Av Ole-Martin Gangnes
I løpet av en 12 måneders periode mottok Advokatforeningen i alt 128 høringsbrev fra departementene. 77 av disse hadde en svarfrist på under tre måneder.
Det vil si at departementene i nesten 60 prosent av høringene har gitt kortere svarfrist enn det høringsinstruksen setter som hovedregel, melder Advokatforeningen.
I 25 prosent av høringene har fristen også vært kortere enn det som er fastsatt som minimum.
Utredningsinstruksen fastsetter at høringsinstansene normalt skal få tolv uker, og ikke mindre enn seks uker på å uttale seg.
Av 36 høringsbrev Justisdepartementet sendte i perioden, var 64 prosent med frist på under 12 uker. Av dem var det over 19 prosent med frist på under 6 uker.
26 prosent av høringsbrevene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde en frist på under 6 uker.
- Vi mener dette er et demokratiproblem, sier generalsekretær Merete Smith på egne nettsider.
Merethe Smith
- Dersom høringsinstansene ikke får tid til å utarbeide uttalelser på ordentlig måte, vil resultatet bli dårligere lover og regelverk. Den praksis departementene har lagt seg på med svært knappe høringsfrister, er et demokratiproblem, sier hun.
- Slik høringsfristene nå settes, er de i beste fall uttrykk for maktarroganse fra departementenes side. I verste fall kunne man mistenke departementene for ikke å ønske kritiske innspill fra høringsinstansene, sier Smith.
- Frister midt i fellesferien
Gry Hellberg Munthe
Juristforbundets utredningssjef opplever også at det opereres med korte frister.
– Denne tendensen kan jeg bekrefte, sier Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe.
- Vi ser at fristene blir stadig kortere. Saker sendes gjerne også ut i forbindelse med ferier. Selv hadde jeg i år fem høringer med frist i fellesferien, sier hun.
Ifølge Advokatforeningen har foreningen hatt et møte med Ola T Lånke i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.