Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Fredrik Arff
Det er ikke vanlig at statsadvokater skriver bøker om saker de selv har vært involvert i – og flere har reagert på at statsadvokat Stein Vale er ute med sin bok om Treholt-saken.
”Byråsjef Treholt, De er arrestert siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen”. Med politiinspektør Ørnulf Toftes ord til Treholt ved arrestasjonen på Oslo lufthavn Fornebu 20. januar 1984 begynner statsadvokat Stein Vales bok ”Teppefall i Treholtsaken”.
Stein Vale er statsadvokat i Oslo, og jobbet våren 2008 med påtalemyndighetens tilsvar til Arne Treholts tredje og siste gjenopptakelsesbegjæring. Han har også vært nestsjef i Politiets sikkerhetstjeneste. Boken han er ute med denne høsten, kommer etter at Gjenopptakelseskommisjonen i desember i fjor avgjorde at Treholt-saken ikke skulle gjenåpnes. Vale sier han har villet gi en samlet fremstilling av norgeshistoriens største spionsak.
Allerede før boken ble utgitt, var det negative reaksjoner på Vales bok – og at den var skrevet av en person med bakgrunn fra påtalemyndigheten og PST. 25 år etter at Arne Treholt ble arrestert, er det fortsatt sterke meninger om saken. Enten det er fra Treholts støttespillere eller fra de som er enig i domstolenes og gjenopptakelseskommisjonens konklusjon.
– Før boken ble utgitt var det noen negative bemerkninger på kronikkplass og kommentarplass. Noen ser ut til å ha hatt en ryggmarksrefleks som sa at dette var negativt. Enkelte mente visst at ytringsfriheten ikke skulle gjelde for en som jobber som statsadvokat. Jeg var forberedt på at noen kom til å være skeptiske allerede i utgangspunktet. Men det er interessant å registrere at da boken kom, ja da forholdt grinebiterne seg tause, sier Vale til Juristkontakt.
– Hva sa dine kolleger i påtalemyndigheten da de hørte at du skrev bok om saken?
– Jeg valgte å fortelle om bokprosjektet til svært få. Det er min personlige fremstilling som jeg har skrevet på fritiden. Det er nok litt uvanlig at statsadvokater skriver om saker en har vært borte i. Taushetsplikten vår gjør at vi vanligvis ikke kan skrive om kriminalsaker, men i dette tilfellet har jeg ikke vært hindret av taushetsplikt. Jeg hadde for øvrig ikke noen befatning med Treholtsaken da jeg arbeidet i PST mellom 1999 og 2002.
– Hvorfor har du skrevet boken?
– Jeg fikk i oppgave å skrive tilsvaret til Treholts siste gjenopptakelsesbegjæring, og forstod etterpå at det burde skrives en samlet fremstilling av historien om spionen Arne Treholt - skrevet av andre enn den domfelte selv. Treholt har jo selv skrevet to bøker og holdt liv i saken i et kvart århundre. Dette er den viktigste hendelsen i Norge under den kalde krigen og jeg har villet skrive hele historien, sier Vale.
– Er det noe som overrasket deg under arbeidet med boken?
– Det må være i hvilken grad Treholt og hans støttespillere har klart å holde liv i myter og konspirasjonsteorier, knyttet til for eksempel pengebeviset. Det samme med teoriene om forfalskning av dommen. Selv ikke den kriminaltekniske rapporten fra Sverige, som viste at forfalskningsteorien ikke holdt vann, var nok. Alt blir tilbakevist, men likevel ser man at man klarer å drive opinionspåvirkning gjennom media. Det har nok overrasket meg litt. Jeg skriver da også litt om medias behandling av saken i boken og hvordan media fort kan bli et rent mikrofonstativ for domfelte.
– Når blir hele dommen nedgradert?
– Det er kun seks sider som ikke er offentliggjort i dag. Min personlige mening er at det bare er noen setninger derfra som bør være gradert. Men det er de som har gitt informasjon som eventuelt kan godta en avgradering. Det er ikke sikkert samarbeidende utenlandske tjenester er villig til det. Jeg tviler på at de vil det.
– Mener du at Treholt var unik, eller er saken mer et resultat av fronter under den kalde krigen?
