Norges ambassadør i Thailand hjalp i fjor 23 nordmenn som ble fengslet. Mange har svært store forventninger til hjelpen. 

Av Henrik Pryser Libell

Men i motsetning til hva mange nordmenn tror, har ikke norske ambassader "husadvokater" som kan ta saken fordi man er norsk.

– Mitt inntrykk er at nordmenn har svært høye forventninger til ambassadens bistand. Det er klare forventninger om at ambassaden "har en advokat" som kan hjelpe dem, og at denne advokaten ikke koster noe. I tillegg forventer mange at de vil få fri rettshjelp fra Norge når de blir klar over at ambassaden ikke har noen advokat, sier Merete Fjeld Brattested, Norges ambassadør i Thailand.

Hun har ledet ambassaden med 24 ansatte i fire år. I fjor hadde de 23 saker med nordmenn som ble fengslet, og i tillegg overvåker de soningen til tre nordmenn som sitter i Thailand på lengre dommer.

– Det er ikke alle norske statsborgere som møter rettsvesenet i Thailand som ber ambassaden om hjelp. De som tar kontakt ønsker hjelp til å finne en advokat og kontakte familien i Norge. Vi tar også selv kontakt hvis vi får høre om saken av pårørende, bekjente eller hvis thailandsk politi tar kontakt, sier Brattested til Juristkontakt. 

Brattested forteller at UD kan gi råd om advokat, men ikke anbefale konkrete navn.

– Men vi anbefaler å ikke inngå avtaler med de advokatene som "henger rundt" politistasjonen eller rettssalen, sier hun.

– Vi har adresselister til de store advokatfirmaene som vi gir den siktede. De andre ambassadene i Bangkok bruker den samme listen, forteller hun.

Ambassaden skaffer heller ikke tolk til retten.

– Det regnes som forsvarerens rolle å gjøre det som foregår i rettssalen eller på politistasjonen kjent for sin klient. Retten stiller ikke med tolk til tiltalte som ikke behersker thai, men det er heller ikke vanskelig å skaffe en, sier Brattested.

Ambassaden kan ikke yte pengehjelp til advokatutgiftene, men kan ta kontakt med familien i Norge om de blir bedt om det. De tre langtidsfangene får besøk noen ganger i året.

– Observerer dere rettssaker for å bedømme rettssikkerheten?

– Vi observerer i helt spesielle, tunge og eller alvorlige saker. Men de fleste sakene i Thailand er "småsaker", hvor det sjeldent er aktuelt å være tilstede. I tillegg løses mange saker og tvister utenfor rettssalen, som i ulykker med skade på bil, der en som regel blir enig om erstatning til den som har lidd skade.

Brattested sier at antallet nordmenn som havner i rettslige tvister har økt, også i Thailand. Årsaken, tror hun, er at flere nordmenn reiser til Thailand, og at det etter hvert dukker opp arvesaker etter avdøde norske borgere i Thailand, med arvinger både i Norge og Thailand.

– Hender det at norske statsborgere begår forbrytelser de ikke visste var forbrytelser?

– Majestetsfornærmelse. Det er en egen kategori kriminalitet i Thailand som er heller sjelden i Norge. Men det gjelder også mindre narkotikaforbrytelser. Enkelte norske ungdommer tror at det er lovlig å røyke hasj på "full moon parties" på stranda i Thailand. Det er det ikke. Dessuten gis det høyere straff for en forbrytelse begått etter mørkets frembrudd, og generelt halveres straffen hvis man tilstår.

64 på UDs liste

Utenriksdepartementet har per i dag oversikt over 64 norske statsborgere i utenlandske fengsler, men det er mange flere.

 – Det er viktig å påpeke at dette på ingen måte er en utfyllende liste. Noen nordmenn ønsker ikke å ha kontakt med UD og kommer dermed ikke med på listen, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Marte Lerberg.

