Av Henrik Pryser Libell
Få uker etter finansstormen traff Wall Street, og siden spredde seg til Europa og Asia, står ikke telefonene stille hos rådgiverne i Juristforbundet. Særlig i eiendomsmeklingsbransjen merkes det nå. Men alt avhenger av hvor du jobber som jurist.
Juristkontakt har snakket med jurister og forskere om hvordan de tror finanskrisen vil påvirke arbeidsmarkedet for jurister.
Ragnhild Bø Raugland
Advokat i bistandsavdelingen i Juristforbundet
– Det har vært ganske mange telefoner bare i dag. Det er tydelig at det skjer mye permitteringer. Lovboktekstene på emnet har jeg knapt slått opp i på flere år. I dag har jeg brukt dem to ganger på fem minutter, forteller advokat Ragnhild Bø Raugland i bistandsavdelingen i Juristforbundet.
Bø Raugland sier de vanskelige tidene i næringslivet er årsaken.
– Det er klart det vil få konsekvenser for mange jurister i privat sektor. Det er særlig i eiendomsmeglerbransjen vi merker de dårligere tidene. Og i virksomheter som jobber internasjonalt, sier hun.
Øivind Anti Nilsen
Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole
Øivind Anti Nilsen regner med at jurister kan få mye arbeid i forbindelse med nedbemanninger etter hvert.
– Den relevante sammenlikningen for dagens situasjon er nok hva som skjedde i siste store konjunkturnedgang, ved bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Det vi antar nå, er at veksten skal flate ut, og arbeidsledigheten skal øke noe, sier han.
– De bransjene som rammes først og hardest vil være bygg og anlegg, deler av service sektoren, særlig hoteller og restauranter, og det vi kan kalle luksuskonsum. I tillegg kommer deler av eksportrettet industri, sier Anti Nilsen.
– Hva slags konsekvenser får det for juristene?
– Vel, advokatene vil i alle fall få nok å gjøre nå, blant annet med nedbemanninger. Men advokater i de bransjene der aktivitetsnivået skal noe, får nok mindre å gjøre. Generelt er ikke advokatbransjen den bransjen som er mest konjunkturfølsom, forteller han.
– Og generelt kan man si at høytutdannede er beskyttet i nedgangstider.
– Hva med jurister som arbeider i det offentlige?
– For jurister i det offentlige kan man forvente at statlig sektor kan forbli stabil, eller til og med vokse, hvis det blir ført en motkonjunkturpolitikk.
Når det gjelder lønnsoppgjørene de nærmeste årene vil den reduserte veksten få betydning, sier han.
– Det påvirker ikke direkte de lokale lønnsoppgjørene i år, i og med rammene for disse allerede er lagt, men et lønnsoppgjøret som det de ansatte fikk i våres, blir det lenge til vi ser igjen.
Per M. Ristvedt
Advokat og Managing Partner i Wikborg Rein og medlem av hovedstyret i Advokatforeningen
Ristvedt merker at prosesser har stoppet opp.
– De umiddelbare erfaringene er at noen pågående store corporate transaksjoner er stoppet eller satt på vent på grunn av nedtur på børsene, samt vanskeligheter med kreditt. Hvordan effekten blir etter hvert avhenger av om finanskrisen bringes under kontroll og om tiltakspakken virker. Samt om det kommer en realøkonomikrise i kjølevannet av krisen, hvilket igjen kan skape pessimisme og redusere aktivitet i næringslivet. Skulle det skje, kan det nødvendiggjøre endringer i advokatnæringen, sier Ristvedt.
Han peker på at veksten har vært stor de siste årene.
– En må se det i perspektiv av at advokatfirmaene har hatt flere år med gode tider og sterk vekst, og noen magre år er ikke katastrofe.
Tradisjonelt er likevel ikke advokatmarkedet veldig utsatt for økonomiske kriser.
– Slike situasjoner fører mer til dreining i typen oppdrag enn stor nedgang i oppdragsmengden. Det blir færre børsnoteringer og emisjoner, mer restrukturering og trolig flere tvister, sier han.
– Svekker markedet seg, vil vi trolig se færre ansettelser og raskere utfasinger av de som ikke fungerer optimalt. Vi vil også se lavere lønnsvekst.
Ristvedt tror at de som jobber med konkurser kan oppleve vekst.