– Hvis man skal se på motiv, mener jeg det henger sammen med en personlighet som passer godt inn i den måten både KGB og den irakiske etterretningstjenesten vervet personer på. Saken er spesiell og den klart viktigste under den kalde krigen. Selv om den tilhører den perioden av historien, foregår det fortsatt spionasje og det verves fortsatt personlige kontakter.
– Var Treholtsaken en politisk sak?
– Nei, selv om alle saker som handler om rikets sikkerhet selvfølgelig har noe politikk i seg. I Treholtsaken ser man at en del i 68-generasjonen har problemer med å godta at en av deres egne kan ha gjort noe slikt. I enkelte kretser har det vært politisk korrekt å være kritisk til Treholtdommen. Det har kanskje vært holdningen til mange i media også.
– Hva kan du si om etterforskningsmetodene i saken?
– I dag er det kommet langt mer lovregulering av arbeidsmetodene. Den gang var det ikke så strengt skille mellom forebygging og etterforsking. Hemmelig ransaking var for eksempel ikke lovregulert den gang.
Vale har et eget kapittel i boken om ”straffesakens profesjonelle aktører” – mange av dem har hatt imponerende karrierer etter å ha deltatt i Treholtsaken.
Sentrale dommere var førstelagmann Astri S. Rynning, lagdommerne Håkon Wiker og Tore Schei og byrettsdommer Carl Hugo Lund. Den yngste av fagdommerne i lagmannsretten, 39 år gamle Tore Schei, ble høyesterettsjustitiarius i 2002.
I Treholtsaken var det syv advokater som hadde funksjon som forsvarer på de forskjellige trinnene i det strafferettslige maratonløpet: Advokatene Ulf Underland, Andreas Arntzen, Jon Lyng, Alf Nordhus, Arne Haugestad, Knut Rognlien og Harald Stabell. I tillegg var det en del advokater som bistod Treholt med blant annet sivile søksmål og forsøket på å få soningsforholdene vurdert av Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Advokatene Underland og Arntzen hadde for øvrig en gruppe jusstudenter engasjert for å finne ut om opplysninger nevnt i tiltalen allerede kunne være kjent gjennom åpne kilder – en av studentene var Jørn Holme, som senere ble sjef for PST.
Aktorene Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch er også kjente navn, i dag henholdsvis førstestatsadvokat i Oslo og riksadvokat. Aktoratets bisitter fra Politiets Overvåkningstjeneste, Odd Berner Malme, ble senere assisterende politidirektør og spesialutsending for politisaker ved Norges FN-delegasjon.
Vale skriver også om gjenopptakelseskommisjonens behandling av saken, og er der kritisk til det han mener er kommisjonens valg om å ha synspunkter på sider ved saken som ”kommisjonen rent rettslig ikke trengte å mene noe om” og at ”i en viss utstrekning kan det hevdes at kommisjonen har tiltatt seg en rolle som en alminnelig granskningskommisjon i tillegg til å ta stilling til om vilkårene for gjenåpning forelå”.
– Særlig når det gjelder opptaket på Forsvarets høgskole, gikk kommisjonen langt i å ha synspunkter som ligger utenfor det som rettslig sett er relevant, skriver han.
– Det er derfor med en viss undring man kan konstatere at kommisjonen uten noen inngående skriftlig drøftelse mener seg i stand til å sitte med fasitsvar på de vanskelige vurderingene som den gang måtte foretas, mener Vale.
Vales bok inneholder også en opplysning som ikke tidligere har vært kjent. På Treholts celle ble det i 1986 beslaglagt et brev fra Treholt til hans irakiske kontakt. I brevet forteller Treholt detaljert om hva han har forklart politiet. Til slutt ber han irakeren bekrefte historien.
– Treholts forsøk på å instruere sin tidligere føringsoffiser har ikke gitt noen resultater, skriver Vale i boken.
– Tror du det blir en trend at også jurister med bakgrunn fra påtalemyndigheten skriver bøker om saker?
– Nei, jeg tror ikke det er noen trend, sier Vale – og i forordet til boken skriver han: Som statsadvokat får jeg innblikk i mange interessante kriminalhistorier. De som har hatt meg som statsadvokat eller får det i fremtiden, kan være trygge på at deres historier ikke vil bli brettet ut av meg i bokform. Treholtsaken er på mange måter enestående, også hva det gjelder offentlig omtale.
Stein Vale tjenestegjør for tiden i NORLAG i Georgia – utsendt av Justisdepartementets beredskapsgruppe.