I Tyskland kjempes juridiske kamper for å holde navn på østtysklands Stasi-medarbeidere skjult. En utstilling om DDR og kirken måtte forandres etter en domstolsavgjørelse. Men ofrene vil ha personene frem i lyset.
Av Ole-Martin Gangnes
Stadig flere østtyskere krever å få innsyn i Stasi-arkivene, melder Jyllandsposten. Den Oscarbelønnede filmen Das Leben der Anderen - De andres liv, om Stasi-kapteinen Gerd Wieslers (spilt av Ulrich Mühe - bildet) utvikling og innsikt, førte til debatt i Tyskland og interessen for Stasi-arkivene er stor. En ny generasjon er også interessert i arkivene.
Dokumentene oppbevares av en myndighet som populært kalles Birthler-myndigheten - etter direktøren Marianne Birthler.
Presset om åpenhet har ført til et motpress fra tidligere Stasi-medarbeidere. Juristen og politikeren Lutz Heilmann fikk, etter medhold i en domstol, den tyske utgaven av nettleksikonet Wikipedia til å ligge nede i flere dager. Han mente det krenket privatlivet hans at det stod at han hadde arbeidet for Stasi.
Opplysningene om Heilmanns arbeid i Stasis avdeling for ”personbeskyttelse” i årene 1985 til 1990 har skapt kraftig debatt i hans eget parti Die Linke.
Juristen og politikeren Gregor Gysi har i årevis forfulgt alle som har påstått at han har hatt noe med Stasi å gjøre. Nylig bekreftet Birthler-myndigheten at Gysi, ifølge tilgjengelige dokumenter, uten tvil ”av egen vilje og forsettlig” hadde fungert som informant for Stasi, skriver Jyllandsposten
Tidligere Stasi-medarbeiderne bombarderer aviser, forskere og journalister med klager og truer med store bøter og lange rettssaker hvis de våger å offentliggjøre navnene deres.
En prest i Zwickhau laget en utstilling som het ”DDR-staten og kirken”. Alle henvisninger til en Stasi-informant måtte trekkes etter en domstolsavgjørelse.
Historikeren Jochen Staadt ved Freie Universität Berlin mener utviklingen er uholdbar. Han peker på at man på 1960 og -70 tallet utviklet en rettspraksis som gjorde at man kunne navngi medlemmer av nazipartiet, ikke bare de store forbryterne.
– Hvis vi bare kan bearbeide den nyere historien i anonymisert form, vil det være den endelige seier for Stasi. Deres hovedprinsipp var anonymitet og konspirasjon, sier han til Jyllandsposten.