Proft prissamarbeid

– Kartellvirksomhet, skjult prissamarbeid, er vanskeligere å oppdage. Aktørene er blitt mer og mer profesjonelle på slikt, sier Thea Susanne Skaug, juridisk direktør i Konkurransetilsynet.


Av Henrik Pryser Libell

Konkurransetilsynet har forsterket etterforskningsdelen av sitt arbeid. Blant annet er Eirik Stolt-Nielsen fra statsadvokaten i Hordaland ansatt og har startet internopplæring av tilsynsjuristene på etterforskning. Samarbeidet med Økokrim er tett.

– Kartellvirksomhet er den mest alvorlige formen for brudd på konkurranseloven. Derfor er Konkurransetilsynet blitt gitt forholdsvis vide hjemler til å kunne etterforske denne typen saker, sier Thea Susanne Skaug, juridisk direktør i Konkurransetilsynet til Juristkontakt.

Tilsynet kan blant annet foreta "razziaer" - altså bevissikring - i private foretak og private hjem, og foreta forklaringsopptak på stedet.

– Vi tar speilkopier av harddisker og samler sammen saksmapper. Men bevisene på kartell er ofte fragmentariske og sammensatte. Jobben i retten er ofte å sannsynliggjøre at det har skjedd en lovovertredelse, sier Skaug.

Hun mener det er viktig at ikke næringslivet eller myndighetene tar lettere på både fusjonskontroll og kartellvirksomhet i finanskrisetider.

– Dette er ikke en langsiktig situasjon, og det endrer ikke behovet for velfungerende konkurranse i markedene, heller tvert i mot. For oss er det ”business as usual”, også i finanskrisen.

Hun sier dette ikke endres av at EU-kommisjonen og EU-domstolen har gjort store unntak og godkjent konkurransevridende krisepakker EU-statene gir til nasjonale bankvesen.

– Dette er ikke Konkurransetilsynets bord. Mens EU og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) steller med statstøtte, er ikke vi tillagt den samme funksjonen, sier Skaug.

– Den eneste endringen tilsynet gjør på grunn av krisen, er at vi har gitt flere unntak fra gjennomføringsforbudet enn ellers. Konkurransetilsynet har i flere saker behandlet anmodning om unntak raskt på grunn av foretakenes økonomiske situasjon, sier hun.

Gjennomføringsforbudet er en del av den reviderte konkurranseloven. Fra 1. juli i fjor har det vært forbudt å gjennomføre fusjoner og oppkjøp som er meldepliktige etter konkurranseloven, før Konkurransetilsynet har behandlet saken.

– Vi vil også kunne se flere saker der det såkalte ”failing firm”-forsvaret påberopes. I korte trekk innebærer det at Konkurransetilsynet godkjenner fusjoner og oppkjøp som de i utgangspunktet ville ha grepet inn mot fordi dette er et bedre samfunnsøkonomisk alternativ enn at selskapet går konkurs, sier Skaug.

– Hvilke markeder i Norge har minst konkurranse?

– Det er vanskelig å si, men det er klart at vi holder et spesielt godt øye med bransjer der noen firmaer har dominerende posisjoner. Det er typisk slike markeder der det før i tiden fantes en stor og dominerende monopolist, slik som i meieribransjen og i telesektoren. Vi holder også spesielt øye med bransjer med mye anbud også, som for eksempel bygg- og anleggsbransjen, sier hun.

Anbud, særlig på store summer, er en - for anbudsgiverne - "enklere" arena å samarbeide om pris på enn mange andre markedsmekanismer.

Det arbeider 42 jurister i Konkurransetilsynet. Les mer om hvordan det er å være jurist i Konkurransetilsynet i intervjuet med Thea Susanne Skaug i papirutgaven av Juristkontakt (4/09)

 

 


 


13.05.09

Si din mening her!
  
  
CAPTCHA code image
Speak the codeChange the code
 
Tast inn koden over
Papirutgaven Les papirutgaven
Les siste papirutgave av JURIST kontakt