. Både etterforsking, ordenstjenesten og arrestforvarerne mine opplever situasjonen på samme måte, sier han.
Sparemål skal nås ved naturlig avgang.
– Arbeidsmengden stiger i takt med restansene. Etterforskningsmengden og juristenes arbeidsmengde likeså. Jeg legger ikke skjul på at dette er krevende.
– Du har vært borte fra det daglige arbeidet i politiet i over fem år. Hva har forandret seg på den tiden?
– Det er i alle fall mange nye ansikter. Men først og fremst er kravene som stilles enda tøffere enn før. Og alt tar lenger tid. Kvalitet er selvfølgelig viktig, og det krever ressurser og flere mennesker. Rettssaker tar lenger tid enn de gjorde tidligere. Avhør tar lenger tid enn før. Avhør som før kunne være på tre sider er nå kanskje på elleve, tolv sider. Kontorstøtten er også svekket. Det er dessuten kjent at IT-systemene våre er forhistoriske. Vi har ikke gode nok styringssystemer.
– Men ifølge justisministeren satses det mer enn noen gang?
– Det sies at ”det sprøytes penger inn” og vi blir fortalt at det satses på politiet, men vi opplever det ikke helt slik. Det har kommet mer penger, men det har også blitt mer å bruke dem på. Driftsrammene er for små i forhold til de forventninger samfunnet har til oss.
– Har kriminalitetsbildet forandret seg siden sist?
– Det er fortsatt mye vinningskriminalitet, men måten den utføres på har endret seg noe. Statistikken viser riktignok en lett synkende tendens, men samtidig er det fortsatt alt for mye som går rett til henleggelse.
– Det har blitt et sterkere fokus på politiarbeid, ikke minst i forbindelse med gjenopptakelse av gamle saker?
– Det er viktig at politiet kikkes i kortene, ikke minst der hvor man mener svakheter i etterforskingen har medført feilaktige domfellelser. Men jeg synes mange gjør seg svært sterke oppfattninger om enkeltsaker på sviktende grunnlag. Journalister og andre har ofte agendaer og oppfattninger om uskyld det fra et objektivt ståsted er vanskelig å finne grunnlag for.
– Personfokuseringen, også på politijurister, er vel vanligere enn før?
– Absolutt, men vi er ikke alene om å være utsatt for dette. Media blir stadig mer detaljfokusert og opptatt av å henge ut enkeltpersoner. Det som imidlertid er spesielt for oss, er at vi har stor grad av personlig beslutningsmyndighet. Dette medfører fra tid til annen at enkeltjurister blir utlevert med påstand om at de har gjort feil, med liten mulighet til å ta til motmæle, p.g.a. taushetsplikten. Dette var nok ikke så vanlig tidligere.
– Hva kan du si om kvaliteten på politiarbeid som gjøres i dag?
– Kvaliteten på politiarbeidet blir bare høyere og høyere. Det er igjen en utfordring fordi kvalitet koster og tar tid. Forholdet mellom jurister og tjenestemenn er også mye bedre, selv om jeg må si at tonen mellom fagforeningene er mer skjerpet. Politiets Fellesforbund ønsker jo fortsatt å splitte politi og påtalemyndighet, noe jeg mener vil være en feil vei å gå. Integrert påtalemyndighet er en utrolig styrke, ikke minst for nettopp å levere høy kvalitet.
Det var i mars i fjor Lier ble valgt som leder av Juristforbundet og tok over etter Kari Østerud. Noe av det første som ble satt i gang var etablering av et organisasjonsutvalg som skal vurdere fremtidens Juristforbund.
– Utvalget er godt i gang og bestillingen de har fått er ambisiøs. Hvis jeg skal oppsummere den korteperioden jeg har vært leder, vil jeg si at vi har et hovedstyre som fungerer godt sammen.
I forbindelse med debatten rundt Datalagringsdirektivet (DLD) ble det store diskusjoner i hovedstyret om hva som skulle være Juristforbundet syn. Det endte med at flere høringssvar ble sendt, med helt forskjellige syn på saken. De ulike seksjonene var ikke enige.
– Vi skal tørre å markere oss i også vanskelige saker. Vi behøver ikke alltid enes om ett eneste standpunkt. I slike tilfeller er det greit å gjøre slik vi her valgte, nettopp å synliggjøre hva de ulike medlemsgruppene mente. Vi fikk brynt oss på spilleregler i den saken og det er nyttig.
– Er det interessespenninger mellom sektorene i Juristforbundet, for eksempel mellom offentlig og privat?
– Det er noe man alltid må ha øye for i en sektorovergripende organisasjon, men mangfoldet er styrken vår. Vi rekrutterer fra alle sektorer og skal ha med alle. Derfor er vi delt inn i egne seksjoner. Jeg har for eksempel min kunnskap og erfaring fra politiet. Leder av NJ-Privat arbeider dyktig og entusiastisk på vegne av den sektoren osv. Jeg tror dette samspillet fungerer veldig bra. Og det er viktig at det spilles inn saker fra alle deler av jussmiljøet og alle sektorer.
Juristforbundet fikk ny generalsekretær nesten samtidig med at Lier ble leder.
– Magne Skram Hegerberg har brakt med seg veldig mye kompetanse inn i organisasjonen og samarbeidet mellom oss er glimrende. Vi har samme syn på grenseoppganger og samarbeider optimalt.
– Hva har gjort deg stolt som leder av Juristforbundet denne perioden?
– Få ting har gjort meg så stolt som engasjementet vi hadde for Flyktninghjelpen i høst. Også er Rettssikkerhetsprisen viktig. Og Juristdagen. Alt handler om rettssikkerhet og viser fram juristene og kompetansen vår på en flott måte.
Men alt i livet hans handler ikke om juss og organisasjonsarbeid.
– Jeg prioriterer tid med familie og barnebarn, det er viktig for meg.
Også er han en ivrig tegneserieleser.
– Jeg samler på tegneserier - alt mulig forskjellig, fra Pondus til Sandman. Men jeg leser ikke bare tegneserier, sier Lier – han leser også mye historie, og er nesten forpliktet til å lese alt av broren, kriminalforfatteren Stein Morten Lier.
– Jeg leser med glede alt av Stein Morten, som jeg syntes er en glimrende forfatter. Jeg har vært litt engasjert som konsulent for bøkene og er veldig stolt av ham. Dessuten er han min personlige trener, smiler han.
Med en bror som er opptatt av politiarbeid og kriminalpolitikk og politiveteranen Leif A. Lier som far, forteller han at familieselskaper hos Lier ”er morsomme”.
– Det handler mye om kriminalpolitikk og kan bli friske diskusjoner.
Og liv i leiren kan det bli på andre måter også - hjemme har han ikke mindre enn fire katter og to hunder.