Av Ole-Martin Gangnes
For to år siden kom en ny eiendomsmeglingslov med blant annet økte kompetansekrav til alle aktører i bransjen. For å bli godkjent som eiendomsmegler må man enten ha gjennomgått eiendomsmeglerutdannelse og ha to års praksis fra bransjen eller være jurist med to års praksis fra eiendomsmegling. Men selv om den nye loven kom i 2008, har eiendomsmeglerbransjen fått tid på seg for å tilpasse seg kravene.
Egentlig skulle nye kompetansekrav gjelde fra årsskiftet, men bransjen har fått utsettelse til høsten i år med å tilpasse seg kompetansekravene.
En konsekvens av kravene er kamp om kompetent arbeidskraft. Og juristene er interessante som aldri før, forteller juridisk direktør Hedda Karoline Ulvness (bildet) i eiendomsmeglerkjeden Krogsveen - landets fjerde største meglerkjede med 250 ansatte og 39 meglerkontorer.
Krogsveen har i dag seks jurister – tre av dem arbeider direkte med eiendomsmekling. Og de ønsker gjerne flere.
– Jurister har riktig bakgrunn. Det er mye jus i dette faget. Det går på kontraktsrett, avtalerett, forvaltningsrett, odelsrett osv. Det er flere krav til oppdragene og man må grundig inn i dem, sier Ulvness.
– Nå som kompetansekravene blir vanskeligere og snevres inn, er juristene interessante for oss. Jurister kan bli meklere etter en fullmektigperiode på to år. Deretter kan man søke Finanstilsynet om å bli mekler. Og karrieremulighetene er så absolutt tilstede i denne bransjen – jurister kan også bli fagansvarlig og ha faglig kontroll med flere filialer, sier hun.
Jurist Morten Solberg Helgerud (bildet) arbeider som eiendomsmekler i Krogsveen. Han begynte med visninger da han var student.
– Jeg holdt vel rundt 1200 visninger i løpet av studietiden. Det er forresten den tradisjonelle veien inn i bransjen. De fleste har gått gradene.
Blant studiekamerater er han den eneste som har valgt denne bransjen og han har inntrykk av at mange jusstudenter ikke tenker på eiendomsmeklerbransjen som en karrierevei.
– Dette er på mange måter en skjult perle for jurister. Men denne jobben er full av utfordringer og muligheter. Og vilkårene er gode. Juristtittelen brukes forøvrig ut mot kundene. Jeg opplever at det gir et fortrinn og man får tillitt, sier han.
Solberg Helgerud tror mange aktører i bransjen nå begynner å snuse mer på nyutdannede jurister.
– Og blant juristene er det også økende bevissthet om hvor mange forskjellige steder en kan jobbe. Det er fint å tenke bredde. Det er et godt faglig miljø her, og ulike grader av spesialisering som på andre områder.
Også juridisk direktør Hedda Karoline Ulvness begynte i bransjen under jusstudiet.
– Jeg merket at jeg trivdes på kundemøter. I denne bransjen må en være god på flere ting, en må kunne samarbeide, forstå mennesker, tilpasse seg og lytte. Samtidig må den faglige kompetansen være på plass. Vi ser at jurister kommer langt og lykkes. Derfor ønsker vi flere. Jo nærmere man kommer høsten, jo mer kamp blir det antakelig om relevant arbeidskraft, sier hun.
Det er rundt 4000 årsverk i eiendomsmeklerbransjen i dag - et tall som har ligget stabilt de siste årene. Men det har vært store forandringer på andre felt.
– Bransjen er inne i en konsolideringsfase, der de store blir større, sier Ulvness.
Dessuten er krav til kvaliteten på arbeidet endret.
– Denne bransjen har allerede utviklet seg ganske mye. Vi ser at vi bruker mer tid per oppdrag enn tidligere. Bransjen tjener mer og kvaliteten på medarbeidernes kompetanse har økt. Det har vel også gjort noe med anseelsen. Kvalitetssikring er nøkkelordet nå.
Det er fokus å internkontrollsystemer.
– Dette gir færre feil. Bransjen har vært nødt til å ta kvalitet på alvor og har gått fra salg til kvalitetssalg. De beste leverer fortsatt mange salg, sier hun.
Både Ulvness og Morten Solberg Helgerud mener jusstudiet gir god faglighet, men hva med salgsevnene?
– Jusstudiet forbereder deg direkte på det juridiske arbeidet her, med arv, dødsbo, panterett, odel osv. Når det gjelder selve salgsbiten, vil det selvfølgelig variere fra person til person. Tillitt er en viktig faktor. ”Råselgeren” er borte, det er blitt viktigere med akademisk kompetanse og gode systemer. Struktur og sosial kompetanse kan veie opp for mye når det gjelder salgsevne, sier de.
Med meklerlisens i New York
Advokatfullmektig Birgitte Marie Formo dro til New York for å få eiendomsmeklerlisens – og møtte blant annet byens eiendomskonge, Donald Trump.
Advokatfullmektig Birgitte Marie Formo arbeider i dag med bistandssaker i Norges Juristforbund, med har også erfaring fra eiendomsmeklingsbransjen. I studietiden jobbet hun som visningsansvarlig og i forbindelse med skriving av masteroppgave over temaet ”Budrunden ved salg av fast eiendom” oppholdt hun seg i New York.
I tillegg til å forbedre språkkunnskapene ønsket hun å få innsyn i hvordan budrunder foregår i millionbyen.
– Via Norges Eiendomsmeglerforbund kom jeg i kontakt med et internasjonalt meklernettverk. Det endte med at jeg fulgte to programmer i New York som gir rett til eiendomsmeglerlisens i byen. Jeg fulgte også en mekler som tok meg med rundt på store prosjekter og det hele var utrolig lærerikt, sier hun.
Formo fikk også mulighet til å møte den kjente eiendomsutvikleren og forretningsmannen Donald Trump.
– Møtet med Donald Trump var spennende – vi var en gjeng som fikk møte ham og stille spørsmål i forbindelse med en ny bok han var ute med. Det var artig å møte Trump og det var en piff for motivasjonen. Å se det pågangsmotet og trykket som er i New York ga mersmak til å jobber her hjemme, sier Formo.
Det er absolutt en bransje jurister bør vurdere, sier hun
– Mange tenker nok ikke på denne muligheten. Jeg vil si at forutsetningene for å lykkes i eiendomsbransjen som jurist er gode, særlig hvis du samtidig har bra selgerinstinkt. Du møter mange mennesker og er på farten ute på visninger og kundemøter. Du samarbeider også med mange mennesker og oppdragene er varierte. Arbeidshverdagen er fleksibel.
Birgitte Marie Formo fikk møte Donald Trump under oppholdet i New York (Foto: privat)