Av Ole-Martin Gangnes (Foto: Politihøgskolen)
Lektor Frederik Barth (bildet) ved Politihøgskolen arbeider med et prosjekt som stiller spørsmål om det er ”svak rettspluralisme eller uforstand innenfor de sivile gjøremålene i politiet.”
I en lengre kronikk i den kommende utgaven av Juristkontakt, skriver han at det er ulik regelforståelse innenfor namsfunksjonen i politiet – det vil si innen tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning.
Det er lensmenn, og politistasjonssjefer samt namsfogder som er namsmenn. 356 kontorer spredt over hele landet utfører disse oppgavene i dag, og flere av kontorene er små og har få saker til behandling. De som jobber med feltet har en varierende bakgrunn og det er ikke en ensartet forståelse av regelverket, mener Barth.
Han får støtte fra inkassobransjen.
– Vi etterlyser en overordnet styring. Det er store forskjeller og for mye tilfeldigheter. Dette ser vi veldig tydelig i hverdagen vår, sier advokat Baard Bratsberg, formann i Norske inkassobyråers forening til Juristkontakt.
Bratsberg mener Barth peker på et rettssikkerhetsproblem.
– Rettssikkerheten blir dårlig for skyldneren når resultatet er avhengig av hvor saken behandles. Tilfeldighetene rammer også den andre parten, kravshaver, sier Bratsberg.
– Dette skyldes til dels kompetanse, men også prioriteringsproblemer. Tvangsfullbyrdelsessaker kommer nok langt bak i køen blant mange gjøremål. Og det er ofte ikke dedikerte stillinger til dette. Det er klart at det blir en utfordring å bygge kompetansemiljøer med felles mål når det er så mange enheter.
Det er riktignok innført et saksbehandlingssystem, SIAN, som driftes av Statens Innkrevingssentral.
– Det har ført til noen forbedringer, men fortsatt er det for eksempel slik at lønnstrekk bestemmes av lokale namsmenn. Jeg vil si at vurderingsnivået fører til stor rettsusikkerhet
Frederik Barth peker på at skyldnere ofte er ressurssvake og står maktesløse overfor namsmannen.
– Det er namsmannen som har makten og kan gjennomføre avgjørelsene ved hjelp av tvangsmidler. Når namsmannen ikke behersker lovanvendelsen blir dette et rettssikkerhetsproblem for skyldner. Namsmannen kan trekke folk i lønn, hente inn biler hvor avdrag ikke er betalt og kaste folk ut av leiligheten ved manglende husleiebetaling, for å nevne noe. Skyldneren kan klage namsmannens avgjørelser inn for tingretten, men i den situasjonen han er i, blir dette ofte ikke gjort. Det koster ham penger og initiativ, noe han ofte allerede kan ha mistet, skriver Barth, og bruker begrepet juridisk tombola om situasjonen.
Han mener ”manglende faglig kompetanse hos namsmyndighetene” skyldes små lensmannskontorer med lite sakstilfang, at flere saksbehandlerne ved de små lensmannskontorene mangler utdanning innen fagområdene og at det heller ikke er tilgjengelige jurister som kan bistå, samt at det ikke er kollegialt fellesskap som kan støtte saksbehandlingen.
– Ved de små lensmannskontorene har namsmannsfullmektigen også andre funksjoner enn å drive med tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning. Han kan bli satt til å behandle forvaltningssaker. I distrikter med asylmottak kan det være mye arbeid med slike saker. I tillegg til dette kan han ha arbeid som sekretær for forliksrådet. Annet forefallende kontorarbeid kan også tillegges. Namsmannsfullmektigen blir omtalt som ”kontoransatt” i motsetning til ”politiansatt”, skriver Barth.
I etaten er det tilsatt ca 900 namsmannsfullmektiger som er fordelt på forskjellige lensmannskontorer, politistasjoner eller namsfogdkontorer.
– Fullmektigenes bakgrunn er mangeartet. Det er svært få som ved oppstart i stillingen hadde utdanning som gir grunnlag for å utføre arbeidet. I Oslo og enkelte andre steder er det tilsatt jurister som fullmektiger, men de utgjør unntaket, ifølge Barth.
Opplæringen som blir tilbudt nytilsatte skal ofte også være mangelfull.
– I en spørreundersøkelse av 330 namsmannsfullmektiger som hadde gjennomgått kurs i gjeldsordning opplyste nærmere halvparten at de ved tilsettingen fikk ansvar for egne saker uten noen opplæring. De ble tildelt saker og oppfordret til å spørre dersom det var noe de lurte på, ifølge Barth.
– I dag er det ikke noen formelle krav om opplæring før namsmannsfullmektigen blir gitt kompetanse til å behandle saker, skriver han.
Sverige: Krav om et halvt års utdanning for å kunne utføre enkle oppdrag
I utdanningsperioden blir namsmannsfullmektigen betraktet som aspirant. Aspiranten kan få begrenset myndighet til å utføre forretninger under veiledning.
Først når aspiranten har fullført utdanningen som også innebærer et studium på 7 ½ studiepoeng ved Uppsala universitet i juridisk metode vil han få fullmakten.
Til sammenlikning med Norges 356 driftsenheter har svenskene 41 driftsenheter som behandler tilsvarende saker.