– Den enes død, er som kjent den annens brød. Men det er lite realistisk å si at advokatmarkedet vil være uberørt av det som har skjedd. Personlig tror jeg krisen vi ser nå er meget alvorlig, men vi får håpe det beste, sier advokaten.
Hans Kure
Kontorsjef i arbeids- og velferdsforvaltningen NAV
Ledigheten vil gå opp, men fra et rekordlavt nivå, sier Hans Kure.
– Det er ennå tidlig å spå for mye, men jeg tror ikke jurister vil være de hardest rammede. Vi har ingen finmaskede prognoser for juristene, men hva krisen vil få av konsekvenser for juristjobber, kommer an på hvor de arbeider. Jurister jobber jo i både i offentlig og privat i sektor. Mange jobber for seg selv, i små firmaer. De i privat sektor vil merke effekten av finanskrisen mest. I offentlig sektor regner vi med at nedgangen ikke blir så sterk, i alle fall ikke i statlig sektor. Det blir mulig noe mer preget av det i kommunene, det er avhengig av kommuneøkonomien, sier Kure.
Han sier at finanskrisen fortsatt er en finanskrise i Norge, og ennå ingen krise i makroøkonomien.
– Vår forrige prognose er fra september, den neste kommer i desember. Tallene i år pekte, allerede før finanskrisen, på en viss økning i arbeidsledigheten til neste år.
Det var fram til september i år, utlyst 1425 stillinger for jurister. Det er en nedgang på 5 prosent i forhold til samme periode i fjor.
– Likevel må en huske på at det har vært noen år med usedvanlig høy etterspørsel etter arbeidskraft. Når Statistisk sentralbyrå forventer høyere ledighet til neste år, er det likevel lavere ledighet enn i nedgangen i 2001-2003 og nedgangen på tidlig 1990-tall, sier Kure.
Men han sier utviklingen denne gangen er mer usikker enn tidligere konjunkturtilbakeslag.
– Det er fordi den er preget av en samtidig rammende finanskrise, og Norge har aldri vært så knyttet til en internasjonal finanskrise som nå. Det er også usikkert hvor omfattende finanskrisen vil bli, og om og hvordan den vil slå inn på arbeidsmarkedet.
Ved utgangen av september var det kun 59 jurister i Norge registrert i NAV uten arbeid.
Eilev Jansen
Forsker ved Statistisk sentralbyrå SSB
Jansen sier at jurister som gruppe, ikke er de som vil merke krisen mest.
– Privat sektor vil merke finanskrisen raskest og først, og kanskje begrenses virkningene til den. Det foreslåtte statsbudsjettet innebærer planer om å kompensere for bortfallet av etterspørsel rettet mot bygg- og anleggssektoren, som er den første som vil merke en nedgang. En internasjonal konjunkturnedgang som den vi nå ser for oss, vil medføre redusert eksport og lavere produksjon i deler av denne industrien. Dernest kan vi få redusert vekst i den innenlandske etterspørselen generelt, via redusert inntektsvekst, sier han
Jansen peker på at jurister ikke er tungt inne i noen av de involverte sektorene.
– Offentlig sektor rammes ikke av nedgangen og behovet for advokattjenester er trolig nokså uavhengig av konjunkturene. Det kan faktisk bli mye å gjøre for advokater i en nedgangstid.
Men noen kan likevel rammes.
– Det gjelder jurister som er ansatt innenfor finanssektoren, der det allerede er varslet redusert aktivitet og nedmanning. Der er det nok noen som nå må se seg om etter andre typer jobber.
Myndighetene i andre land forsøker nå å forhindre at hele det internasjonale finanssystemet bryter sammen.
– I første omgang er hovedoppgaven for oss her i Norge å begrense skadevirkningene for norske banker og norsk økonomi av denne internasjonale finanskrisen. Men vi vet mer innen utgangen av året. I de prognosene SSB la fram 13. oktober, er det forutsatt at finanskrisen lar seg løse, og at bankene fungerer tilnærmet som normalt neste årene.
– I prognosene ser vi for oss en konjunkturnedgang som varer i tre år og at vendepunktet til ny oppgang først kommer mot slutten av 2011. Om finanskrisen blir dypere og mer langvarig enn antatt, kan virkningene bli større for norsk økonomi, sier Jansen.