Listen er sist oppdatert i juni, og da kjente UD til nordmenn fengslet i Australia, Argentina, Abu Dabi, Benin, Bolivia, Brasil, Colombia, Chile, Dubai, Finland, Frankrike, Hellas, Hong Kong, India, Irak, Italia, Kongo, Kosovo, Kypros, Pakistan, Peru, Portugal, Somaliland, Sri Lanka, Spania, Storbritannia, Sveits, Thailand, Trinidad og Tobago, Tyskland, Tyrkia, Vanuan og USA.

30 av sakene dreier seg om narkotika. En spesiell dom er gitt for ”aggressiv religiøs forkynnelse” i USA. Den alvorligste dommen har French og Moland i Kongo og Osman Omar Osman, som er dømt til døden i Irak.

Lengst straffeutmåling har en nordmann som ikke oppgitt på UDs liste, men som ifølge Aftenposten soner 80 års fengselsstraff for seksuelle overgrep i USA.

Nordmenn som skal føres for retten i et annet land har etter Wienkonvensjonen rett til å komme i kontakt med sin ambassade, men det er likevel begrenset hva ambassadene har kunnet hjulpet disse nordmennene med rent juridisk. Det er stedets lover og regler som kommer til anvendelse når norske borgere fengsles i utlandet. Dette og folkerett på feltet, setter grensene for utenrikstjenesten, opplyser UD. 

UD kan i særlige tilfeller være tilstede under rettssaker, men UD kan ikke blande seg inn i rettergang, UD kan ikke gjøre henvendelser som gir uttrykk for en oppfatning av hva som bør være utfallet av en pågående rettsprosess og UD kan ikke betale for en privat engasjert forsvarer.

Før en rettssak tar til, kan UD opprette kontakt med familie for å be dem om å bistå med penger. UD kan kontakte arbeidsgiver, folketrygd og andre som den siktede nordmannen mener må kontaktes for å varsles om at hun eller han ikke lenger kan opprettholde sine forpliktelser, informerer Utenriksdepartementet om på sine egne nettsider.  

UD kan sørge for at det legges frem et knippe advokater som vedkommende selv må plukke fra. Ambassaden forsøker å finne advokater som behersker engelsk eller annet språk som den innsatte kan. Dersom dette ikke er mulig, vil ambassaden være behjelpelig med å finne tolk der dette ikke tilbys.

UD og Justisdepartementet kan hjelpe nordmenn fengslet av politiet i utlandet med søke midler til fri rettshjelp i landet, dersom ordningene finnes. I noen særlige tilfeller kan UD hjelpe til med å søke om norske midler direkte fra Justisdepartementet i Norge, slik blant annet Moland og French, som er dødsdømt for drap i Kongo, har fått.

Ifølge Justisdepartementet må norske søkere som søker om fri rettshjelp fra Norge til advokatutgifter i utlandet alltid først ha forsøkt å søke rettshjelp i gjeldende land, og dokumentere at ordningen ikke finnes eller søknaden er avslått.

Rettshjelpslovens paragraf 12 er unntaksparagrafen som gjør det mulig for Norge å likevel innvilge rettshjelp til norske borgere i utlandet, når særlige grunner taler for det. Det gjelder blant annet i alvorlige straffesaker

– Bestemmelsen er ment som et snevert unntak og som en sikkerhetsventil i tilfeller der det fremstår som klart urimelig at en norsk borger ikke får rettshjelp i utlandet, sier Rolf Lynnum Bjerkem i Justisdepartementet til Juristkontakt.

Støtten er også avhengig av hvilken inntekt søkeren han.  Den potensielle straffens karakter og lengde vurderes også.

I fjor var det åtte nordmenn som søkte fri rettshjelp til straffesaker i utlandet. To av dem ble helt eller delvis innvilget.

Hjelpen fra Justisdepartementet og UD blir imidlertid vanskeligere å få hvis man har norsk statsborgerskap, men samtidig beholdt et annet statsborgerskap. Da risikerer man å regnes for statsborger av det andre landet og da gjelder ikke automatisk den retten man ellers har til å få bistand fra norske myndigheter.

Norske borgere fengslet i utlandet som Utenrikstjenesten har kjennskap til
pr. juni 2009: