Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Årsaken til veksten er både de mange nye internasjonale operasjonene, slutten av kald krig, krigen mot terror, den nye mengden internasjonale konvensjoner, norsk lovregulering av det militære og økt søkelys fra politikere, opinion og media om grensene for legitim bruk av militærmakt.
Forsvarets stabsskole har ansatt juridiske spesialister i krigens rett for å undervise både oberstløytnanter, majorer, kapteiner, løytnanter og fenriker i krigens spesialrett og ti tusen menige i krigens grunnleggende rett.
– Vi avdekker stor kunnskapshunger etter militærjus i forsvaret, sier Sigrid Redse Johansen (bildet) ved Forsvarets stabskole.
Juristen, og spesialisten i folkerett, er ansatt for å undervise, og samtidig forske på anvendelsen av proporsjonalitetsprinsippet i krigens folkerett.
Også Jacob Thomas Christian Fredrik Staib underviser på Stabsskolen. Juristen er kommandørkaptein i Sjøforsvaret og har vært juridisk rådgiver for sjefen for KFOR-styrken i Kosovo.
– En ting er å vite hva reglene er, en annen ting er å følge dem når det brenner, sier han.
Kosovo er en av de operasjonene som i løpet av Staibs offiserskarriere har endret det norske Forsvarets innretning og oppgaver radikalt. Med på endringen er også fokuset på krigens rett og bruken av militærjurister. Og dermed et tilsvarende kunnskapsbehov i forsvaret etter jus, så vel blant militærjuristene som blant offiserene.
Det er derfor Forsvarets stabsskole nå trener offiserer i spesiell folkerett; krigens rett, og har laget nytt studiepoengtilbud til de menige. Til oppgavene har man blant annet satt Staib, Redse Johansen og hyret førsteamanuensis på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Gro Nystuen.
– Forklaringen på det økende fokus på krigens rett er blant annet de mange asymmetriske konfliktene, sier Sigrid Redse Johansen til Juristkontakt.
– Denne type konflikter reiser spørsmål om hva en stridende er, og hva en sivil er. Soldatene blir nødt til å vite hvordan en skiller en talibankriger fra en vanlig bonde. De nye konfliktene gjør det vanskeligere å bedømme både faktum i saker og avklare når hvilken regel skal anvendes.
Redse Johansen nevner noen spørsmål som er blitt viktige for norske styrker som opererer utenlands:
– Når utfører de politioppgaver? Når opptrer de som soldater? Hvilket lands rett gjelder hvis en norsk soldat skades, eller skader andre, under tjeneste i en internasjonal operasjon. Tar Norge "norske" fanger? Når er "riot control" blitt til "strid"?
– Ønskemålet er å få et lite korps av jurister, som kan brukes som rådgivere for de militære sjefer, sier Staib.
– De i uniform er veldig opptatt av å vite hvilken jus som gjelder. Vi avdekker stor kunnskapshunger, sier Redse Johansen.
Også Forsvarets om lag 10 000 menige skal sikres en god grunnleggende soldatutdanning hvert år.
– Jeg holder iblant selv kurs for menige, men for det meste er det kurs for troppsbefalet som utdanner de menige. Forsvaret har en lang rekke befal som skal ha nok juskunnskaper til å videreformidle det alle de menige skal vite om jus.
– Forsvaret satser sterkt på jurister. En stund var det så stort behov at vi måtte jusutdanne våre egne offiserer, men de senere årene har det ikke vært mangel på jurister med spesialkompetanse på krigens rett, sier Jarl Eirik Hemmer, jurist, spesialrådgiver og øverste leder for militærjuristene i Forsvarsdepartementet.
Da Jarl Eirik Hemmer begynte i forsvarsdepartementet i 1990 var det bare to folkerettsjurister der. I 2008 er det 23.
– Juristsatsningen følger som en konsekvens av utviklingen, rett og slett sier han til Juristkontakt.
– De militære operasjonene Norge deltar i er blitt mer komplekse enn før. Det er mange flere aktører i operasjonsområdene. De man kjemper mot er ikke regulære medlemmer av en væpnet styrke. Det gir en mengde "gråsoner", om du vil. I Afghanistan er vi, Norge, part i en intern væpnet konflikt, og norske soldater utfører arbeid som spenner fra tradisjonelle soldatoppgaver, altså deltakelse i kamphandlinger, til politiliknende oppgaver. Det er dessuten et økt fokus på forholdet mellom menneskerettigheter og den tradisjonelle krigens folkerett, sier han.
– Et eksempel på dette er debatten omkring overlevering av fanger til lokale myndigheter i Afghanistan, sier Hemmer.
– Ingen større norske kontingenter utenlands er i dag uten egen juridisk folkerettsrådgiver. Slik var det ikke alltid før, sier Hemmer.
Les mer om juristene i forsvaret i Juristkontakt nummer 9 – ute 8. desember