Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Thomas Haugersveen
Advokatfirmaet Schjødt har innledet et samarbeid med revisjonsselskapet Ernst & Young for å ta store og små granskingsoppdrag framover, forteller advokat Espen Skjerven i Schjødt. Han er leder av advokatfirmaets nye granskingsgruppe.
– Vi kan med juridisk spisskompetanse styrke kvaliteten og objektiviteten i en granskingsprosess. Samarbeidet med Ernst & Young er av både faglig og praktisk karakter, og det er en styrke for alle parter. Men det kan etter omstendigheter bli aktuelt å samarbeide med andre aktører utpekt av oppdragsgiveren, eller av andre grunner som for eksempel habilitet og interessekonflikter, sier Espen Skjerven til Juristkontakt.
Skjerven og advokatkollegene Cato Schiøtz, Arild Dommersnes, Birgitte Stenberg Larsen, Christine Ulrichsen og Silje Svanes Jensen utgjør granskingsgruppen.
Som er bredt sammensatt: Skjerven har tidligere bakgrunn fra Økokrim og Kripos, Dommersnes har mange års erfaring som statsadvokat, bl.a. fra Nokas-saken. Stenberg Larsen, som også er utdannet økonom, er spesialisert i arbeidsrett. Ulrichsen har bakgrunn fra Datatilsynet og Finanstilsynet og er spesialist på personvern og arbeidsrett. Svanes Jensen har lang erfaring fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Cato Schiøtz har lang forsvarererfaring, ikke minst i økokrim-saker. Han er også formann i Advokatforeningens utvalg for private granskinger og har deltatt i granskinger i mange sammenhenger.
– Jeg har både sittet i granskingskommisjoner og representert klienter som har blitt gransket. Vi har opparbeidet kompetanse på dette feltet og har derfor samlet en gruppe for å trekke veksler på dette, sier Schiøtz.
– Er dette et vekstområde?
– Ja, oppdragsmengden er økende og det har nok skjedd en profesjonalisering. Vi ønsker å dekke hele området av granskinger. Det er de store revisjonsselskapene som dominerer dette i dag, vi skal jo også samarbeide med et av dem for å bidra med vår kompetanse.
Espen Skjerven peker på at gransking både materielt og prosessuelt berører en rekke rettsområder.
– Granskingsgruppen vil være førstelinjen i firmaet med særlige forutsetninger til å håndtere prosessen. Bemanningen av et oppdrag vil bero på sakens karakter og hvilken kompetanse som vil kreves. Derfor er det en styrke at vi er et stort advokatfirma med kompetanse innen alle forretningsområder. Resultatet av en gransking kan også være at det blir behov for særlig tvistekompetanse eller straffeprosessuell erfaring. Schjødts velrenommerte prosedyremiljø står særlig sterkt til å håndtere også dette, mener han.
Gruppen legger vekt på at de skal bidra i kraft av advokatrollen.
– Vi er et advokatfirma og har vårt etiske regelverk som advokater. Vi fokuserer først og fremst på de rettslige sidene ved granskinger, både i prosessen og det som skjer i etterkant. Det er normalt våre samarbeidspartnere som praktisk sett innhenter informasjonen og forestår analysen. Vår rolle under prosessen vil først og fremst omfatte juridisk rådgivning og tvistehåndtering for at prosessen blir god og forsvarlig. Basert på det som blir kartlagt, gir vi rettslige vurderinger og anbefalinger om eventuelle tiltak som nedfelles i en rapport, sier Skjerven.
– Poenget er at vi kan skreddersy en gransking i samarbeid med oppdragsgiveren og en samarbeidspartner. Vi kan involveres fra prosessens begynnelse, underveis eller etterpå. God planlegging viser seg å være sentralt for at undersøkelsene skal oppfylle sitt formål, og her vil vår juridiske kompetanse tidlig i prosessen gi riktig og forsvarlig retning på undersøkelsene, sier han.
En gransking består av flere faser, blant annet en innsamlingsfase og en vurderingsfase.
– I løpet av innsamlingsfasen er det viktig å følge både arbeidsrettslige og personvernrettslige regler, ikke bare for å sørge for at innsamlingen av opplysningene skjer på en lovlig måte, men også for å øke de ansattes tillit til prosessen, sier Birgitte Stenberg Larsen.
– Hva legger dere i at en gransking skal være uavhengig?
– Da skal det ikke være direkte bindinger mellom bestiller og oppdragsgiver, de som gransker skal ha nødvendig ekspertise og være habile, sier Cato Schiøtz.
Gransking reiser flere rettssikkerhetsmessige spørsmål, og utvalg i Advokatforeningen har sett på rettssikkerheten ved granskinger. Utvalget har vært ledet av Cato Schiøtz og har laget retningslinjer for medlemmer av Advokatforeningen.
– Dette er normgivende regler uten sanksjoner, sier han.
I en kronikk i Juristkontakt etterlyser Christine Ulrichsen og Espen Skjerven en bedre lovregulering av granskinger - dersom dagens lovforslag blir vedtatt, vil loven bare få betydning for et fåtall av de granskinger som gjennomføres i praksis, skriver de to, og stiller spørsmål ved om departementet bør utvide lovens virkeområde.
”I dag må granskere og involverte operere i et fragmentarisk og sterkt skjønnsmessig juridisk landskap. Dette kan fortsette som før. Alternativt kan Justisdepartementet bidra til et utredningsarbeid om gransking i et større perspektiv, og avklare om eksisterende regelverk bør endres”, skriver de i kronikken.
– Gjennomføring av granskinger har nok blitt bedre, men historisk har det skjedd overtramp ved granskinger. Det har foregått veldig tøffe avhør og ingen kontradiksjon, sier Cato Schiøtz.
– Granskinger er retoraktive. Vi kan også bidra med forebyggende rådgivning, for eksempel i forbindelse med utarbeiding av etiske retningslinjer. Det er også en økende bevissthet fra virksomheters side om ansvar for samfunn og menneskerettigheter. Dette er også områder vi kan bidra på, sier Skjerven.